ADVARER: – EUs tredje energipakke som regjeringen vurderer nå, kan gi en snøballeffekt for hvem som skal styre norsk energipolitikk, mener Marit Arnstad (Sp). Foto: Erlend Aas / NTB scanpix.
Norge på vei inn i EUs tredje energipakke?Marit Arnstad frykter eksplosiv strid med EU om norsk energi
– Olje- og energiministeren har trolig store problemer med norsk tilpasning til EUs nye energipolitikk. Og regjeringen gjør det motsatte av å være åpen i EØS-spørsmål.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette er EUs tredje energipakke:
EU-kommisjonen la den 10. januar 2007 frem en meddelelse om en energipolitikk for Europa (”Udsigterne for det indre gas- og elmarked”).
Dette er en del av EUs strategiske energigjennomgang og inneholder en rekke meddelelser i en ny stor ”energipakke”.
Tiltakene i energipakken søker å bekjempe klimaendringene, sikre EUs forsyningssikkerhet og fremme konkurranseevnen.
Målene for EUs tredje energipakke er:
- Sørge for at målet om elektrisitets- og gassmarkedsliberalisering blir en realitet.
- Forbedre mekanismene for forsyningssikkerhets- og beredskapspolitikken på energiområdet.
- Sikre at kvotehandelssystemet for klimagasser skal forbli et sentralt element også etter 2012.
- Arbeide for at EU blir den mest energieffektive region i verden.
- Det skal bli et klarere skille mellom overføringsdelen av energiselskapene og øvrige deler av virksomhetene for å sikre ikke-diskriminerende tilgang til nettverk.
- Styrke rollen til regulatorene på energimarkedene og harmonisere reglene på nasjonalt nivå mellom landene.
Kilder: Europalov.no og Olje- og energidepartementet
Det sier Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, til ABC Nyheter.
I går kom det fram at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) har som mål å banke gjennom EUs nye og omfattende lovverk for energisektoren, kalt EUs trejde energipakke, i EØS-avtalen innen nyttår.
Men med bare tre måneder igjen til det, har ikke regjeringen sluppet ut ett eneste signal om hva den vil underskrive på i den såkalte EØS-komiteen.
EUs tredje energipakke innskjerper reglene for alle energisektorene for å få markedet til å fungere bedre, og innebærer opprettelsen av en felles myndighet, ACER, som skal stå for den overordnede reguleringen av de el-, gass- og oljemarkedene.
Les: Uvisst hva Norge sier til EUs nye energipolitikk
– Må ikke gi bort myndigheten vår
Nå advarer Marit Arnstad, som selv har vært olje- og energiminister, mot det som kan skje med styringen av norsk energipolitikk:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er sikkert sider ved EUs tredje energipakke som er greie. Men det er én alvorlig problemsak:
– ACER. Det er et nytt tilfelle av overnasjonale myndighetsorganer på områder som er utprega nasjonale, og der vi har stor interesse av å beholde myndigheten på norske hender, sier Arnstad.
Ett av tiltakene i tredje energipakke er opprettelsen av det overordnede organet ACER, som skal stå over de nasjonale myndighetene for regulering av energi.
Hun vedgår at den rødgrønne regjeringen hun var samferdselsminister i, godtok å overføre makt til et overnasjonalt EU-organ, nemlig i luftfarten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Men luftfart har alltid vært internasjonalt. Energi og finans er to områder vi ikke kan avgi myndighet på til et overnasjonalt organ.
– Jeg frykter at det er noe av problemet for Tord Lien, legger hun til.
Les også: - Gi ikke EU lillefingeren!
Artikkelen fortsetter under annonsenSkjer bak lukkede dører
Arnstad er også kritisk til at offentligheten får så lite innsyn i hva som skjer i forhandlingene mellom Norge og EU om energilovverket.
Den rødgrønne regjeringen sendte ut på høring spørsmål om hvordan Norge bør innfri EUs tredje energipakke når det gjelder el-markedet, og varslet samme prosess for gass. Så kom regjeringsskiftet.
Det har ikke blitt noen høring om gass. I januar la Olje- og energidepartementet ut en angivelig høring om noen av punktene i energipakka. Men ingen opplysninger om høringsinstanser eller høringsuttalelser er å finne. Høringen er heller ikke å finne i departementets postjournaler.
– Det europaministeren sa i fjor høst, at de skal føre en mer offensiv og åpen linje i EU- og EØS-spørsmål, framstår som merkverdig når vi ser hvordan de nå forholder seg til energipakken. De gjør det motsatte. Det virker som om prosessen er mer lukket enn noen gang, kommenterer Marit Arnstad.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Og det er helt i det blå hva de kommer fram til av konklusjoner, legger hun til.
Like kinkig for Grunnloven
– ACER har potensial til å bli like kinkig som EUs finanstilsyn. Essensen er at du må bruke Grunnlovens 93 hvis du skal overføre myndighet. Men da må du først lage et topillar-organ der også Norge er med. Blir det et rent EU-organ, er du avskjært fra å overføre myndighet til den type organ, sier Arnstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Siv Jensen: – Vi skal beholde kontrollen med finanstilsynet
– Nå har ikke stortingsflertallet sett Grunnlovens bokstav som et hinder for å overføre makt til EU gjennom EØS-avtalen?
– Nei, du har en tolkning av hva som er lite inngripende. Når det gjelder ACER og Finanstilsyn er det ikke mulig å fortolke seg bort fra det, svarer Arnstad.
Les også: - Stortinget undergraver den norske Grunnloven
Frykter at snøballen ruller
– Jeg frykter at EUs tredje energipakke bare er første skritt på veien mot en altomfattende energiunion i EU. Og en energiunion er et eksplosivt spørsmål for oss! sier Arnstad.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Kommer den på bordet, kan Norge ikke følge etter EU. Avgir vi innflytelse til ACER nå, kan det få snøballeffekt når EU innfører en enda mer overnasjonal energiunion. Det kan bli vanskeligere å stå imot i neste omgang hvis vi begynner å gi etter på energisida nå, framholder hun.
Tidligere har Lien uttrykt uro for virkningen EUs energipakke kan ha på utviklingen av gassbruk i Norge.
Les: Norge og EU til ordkrig mot Russland i WTO
Mot miljø- og eksportinteressene
– Nå får EU en ny ledelse som ønsker seg en energiunion der du skal ha overnasjonal styring av hele energipolitikken, sier Sp-politikeren.
Hun trekker fram påtroppende president i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker og Polens påtroppende president i EUs øverste organ, Det europeiske råd.
– De vil rehabilitere kull, satse på skifergass og ha en solidaritetsmekanisme og enda mer overnasjonal styring enn 3. energipakke, mener Arnstad.
– En energiunion er ikke ønskelig for Norge, verken av miljøhensyn eller ut fra våre interesser som eksportører, mens EU er importører, framholder Marit Arnstad.
