Ny bok om krigsprofitørene som gikk fri

Forfatter Anette H. Storeide presenterer boken «Norske Krigsprofitører – Nazi-Tysklands velvillige medløpere» på forlaget Gyldendal i Oslo mandag. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)
Forfatter Anette H. Storeide presenterer boken «Norske Krigsprofitører – Nazi-Tysklands velvillige medløpere» på forlaget Gyldendal i Oslo mandag. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er påtakelig hvor overfladisk etterforskningen av pengesterke og mektige nordmenn var etter krigen, mener historiker Anette H. Storeide.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vanlige nordmenn som tok arbeid i tyske anlegg fikk straff, mens de som investerte stort i krigsindustrien gikk fri. Jeg synes det er overraskende at de ikke ble dømt, sier Storeide, som er førsteamanuensis i kulturhistorie ved NTNU.

Mandag kom hun med boka «Norske krigsprofitører. Nazi-Tysklands velvillige medløpere» (Gyldendal forlag). Hun stiller spørsmål om hvor grensen går mellom «å holde hjulene i gang» og «utilbørlig bistand til fienden».

– Dette dilemmaet preget norsk næringsliv i okkupasjonsårene og ga grobunn for flere gråsoner, sier Storeide.

Norsk Hydro

Sentralt i boka er Norsk Hydros samarbeid med okkupasjonsmakten. Selskapet ble etterforsket etter krigen, men det ble ikke reist tiltale.

Etter krigen beslagla og beholdt norske myndigheter den tyske andelen av Norsk Hydros aksjer og ble en stor eier i selskapet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man kan jo spørre seg om dette fikk betydning for det rettslige utfallet av etterforskningen mot Norsk Hydro, sier forfatteren.

Tyskernes største satsing i Norge, foruten de militærstrategiske festningsanleggene, var et lettmetallprogram. Gjennom en storstilt utbygging skulle Norge produsere lettmetall som skulle brukes til en kraftig økning i tysk flyproduksjon. Dette var også en mulighet for Norsk Hydro, som frem til da hadde hatt kvelstoff som sitt hovedprodukt.

I 1941 gjennomførte selskapet en stor aksjeutvidelse, som satte de franske eierne på sidelinjen. Norske investorer i det som ble kalt Oslo-konsortiet kjøpte seg opp. Konsortiet besto av store aktører i norske næringsliv, som Orkla, Fearnley & Eger, A.F. Klaveness, Fred. Olsen og Storebrand.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Oslo-konsortiet og Hydro-ledelsen bidro sterkt til å sette Norsk Hydro under tysk kontroll og medvirket bevisst til å sjalte ut de franske aksjonærene, sier Storeide.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beholdt aksjene

Etter krigen ble emisjonen kjent ugyldig.

– Likevel får Oslo-konsortiet beholde aksjene. Det er veldig spesielt. På 1970-tallet solgte de sine aksjer med stor fortjeneste, og ble dermed noen av Norges største krigsprofitører, sier Storeide.

Hun skriver i boken at ikke bare bidro Oslo-konsortiet til å gi emisjonen i Norsk Hydro stor legitimitet, men de bidro også til å legitimere et økonomisk samarbeid med representanter for okkupasjonsmakten.

– Oslo-konsortiet ble ikke tiltalt for økonomisk landssvik. De ble heller ikke fratatt investeringene. Etter krigen representerte de interesser som ble viktige for gjenoppbyggingen av landet, både på grunn av samfunnsposisjoner, men også på grunn av sin næringsvirksomhet, sier Storeide.

Selve lettmetallprogrammet tyskerne satte i gang mislyktes, men for Norge ga det grunnlag for industribygging og økonomisk vekst etter 1945, påpeker forfatteren. Tyskerne etterlot seg detaljerte planer, påbegynte anlegg og nødvendig teknologi.