Oppdaget gasskamre 70 år etter krigen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gasskamrene etter dødsleiren Sobibor i Polen er endelig funnet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arkeologer har oppdaget den nøyaktige plasseringen av bygningen som huset gasskammeret i Sobibor, en av dødsleirene som Nazi-Tyskland drev i det okkuperte Polen under andre verdenskrig, skriver The Telegraph.

Utryddelsesleiren ble siden ødelagt av nazistene for å skjule beviser mot regimets forbrytelser.

Det skal ha vært den beryktede SS-lederen Henrich Himmler som selv beordret at leiren skulle ødelegges etter at et vellykket fangeopprør førte til at 300 av fangene klarte å rømme fra leiren, der mer enn 250.000 jøder ble drept mens den fortsatt sto.

Området ble senere beplantet med trær, for å skjule sporene.

Fikk du med deg historien om den siste krigssommeren i ABC Nyheter i sommer? Hvis ikke, les alt om den her.

Les også: Vil offentliggjøre hemmelig arkiv fra Andre verdenskrig

Minnesmerke

– Hele leiren er et stort åsted for forbrytelser, sier Tomasz Kranz, direktør ved det polske museet Majdanek Museum, som nå har fått ansvaret for å få på plass et minnesmerke på stedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter åtte års etterforskning og omfattende søk, har polske og israelske arkeologer endelig klart å avdekke restene av murstein som de mener bygningen med gasskammeret skal ha stått på.

Det antas at så mange som 500 mennesker skal ha blitt gasset i hjel samtidig hver gang nazistene utførte en gassoperasjon i bygget som en gang sto her.

Som kjent fra andre gasskamre fra krigen, skal bygningen ha vært forkledd med baderomsskilt for å vise at det var her fangene skulle dusje. De falske dusjhodene som var festet til taket inneholdt imidlertid gass i stedet for vann.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Den siste sommeren før freden kom til Oslo

Stengt inne

Fangene som ble drept her ble låst inne bak en ståldør utstyrt med kikkehull, så nazistene kunne titte inn for å sikre seg om at alle var døde før de gjorde rommet klart for neste gruppe som skulle gasses ihjel. Det skal ha tatt 20-30 minutter å ta livet av hver gruppe som ble samlet og låst inne i dødskammeret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Disse funnene er alt som er igjen av alle menneskene som ble drept her, forteller en av arkeologene til den tyske avisen Süddeustche Zeitung.

– Basert på funnene vi nå har gjort kan vi finne ut mer om hvordan drapene i leiren ble utført og hva jødene gikk gjennom før de ble drept.

Les også: Ville ikke selge unik bil - fortiden var for grusom

Nærmest umulig å overleve

Muligheten for å overleve for dem som ble sendt til fangeleiren i Sobibor var omtrent ikke til stede. I motsetning til andre konsentrasjonsleirer under krigen, som mer kjente Auschwitz, ble ikke fangene som ble sendt til denne leiren holdt i live for å gi nazistene gratis arbeidskraft. Alle som havnet her ble sendt direkte til gasskamrene.

Likevel var det de første fangene her som måtte jobbe som tvangsarbeidere for å bygge leiren, før de selv ble skutt ned og drept - angivelig i samme øyeblikk som leiren sto ferdig, ifølge The Telegraph.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne leiren ble spesialtilpasset og bygget for å drive ut Holocaust, og det overveldende flertallet av dem som ble drept her var jøder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tåregass fra krigen lekket i Lakselv

Mange klarte å rømme

Men 14. oktober 1943 gjorde fangene i leiren et opprør. De klarte å drepe 11 SS-offiserer, samt en rekke vakter, før de stakk av.

Rundt 300 av de omtrent 600 fangene som befant seg i leiren på dette tidspunktet klarte å rømme, men kun en liten gruppe av dem antas å ha overlevd flukten. Sannsynligvis dreier det seg kun om et sted mellom 50 og 70 av dem.

De øvrige som klarte å stikke av mistet i stedet livet i minefeltene som omringet fangeleiren, eller de ble tatt til fange på ny av nazistene som jaget dem etter opprøret.

Les også: Den norske Gestapo-sjefen trodde på Hitler til det siste