Cecilie lekte katt-og-mus med Den røde hær

KIRKENES/ SØR-VARANGER (ABC NYHETER): Da Cecilie Hansen (44) vokste opp på 70- og 80-tallet, brukte hun å teste overvåkenheten hos de sovjetiske grensetroppene.

Ordføreren i den eneste norske kommunen med grense til Russland, vokste opp på et småbruk ved elva som var grense mellom NATO-Norge og den sovjetisk styrte Warzawapakten.

– Det var skummelt og spennende!, sier Hansen og smiler nostalgisk.

Til ABC Nyheter forteller hun hvordan barna lekte katt-og-mus med sovjetiske soldater med skarpladde våpen på systemgrensen mellom kapitalisme og sovjetisk sosialisme:

– På vinteren hadde vi en sport hvor vi krøp ut på isen. Det brukte å komme russiske lyskastere som begynte å sveive når de så aktivitet mot grensen, og da handlet det om å ligge helt, helt stille når lyskasterne kom.

I dag er det den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov som krysser over elva, trass i de kalde vindene som blåser på grunn av Ukraina-krisen.

– Våre befriere

Denne helgen hylles den georgiske Josef Stalin og hans sovjet-tropper for innsatsen i Finnmark for 70 år siden, under storstilt jubileumsfeiring i Finnmark.

– Den Røde Hær kom fort, de var mange og de drev tyskerne ut av Finnmark. De var våre befriere. Millioner av sovjetiske soldater mistet livet under krigen mot nazistene. De har gjort enorme ofre, sier 44-åringen.

Cecvilie Hansen mener man har stor grunn til takknemlighet.

– Sovjetstyrkene ble igjen i nesten ett år. I en tid da tyskerne hadde brent ned hele Finnmark, opprettet de feltsykehus her, som også reddet mange norske liv, sier Cecilie Hansen.

Saken fortsetter under bildetRussiske soldater møter nordmennene som hadde søkt tilflukt i Bjørnevatn gruver i Kirkenes. Foto: NTB scanpix.

Les også: Nordmenn vet for lite om Finnmarks tragedie

Russland får takk fra Høyre-minister

En soldat fra Den røde arme holder en norsk gutt på armen i Øst-Finnmark i oktober 1944. Foto: NTB scanpix.

Fra september 1944 til februar 1945 brukte de nazistiske troppene den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms.

Bygninger og annet ble satt i fyr og ødelagt øst for Lyngen. Nær 60.000 sivile ble forsøkt tvangsforflyttet, men omkring 25.000 mennesker gjemte seg til sovjet-styrkene hadde frigjort områdene.

Men det har rent mye vann gjennom grensepostene langs Pasvikelva siden den gang Sovjetunionen var alliert med den norske regjeringen i London.

Under jubileumsfeiringen i dag er det er en russisk utenriksminister som tar i mot takk fra en norsk kollega fra partiet Høyre.

Og i Sør-Varanger er det en ordfører fra Senterpartiet som står vert når det skal markeres at Sovjetunionen oppfylte sine avtaler med Norge, Storbritannia og USA.

Les også: Norge får færre ukjente krigshelter

Forbudt å ta bilde over elva

Kort tid etter at nazistene var drevet ut av Finnmark og de første kvadratmeter av norsk jord igjen var frigjort, frøys en kald krig ned kontakten over Pasvikelva.

– Da jeg vokste opp kunne du ikke ta bilde eller vinke mot Russland. Du skulle opptre på en slik måte at du ikke provoserte.

– Det var skummelt og spennende, men vi ante ikke hva som var på andre siden av grensen, sier Cecilie Hansen.

Det gikk lang tid før hun kunne komme over på den andre siden av grenseelva som enkelte steder bare er noen meter bred.

– Å være tenåring og komme over å se hvordan det var, det var et kultursjokk. Det var helt ufattelig, sier hun om besøket i 1984.

Det er samme år som den noe mer moderate sovjetlederen Jurij Andropov dør, og Konstantin Tsjernenko overtar makten i ett års tid. I 1985 overtar Mikhail Gorbatsjov makten og innleder perioden som fører til at den sovjetiske versjonen av sosialismen går dukken.

Russisk harryhandel i Kirkenes

– Dagens ungdom har aldri opplevd stengte grenser, sier Hansen som minner om at grensen først ble jo åpnet i 1996.

I dag kan innbyggerne på begge sider av grensen reise ganske fritt, og det har gitt norsk næringsliv en mulighet som bare kan måle seg med det svenskene opplever langs norskegrensa.

– Vi har en motsatt harry-handel: Vi har en Boris-handel. Russerne kommer hit og handler stort hos oss, sier ordføreren.

– Handelen er stor. Vi har butikker som om vi skulle være 30.000 innbyggere i Kirkenes, mens vi egentlig bare er 10.100. Så detalj- og servicenæringen tjener gode penger på russisk handel.

Les også: Brende og Lavrov skal feire Den Røde Hær sammen

Les om den norske storspionen krigssommeren 1944