Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Denne uken markeres det at sovjetrussiske styrker frigjorde Finnmark og Nord-Troms fra nazistenes okkupasjon for nøyaktig 70 år siden.
Jensen er sterkt kritisk til det han mener har vært liten interesse og satsing på å dokumentere og forske på hva som skjedde under frigjøringen.
– Ingen sentrale historikere har foreløpig kommet med en skikkelig fremstilling av det som skjedde der oppe og omfanget av det, sier han til NTB.
Statsminister Erna Solberg (H) og kong Harald deltar på lørdagens markering i Kirkenes, mens utenriksminister Sergej Lavrov står i spissen for Russlands delegasjon.
Jensen håper markeringen åpner for et større perspektiv i Norge på hva krig, frigjøring og gjenoppbygging innebærer, og på omfanget av katastrofen.
Da okkupasjonssoldatene forlot området, raserte de Finnmark, brente ned alt og tvang titusener til å evakuere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg håper Norge kan ta innover seg hva som egentlig skjedde og bruke det som en basis for kunnskap om hvordan man skal betrakte og behandle kriser i resten av verden, sier han.
Lokale eksperter frykter nordmenn i dag har begrenset kjennskap til frigjøringen.
– Krig er en totalopplevelse, det er menneskeheten på sitt verste. De som har opplevd en krig, blir ikke kvitt de merkene den har satt, uansett hvilken side de har deltatt på, sier Jensen, som selv har opplevd brenning, evakuering og gjenreisning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan forteller også om problemer med å få støtte til spillefilmprosjektet «Lengsel etter nåtid», som skal belyse tragedien som «den brente jords taktikk» var for lokalbefolkningen og nasjonen.
– Tilintetgjørelsen, den ultimate krigen, er å legge alt øde. Det har Norge opplevd. Men det virker på meg som det betyr lite og ingenting i norsk historie, sier Knut Erik Jensen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan sto i 1986 selv bak NRK-serien «Finnmark mellom øst og vest».
Også lokalhistoriker og forfatter Arvid Petterson har sett seg lei på mangelen på dokumentasjon av hva som skjedde i tiden etter oktober 1944.
– Spesielt etter at en norgeshistorie i tolv bind kom ut i 1998, uten å nevne Norges største tragedie siden svartedauden i sin brødtekst. Det var to bilder som skulle illustrere evakuering, men dårlig tekst, sier han til NTB.
– Det opprørte meg, så jeg laget et prosjekt som skulle gå ut på å dokumentere litt mer fra evakueringen, frigjøringen av Finnmark og det som fulgte med brenning av en hel landsdel, forklarer han.
Petterson har dokumentert at over 300 mennesker døde som en direkte følge av tvangsflytting og overvintring.
Avdelingsleder og konservator Nina Planting Mølmann ved Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms viser til at stadig færre tidsvitner kan fortelle om krigen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Skjebnen til en hel landsdel blir bagatellisert når tvangsevakueringen i Finnmark og Nord-Troms i 1944 utelates i den nasjonale krigshistorien, sier hun til NRK.
– Vi kan ikke lenger forutsette at folk kjenner til nedbrenningen, at de kjenner begrepene og har en forestilling om evakueringen. Det er ikke lenger en familiehistorie, nå må folk selv begynne å lete, sier Mølmann.
Torsdag og fredag avholdes en stor historiekonferanse under tittelen «Frigjøringen av Finnmark – 70 år» med deltakere fra både Norge, Russland og Tyskland i Kirkenes.
