Frp med på støtte til samiske rettigheter:Urfolks-jubel etter vellykket FN-toppmøte

Et vellykket FN-toppmøte.

Det var den sjeldne begivenheten som fant sted i FN-hovedkvarteret i går, i skyggen av klimadebatter og konflikt i Midtøsten.

FNs konferanse om urfolks rettigheter endte da med en enstemmig slutterklæring som ble hyllet med stående applaus ved møteslutt - av representanter for både regjeringer og urfolk.

– Vi er godt fornøyd med sluttdokumentet. Blant annet har statene nå forpliktet seg til å lage konkrete handlingsplaner for hvordan de skal gjennomføre FNs urfolkerklæring fra 2007.

Det sier Sametingets president Aili Keskitalo, som hadde en fremtredende rolle på det globale FN-toppmøtet, til ABC Nyheter.

At det gikk som det gikk, var ingen selvfølge. Så sent som i vår vurderte urfolksgruppene å boikotte hele FN-toppmøtet om urfolk.

Norge må lage ny plan for samer

Keskitalo understreker at Norge mangler en slik handlingsplan for gjennomføring av samiske rettigheter i Norge, og er dermed forpliktet til å lage en.

– Det ble også vedtatt at FN skal opprette et nytt overvåkingsorgan for å se til at urfolkserklæringen blir fulgt, legger hun til på telefon.

– Dette er første gang at urfolk har fått en så sterk rolle på et FN-møte, der det vanlgivis bare er regjeringene som opptrer, sier Keskitalo.

I 2007 vedok FN etter 20 års forhandlinger en erklæring som anerkjenner urfolks selvbestemmelse.

Urfolk verden rundt har vært misfornøyd med den praktiske oppfølgingen, og arrangerte i fjor et stort møte i Alta for å forberede FN-toppmøtet om urfolks rettigheter, WCIP2014, som ble avholdt i går.

Les også: Tror urfolksmøte i Alta kan rippe opp i norsk strid om land

Brende: – Fortsatt mye å lære

– Urfolksspørsmål har fått en sentral plass på FNs dagsorden. Likevel lever mange urfolk fortsatt under svært vanskelige forhold. Diskriminering og marginalisering i det politiske og økonomiske liv er vanlig, og de kommer dårligere ut enn andre grupper på mange levekårsindikatorer, kommenterer utenriksminister Børge Brende til ABC Nyheter.

– Ser du for deg noen praktisk betydning for samer i Norge og urfolk i andre land, av dette FN-toppmøtet om urfolks rettigheter?

– Det er viktig for urfolk i alle land at disse spørsmålene tas opp i FN. Selv om vi på mange måter har kommet langt i Norge, har vi fortsatt mye å lære av erfaringer fra andre, svarer Brende.

– Motsetning til Frp i Norge

– Hva betyr vedtaket av forandringer for samiske rettigheter?

– Det gjenstår å se. Jeg tror at det er mye opp til oss samer sjøl hvordan vi makter å bruke det verktøyet sluttdokumentet forplikter statene til, sier Aili Keskitalo.

– Hvordan har norske myndigheter opptrådt på FN-toppmøtet om urfolk?

– Vi har hatt et godt samarbeid med norske myndigheter her. Det skaper forhåpninger om et stort engasjement fremover fra regjeringens side, svarer sametingspresidenten.

– Er det sammenheng mellom Frps krav om å fjerne samiske særrettigheter og Sametinget på hjemmebane, og det regjeringen står for i FN på urfolkstoppmøtet?

– Min oppfatning er at det er en motsetning mellom regjeringens holdning i FN, og det Frp står for i norsk politikk. Men det som har skjedd her, bekrefter det regjeringen har sagt, at Norges urfolkspolitikk ligger fast, sier Aili Keskitalo.

Les også: Frp vil kutte alle offentlig tilskudd til samiske formål

Les også: Aili Keskitalos tale til FN

Saken fortsetter under bildetPÅ FN-PODIET: Rigoberta Menchu, urfolksheltinnen og nobelprisvinneren fra Guatemala, og sametingspresident Aili Keskitalo holdt hver sin tale til FN-toppmøtet i New York i går. Foto: Fra FNs TV-overføring.