Gravfunnet i Amfipolis:– Vi har aldri sett noe lignende

Kasta-gravanlegget ligger nær Amfipolis i Makedonia-regionen nord i Hellas. At det lå noe her har lenge vært kjent, og det ble startet utgravinger i område på 50- og 60-tallet. Utgravningene av selve gravhaugen startet i 2009, og selve inngangen til graven ble lokalisert nå i høst.

Konstantinos Chilidis ved Universitetet i Oslo har med stor interesse fulgt det møysommelige arbeidet mens arkeologer har trengt inn i det over 2000 år gamle monumentet.

– Dette er en makedonsk grav, men denne er et unikum, som vi sier i arkeologien. Vi har aldri sett noe lignende tidligere. Både størrelse, dekorasjonene og antall rom er annerledes enn noen som er funnet tidligere i Hellas, sier Chilidis til ABC Nyheter.

Han jobber ved Universitetet i Oslo, og har en doktorgrad i klassisk arkeologi. Han har særlig fokusert på makedonske graver.

Graven er det største gravmonumentet som har blitt funnet i Hellas noen gang. Gravanlegget ligger inne i en 500 meter lang vegg av kalkstein. Veggen skaper en perfekt sirkel tre meter høy og er dekket med marmor fra øya Thassos.

Aleksander den store

Fordi funnet er så viktig ba myndighetene i regionen om døgnkontinuerlig politivakthold ved utgravningsstedet, og det er også påbegynt en prosess for å få graven i Amfipolis inkludert på FNs verdensarv-liste.

– Vi kjenner cirka 150 makedonske graver, de fleste er i Nord-Hellas, noen ligger andre steder der makedonerne hadde kontroll. Disse gravene har som regel 1-2 rom. Her er det funnet fire rom allerede, samt statuer, sfinkser og utbredt bruk av marmor. Makedonske bygninger og graver bruker vanligvis ikke mye marmor, siden dette måtte importeres, sier Chilidis.

Konstantinos Chilidis er seniorrådgiver ved Universitetet i Oslo. Han har en doktorgrad i klassisk arkeologi, med særlig fokus på gravfunn nord i Hellas. Foto: UiO.

– Lederen av utgravningene, Katerina Peristeri, daterer monumentet til perioden 325-300 f.Kr., og mener hun har mer en nok bevis for dette. Hun virker sikker i sin sak, men vi må vente og se til funnene offentliggjøres, sa Chilidis til ABC Nyheter tidligere i uken.

Les også: Spenningen øker omkring gravfunn i Hellas

Har fortsatt hemmeligheter

Det er uenighet blant fagfolkene om dateringen av funnet. Karyatider, en form for kvinneskulptur som fungerer som en søyle, er funnet i gravkammeret.

Olga Palagia, som leder det arkeologisk institutt ved universitetet i Athen, sier slike skulpturer ikke ble tatt i bruk før det første århundret f.Kr.

Dermed antar hun at gravstedet ikke er makedonsk, men romersk. Palagia foreslår at graven kan inneholde levningene etter romerske generaler som har falt i en strid nær dette stedet, i år 42 f.Kr.

– Det Palagia gjør er å vurdere stilen til statuer på funnstedet til å datere. Dette kan være en usikker form for datering. Per i dag ville jeg kanskje stolt mer på arkeologene på stedet, sier Chilidis.

Tidligere utgravninger av makedonske gravkamre, som ikke har vært plyndret, har avdekket mange gjenstander laget av gull og sølv. Blant annet drikkebegre, vaser, kranser, klesdekorasjon, våpen og smykker. Det er ikke funnet frittstående skulpturer, men noen figurer som var dekorasjon på sofaer eller trebokser, forteller han.

– Nå er de i det tredje kammeret. Det fjerde har de sett, men de har ikke kommet inn enda. I begynnelsen fikk vi mye informasjon om skulpturene, men det har kommet begrenset med informasjon om senere funn. Jeg tror de tre første rommene fungerte som en slags inngang til graven, så det blir veldig spennende å se hva som finnes i rommene innenfor. Det fjerde rommet ligger dypere ned i bakken. Når dette rommet blir stabilisert og jordmassene fjernes kan vi se om graven har blitt plyndret i fortiden eller om den faktisk står urørt, sier Chilidis.
Les også: Enorm, eldgammel grav funnet i Hellas

Mysterium

Arkeologer har vært i gang med utgravninger i graven siden midten av august. Den greske statsministeren Antonis Samaras har kalt funnet «svært viktig».

Det er en rekke teorier om hvem som kan være gravlagt på stedet, fra Aleksander den stores kone Roxane til hans mor Olympias eller en av hans generaler.

En sammenstilling av foto fra deler av gravkomplekset som hittil har blitt utgravd. Foto: Scanpix/AP.

– Arkeologer føler seg ganske sikre på at det ikke er Aleksander den store selv. Noen nevner hans mor, Olympias, eller hans kone Roxane. Det finnes også teorier om at det kan være noen av generalene som har fulgt hans hærtog i Persia. Det er altfor tidlig å snakke om navn, før man egentlig har gått inn og sett på gjenstander og hva de forteller om kjønn, status og så videre, sier Chilidis og fortsetter:

– Det som er sikkert er at den eller de som ligger begravet der, har hatt høy status og politisk makt, for å kunne få en slik bygning oppført.

Les også: Reis til romertiden

– Positivt for faget

Andre har foreslått at det ikke er en grav overhodet, men en kenotaf, et monument over en person som ikke ligger gravlagt på stedet. Dette kan i så fall være Aleksander selv.

Etter at han døde 32 år gammel i Babylon ble Aleksander den store, antikkens store erobrer, trolig begravet i Alexandria, den egyptiske byen han grunnla. Men graven hans har aldri blitt funnet.

– Publikum er veldig opptatt av hvem som er begravet i Amfipolis og at funnet er eksepsjonelt. Jeg vil likevel understreke at funnet uansett er svært viktig for arkeologien som fag. Det har skapt enorm interesse som har påvirket relasjonen mellom arkeologien, publikum og media. Det skaper en ny virkelighet der vi ser en utgravning utfolde seg for øynene våre, nærmest dag for dag, sier Chilidis.

– For at faget skal overleve er det viktig at publikum er interessert i hva arkeologer driver med. Kanskje det også kan føre til økt interesse for denne historiske perioden, sier han til ABC Nyheter.

Aleksanders far

Fredag meldte Discovery om at en gruppe greske forskere nå mener å kunne fastslå at levningene som ble funnet i en grav 160 kilometer unna Kasta-funnet, i byen Vergina, tilhører Aleksander den stores far, Filip 2.

– Graven i Vergina var hovedtema i min doktorgradsavhandling. Jeg er usikker på hva nytt disse forskerne bringer på banen. De fleste forskere i dag mener levningene i Vergina-graven er etter Filip 2, men noen er uenige og mener det kan være Filip 3, Aleksanders halvbror. Dette har vært en diskusjon siden 70-tallet, og man blir nok ikke helt enige nå heller. Det blir interessant å se på de ferskeste studiene, sier Chilidis

Øvrige kilder: AFP, Wikipedia , History.com.