Kan ha funnet løsning på Earheart-mysteriet
2. juli 1937 forsvant flypioneren Amelia Earhart over Stillehavet. Nå tror forskerne de har identifisert en del av flyet.
Amelia Earheart var en amerikansk flyger og kvinnesakskvinne.
I mai 1932 ble hun første kvinne som fløy alene over Atlanterhavet (Harbour Grace, Newfoundland–Londonderry, Nord-Irland, på 14 timer og 56 minutter).
Ferden ble utført med et fly av typen Lockheed Vega, som også ble benyttet da hun 11.–12. januar 1935 gjennomførte første soloflygning av en kvinne fra Hawaii til det amerikanske fastland (Honolulu–Oakland på 18 timer og 16 minutter).
Amelia Earhart forsvant i Stillehavet 2. juli 1937 på flytur rundt Jorden.
En aluminiumsplate funnet på den vesle stillehavsøya Nikumaroro i 1991 kan være det første håndfaste bevis på hva som egentlig skjedde med den amerikanske flypioneren Amerlia Earheart.
Under sitt forsøk på å fly jorden rundt, forsvant 39 år gamle Earhart og navigatør Fred Noonan på vei fra Papua Ny Guinea til Howard Island i Stillehavet den 2. juli 1937.
En storstilt leteaksjon fra den amerikanske kystvakten og marinen ble raskt satt i gang. Men letingen var resultatløs. Ingen rester ble funnet av den sølvgrå Lockheed Electra-maskinen. Og de to personene om bord var som sunket i jorden eller vannet.
Etter 16 dager ble leteaksjonen avblåst.
Earheart-mysteriet har siden ofte blitt omtalt som verdens mest berømte forsvinning.
Nå kan mysteriet endelig ha fått sin løsning.
Les også: Amelia Earhart skal fly jorden rundt
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAluminiumsplate
Den slitte aluminiumsplaten som ble funnet i 1991 er ifølge forskere fra Den Internasjonale foreningen for berging av historiske flymaskiner (TIGHAR) identisk med en metallplate som ble montert på Lockheed Electra-flymaskinen under Earhearts åtte dagers stopp i Miami for 77 år siden. Det skriver TIGHAR i en pressemelding , blant annet gjengitt på Discovery.com.
Miami var den fjerde byen som fikk besøk av flypioneren i hennes forsøk på å fly jorden rundt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMetallstykket ble montert for å erstatte en navigasjonsvindu på flyet.
Et arkivfoto tatt den 1. juni 1937 i Puerto Rico, viser flyet med en skinnende metalldel hvor vinduet tidligere hadde vært. Det er altså denne delen forskerne nå mener å ha identifisert.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er første gang vi finner en gjenstand på Nikumaroro som har en direkte forbindelse med Amelia Earheart, sier leder i TIGHAR, Ric Gillespie, i pressemeldingen.
Les også: Clinton støtter søk etter sin heltinne Amelia Earhart
I flere år har Gillespie og TIGHAR gjennomført ekspedisjoner til stillehavsøya Nikumaroro i Kiribati for å finne bevis for at det var her den amerikanske flypioneren styrtet noen timer etter avgang fra byen Lae i Papua Ny Guinea i 1937.
Levde som Robinson Crusoe
I et tidligere intervju med ABC Nyheter fortalte Ric Gillespie at teorien de jobber ut fra er basert på historiske fakta.
Øya Nikumaroro, som på Earharts tid hadde navnet Gardner Island, lå i ruta Earhart hevdet at hun fulgte i sin siste radiomelding til den amerikanske kystvakta like før hun forsvant.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Nesten ett hundre troverdige nødsignaler fra det savnede flyet ble registrert inntil fem dager etter at flyet forsvant. Flyprodusenten Lockheed bekreftet at disse signalene bare kunne sendes ut dersom flyet befant seg på land, forteller Gillespie, som tror flyet til Earhart krasjet i et rev ved Nikumaroro, og at Earhart og Noonan deretter ble skylt i land og en tid levde et Robinson Crusoe-liv på den fire kvadratkilometer store stillehavsøya.
Artikkelen fortsetter under annonsenI 2006 ga Ric Gillespie ut boka «Finding Amelia - The True Story of the Earhart Disappearance» hvor han tar opp sine teorier.
Ifølge Gillespie har de også funnet en gammel leirplass på Nikumaroro hvor det også fantes spor av personlige gjenstander.
– Alt tyder på at dette er et gammelt leirsted hvor en amerikansk dame en gang har vært. Og det var definitivt før koloniseringen av øya fant sted på slutten av 1938, sa Gillespie til ABC Nyheter i 2009.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da det amerikanske flyvåpenet fløy over øya en uke etter forsvinningen, rapportertede en av flygerne å ha sett «tydelige tegn på nylig bosetning».
Flygeren fikk inntrykk av at innfødte hadde høstet kokosnøtter, mens øya i virkeligheten hadde vært ubebodd siden 1892. Dermed ble det heller ikke satt i land letemannskap.
Siden da har det manglet beviser for at noen av gjenstandene som ble funnet på øya virkelig tilhørte det amerikanske flyveresset.
Dette mener Gillespie at de har funnet nå.
Fortsetter letingen etter DNA
TIGHAR håper også at de en gang skal klare å finne DNA som beviser at Amelia Earhart endte sine dager på øya.
– Da vi var der i 2007 trodde vi at vi var nødt til å finne menneskelige levninger for å kunne utskille DNA. Det fant vi ikke. Men vi fant en flaske handlotion fra 1930-tallet, et glidelås, restene av et speil samt noen andre effekter. DNA kan finnes på slike gjenstander så lenge de forblir uberørt i innsamlingsprosessen. Det ble de dessverre i 2007, forteller Gillespie.
Artikkelen fortsetter under annonsenRic Gillespie fortalte til ABC Nyheter i 2009 at da britene satte folk på øya i 1940, ble det funnet beinrester ved leirplassen.
Beinrestene er nå forsvunnet, men skal ha vært av en hvit kvinne med nordeuropeisk bakgrunn.
I tillegg fant de døde fugler, døde skilpadder, restene av en herresko, en del av en damesko, en oppbevaringsboks til en sekstant - i tillegg til flere andre gjenstander.
– Ben og gjenstander ble sendt til Fiji hvor de feilaktig ble antatt å stamme fra en mann. Dermed stoppet ytterlige undersøkelser, og både ben og gjenstander forsvant.
Les også: Kunsthistorisk mysterium løst
Viktig pioner
Over 70 år etter sin død, regnes Amelia Earhart fortsatt som en av verdens viktigste pionerer innen både luftfart og kvinnekamp. Og i hjemlandet USA er Earhart både berømt og avholdt.
– Amelia Earhart er en inspirasjon for alle amerikanere, særlig for kvinner, som ofte må kjempe mot sosiale konvensjoner og stereotyper for å få oppfylt sine drømmer, mener Ric Gillespie.