Samiske skjelett ligger samlet i hemmelige skap

Artikkelen fortsetter under annonsen

De samiske skjelettene får spesialbehandling. Ikke bare holdes de adskilt fra 8000 andre hodeskaller og bein, de ligger også tildekket i hemmelige skap.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
De schreinerske samlinger

Samlingen inneholder om lag 8500 anonyme skjelett fra steinalderen av og fremover. Den ligger nå i to kjelleretasjer ved Medisinsk fakultet på Gaustad i Oslo.

Den er oppkalt etter anatomiprofessor Kristian Emil Schreiner (1874-1957) som var bestyrer ved Anatomisk institutt inntil 1945.

Under krigen satt han fengslet på Grini.

Det meste av materialet i samlingen er fra ulike utgravninger i Norge, men hodeskaller fra andre verdensdeler er også representert.

Det samiske materialet er adskilt fra alle andre og ligger i en egen avdeling.

I mellomkrigstiden ble det bedrevet raseforskning basert på skjelettmaterialet. Særlig kjent er inndelingen av mennesker i «kort- og langskaller».

Professor emeritus Per Holck er daglig leder av samlingen. Han har blant annet skrevet boken «Den fysiske antropologi i Norge».

Mellom 500 og 1000 samiske skjelett og hodeskaller diskrimineres ved Universitetet i Oslo (UiO).

De er fysisk skilt fra om lag 8000 andre skjelett og hodeskaller fra hele verden, og plassert bak svart plast i separate skap.

Mens alle andre skjelett og hodeskaller ligger med etiketter og på utstilling bak glassdører, er de samiske ikke en gang synlige for besøkende.

– Samlingen er stengt for allmenheten. Den er sperret, sier Per Holck som er daglig leder av De Schreinerske Saminger, en del av Institutt for medisinske basalfag ved UiO.

– Vi har tatt ut det samiske materialet og samlet det i en egen avdeling, sier Holck.

– Man kan ikke se på en skalle om den er samisk eller ikke. At skjeletter er funnet i Finnmark betyr ikke automatisk at de er samiske. Vi antar likevel at et sted mellom 500 og 1000 skjelettfunn er samiske, sier professor Holck.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stengte dører

Det er hos ham skjelettene oppbevares. Særbehandlingen av de samiske skjelettene er så touchy at instituttledelsen nekter ABC Nyheter å ta bilde av de tildekkede skapdørene.

Bak det svarte plastforhenget ligger også hodeskaller og annet etter 21 skjelett som ble bortført fra Pasvikdalen i 1959, en historie ABC Nyheter fortalte søndag.

Det er en spesialavtale mellom Universitetet og Sametinget fra 1999 som legger grunnen for ordningen.

Instituttledelsen tolker avtalen med Sametinget dit hen at ikke bare skal skjeletter, men også skapene de ligger i skal skjules.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«...det gis ikke adgang til opptak av bilder av levninger i samlingene eller skap der disse oppbevares, enten skapene har glassdører eller er blendet», skriver Jan G. Bjålie som leder Institutt for medisinske basalfag, i en epost til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Ved at du har fått adgang til samlingen og har blitt gitt en omvisning håper vi at du kan skildre med ord det du mener har nyhetsinteresse», sier han.

Sametinget vil ikke gå inn i saken. De viser til at «dette en avgjørelse som er tatt av UiO, etter tolking av retningslinjene».

I retningslinjene omtales ikke fotografering av skap.

ABC Nyheter har klaget på instituttledelsens avslag på forespørselen om å fotografere skapene. Noe svar fra Medisinsk fakultet er ennå ikke mottatt.

Sametinget godkjenner

Ordningen praktiseres også slik at det er Sametinget som avgjør hvem som eventuelt kan få tilgang til materialet i de tildekkede skapene.

Og Sametinget kan også stille opp kriterier for forskerne:

– I øyeblikket forskes det ikke på samisk materiale. Vi er avhengig av godkjenning fra Sametinget. Det er Sametinget som så og si bestyrer det samiske skjelettmaterialet og all forskning som skal utføres på det må godkjennes skriftlig av Sametinget på forhånd, sier professor Holck.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Er noen politiske instanser involvert for forskning på det øvrige materialet?

– Nei. Vi får si at det er litt spesielt at et politisk organ som Sametinget jo er, har myndighet til å styre forskningen, sier Holck som også viser til at det finnes et eget utvalg som gir etiske råd om forskning på det materiale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Holck viser til «et par tilfeller» hvor forskning på det samiske materialet har blitt stanset.

– Sametinget har vendt tommelen ned for utenlandske forskere som kanskje ikke kjenner samisk kulturhistorie så godt som de burde.

Les også: Krangler om skjebnen til 21 bortførte skjeletter

Da skjelettene fra Gravholmen i Pasvikdalen - som nå kreves utlevert og gjenbegravd - ble gravd ut på slutten av 50-tallet, fulgte det med en egen fotograf.

Hans A. Brandt var hyret inn av Tromsø museum til å dokumentere utgravningen av den skoltesamiske kirkegården.

Etter utgravningene lagde han en film. Se utdrag av den her: