DOBBEL VARME: Så lenge folk i Manndalen er villige til å hugge veden selv, kan de skaffe den helt gratis i sitt eget nabolag. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
I denne bygda får alle gratis ved
Staten sto som eier av Svartskogen frem til 2001, men de 13 siste årene har hele Manndalen nytt godt av den historiske dommen som ga folk tilgang på naturressursene i området.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Svartskogen-saken
- Foregikk mellom staten og grunneierne i bygda Manndalen i Kåfjord kommune i Nord-Troms
- Gjaldt spørsmål om hvem som var eier av et 116 km2 stort utmarksområde øverst i Manndalen.
- Grunneierne hadde anket en dom fra Utmarkskommisjonen av 5. mars 1999. Høyesterett kom enstemmig til at grunneierne i Manndalen hadde ervervet tvisteområdet gjennom kollektiv bruk i alders tid.
- Dommen regnes, sammen med Selbu-saken, å utgjøre et paradigmeskifte i sameretten idet Høyesterett i disse sakene vektlegger samisk bruk, og samiske sedvaner i anvendelsen av norsk rett.
Kilde: Store norske leksikon.
MANNDALEN (ABC Nyheter): Den lille bygda Manndalen i Nord-Troms vant i 2001, etter ti års kamp mot staten, eierrett over ressursene i Svartskogen. Det har blant annet gjort det mulig for alle som bor i bygda å hogge sin egen ved - helt gratis.
Striden har pågått over flere hundre år og har gått i bølgedaler. Den skal ha toppet seg i 1920 da staten forsøkte å kreve inn restskatt hos en mann ved å ta den siste kua hans. Dette førte til opprør i Manndalen.
Dommen i Høyesterett har lagt føringer på senere rettsaker og lovgivning.
Les også: – Norges best bevarte hemmelighet
Seier for samene
Seieren blir sett på som en stor seier for samenes rettigheter. Eierskapet av Svartskogen er i dag bygget på gamle samiske tradisjoner hvor naturressursene skal deles likt.
– Svartskogdommen har rekkevidde langt utover Manndalen og Norges grenser. Det som har skjedd her har styrket samiske rettigheter i det norske rettssystemet, og har vakt oppmerksomhet internasjonalt. En lokal rettighetskamp er blitt et internasjonalt eksempel, sa Ole Henrik Magga, leder i FNs Permanente Forum for urfolkssaker til Nordlys da dommen ble feiret stort i 2004.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet understrekes likevel at Svartskogen tilhører både de samiske og de norske innbyggerne i bygda.
– Høyesterett konkluderte med at ikke bare hadde innbyggerne i Manndalen bruksrett til Svartskogen, de hadde drevet så omfattende bruk av området over så lang tid at det samsvarte med full eiendomsrett, sier førsteamanuensis Gunnar Eriksen ved Universitetet i Tromsø, ifølge universitetets hjemmesider.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Norges best overvåkede fjell
Må bo i bygda
Alle rettigheter til ressursene tilhører Manndalens befolkning og skal kun utnyttes av dem som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Manndalen, heter det i bruksreglene for området.
Her et lite utvalg av reglene som innbyggerne i Manndalen må forholde seg til:
- Det er ikke anledning å hugge mer enn til eget bruk.
- Snauhugging må ikke forekomme. Det må alltid bli stående igjen produktiv skog.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Manndalens befolkning har enerett til småviltjakt.
- Alle som er bosatt i Manndalen, kan fiske uten fiskekort.
- Bygdas befolkning har beiterett til den buskap som kan vinterfores på bruket.
- Det kan bygges hytter lenger oppe i Čáhput til spesielle formål for enkeltgrupper og for fellesskapet. Slike hytter skal kunne brukes av den øvrige befolkningen i bygda i kontrollerte former når det ikke er til hinder for særskilt bruk ved for eksempel sauesanking.
Striden har gått over flere hundre år. Striden hadde gått i bølgedaler og toppet seg i 1920, da staten forsøket å kreve inn restskatt hos en mann i Svartskog ved å ta den siste kua hans. Han kunne like så gjerne drepe kjerringa, ungene og så seg selv for det var umulig å overleve uten denne siste kua. Dette førte til opprør i Manndalen.
Det kollektive eierskapet av Svartskogen i dag modelert på gamle samiske kollektive tradisjoner i forhold til bruksrett; siida.
Dommen i høyesterett har hatt føringer på senere rettsaker og lovgivning, mest kjent er Finnmarksloven.