Bare 5,6 prosent av de som svarte i en fersk kanadisk undersøkelse oppga at de aktivt likte å «trolle» andre nettbrukere. Illustrasjon: Colourbox.com.
Digitale sadister
Ikke alle nettroll er sadister, men sadistene er i flertall blant de som troller på nett, ifølge en fersk studie.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Ikke bare «sinte, unge menn»
Forsker Claire Hardaker ved universitetet i Lancaster studerer aggresjon, manipulasjon og svindel på nett, blant annet adferd som trolling, datamobbing og «grooming».
– I motsetning til adferd som cyberstalking eller datamobbing som rammer enkeltindivider, ofte over et visst tidsrom, har trolling ingen bestemte mål. Med andre ord er troll lykkelige bare de får respons fra noen. Trollet later til å være på jakt etter noe, oppmerksomhet, underholdning, emosjonell eller psykologisk anerkjennelse, og det er uviktig hvem som gir dem det. Selvsagt må vi være forsiktige. Alle er komplekse individer, og det kan være mange personlige, sosiale og historiske årsaker for hvordan de opptrer, skriver Hardaker i en e-post til ABC Nyheter.
Blant elementene ved trolling hun trekker frem er bedrag (for eksempel skjult identitet), manipulering (for eksempel forsøk på å drive noen vekk fra et sosialt medie som Twitter), og i enkelte tilfeller aggresjon (som å true med vold).
– Man kan kanskje se trolling som en barnesykdom, siden den allmenne bruken av internett er et relativt ferskt fenomen. På samme måte som vi så at telefonen ga opphav til telefonterror.
– Hvis vi godtar at trolling er resultat av at folk er i ferd med å etablere rammer og regler innen en ny kommunikasjonsform kan vi håpe på en tid der denne typen adferd blir like sjelden som «anonyme telefonoppringere med tung pust» er i dag. Generelt er det vanskelig å begrense trolling. Det er en adferd som livnærer seg på oppmerksomhet. En løsning, om enn mangelfull, er å sultefore trollene. Det virker imidlertid ikke alltid, da enkelte former for trolling baserer seg på å forbli uoppdaget, som det å gi farlige råd med vilje.
Hardaker tilbakeviser også den stereotype oppfatningen mange har av troll som desillusjonerte, uutdannede menn og tenåringsgutter med sosiale problemer eller personlighetsproblemer.
– Dette er en farlig og feilaktig stereotypi. Det finnes en rekke tilfeller av godt utdannede, eldre, kvinnelige, sosialt veltilpassede mennesker som også velger å trolle. Vi har en rekke moteksempler på trollet som «sint, ung mann». Denne fordommen kan gjøre det vanskeligere å møte utfordringen fra trollenes adferd.
– I motsetning til adferd som cyberstalking eller datamobbing som rammer enkeltindivider, ofte over et visst tidsrom, har trolling ingen bestemte mål. Med andre ord er troll lykkelige bare de får respons fra noen. Trollet later til å være på jakt etter noe, oppmerksomhet, underholdning, emosjonell eller psykologisk anerkjennelse, og det er uviktig hvem som gir dem det. Selvsagt må vi være forsiktige. Alle er komplekse individer, og det kan være mange personlige, sosiale og historiske årsaker for hvordan de opptrer, skriver Hardaker i en e-post til ABC Nyheter.
Blant elementene ved trolling hun trekker frem er bedrag (for eksempel skjult identitet), manipulering (for eksempel forsøk på å drive noen vekk fra et sosialt medie som Twitter), og i enkelte tilfeller aggresjon (som å true med vold).
– Man kan kanskje se trolling som en barnesykdom, siden den allmenne bruken av internett er et relativt ferskt fenomen. På samme måte som vi så at telefonen ga opphav til telefonterror.
– Hvis vi godtar at trolling er resultat av at folk er i ferd med å etablere rammer og regler innen en ny kommunikasjonsform kan vi håpe på en tid der denne typen adferd blir like sjelden som «anonyme telefonoppringere med tung pust» er i dag. Generelt er det vanskelig å begrense trolling. Det er en adferd som livnærer seg på oppmerksomhet. En løsning, om enn mangelfull, er å sultefore trollene. Det virker imidlertid ikke alltid, da enkelte former for trolling baserer seg på å forbli uoppdaget, som det å gi farlige råd med vilje.
Hardaker tilbakeviser også den stereotype oppfatningen mange har av troll som desillusjonerte, uutdannede menn og tenåringsgutter med sosiale problemer eller personlighetsproblemer.
– Dette er en farlig og feilaktig stereotypi. Det finnes en rekke tilfeller av godt utdannede, eldre, kvinnelige, sosialt veltilpassede mennesker som også velger å trolle. Vi har en rekke moteksempler på trollet som «sint, ung mann». Denne fordommen kan gjøre det vanskeligere å møte utfordringen fra trollenes adferd.
Nettdebattanter i Norge
* En av tre nordmenn deltar i politiske debatter på nettet, og disse har omtrent det samme synet på innvandringspolitikk, økonomisk politikk, miljøpolitikk og en rekke andre spørsmål som nordmenn flest.
* Det er en liten overvekt av mannlige debattanter.
* Facebook er det største mediet for nettdebatt.
* En studie gjennomført i 2011 og 2012 viser at nettdebattantene har litt lavere utdanning enn befolkningen ellers, og at en person som er trygdet har 1,4 ganger så høy sannsynlighet for å delta i nettdebatt.
* 92 prosent oppgir at de sjelden eller aldri endrer mening etter en debatt.
Kilde: VG Helg /Institutt for samfunnsforskning/Cappelen Damm
I nett-slang brukes begrepet «troll» om en som sår splid i kommentarfelt ved å starte krangler, drive personsjikane eller poste meldinger på siden av tema.
Kanadiske psykologer la nylig frem en studie av nettrollenes personlighet.
De fant at disse viser tegn på sadisme, psykopati og narsissisme, samt at de var «machiavelliske» i sin hang til å manipulere andre og se bort fra konvensjonell moral.
I studien definerer forskerne trolling på nett som «det å opptre på forledende, ødeleggende eller forstyrrende vis i sosiale sammenhenger på internett», uten noen annen hensikt enn egen tilfredsstillelse.
– Studien forteller at de som er troll på nettet gjør det fordi de liker det. De gjør det aktivt for å plage folk, og de liker å plage folk også utenfor nettet, sier psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren til ABC Nyheter.
Les også: Våge å lytte
Gammelt begrep
På engelsk har begrepet «troll» vært i omløp siden tidlig 80-tall eller før, og stammer fra diskusjonsgrupper på BBSer og UseNet-grupper før web’en kom. Med fremveksten av kommentarfelt i nettaviser, Facebook, YouTube, blogger og lignende har begrepet «nettroll» blitt kjent for mange norske nettbrukere.
– Et nettroll er en person som skriver innlegg for å provosere folk og fremkalle diskusjon, sier rådgiver i Språkrådet Erlend Lønnum til ABC Nyheter.
Nettroll er et forholdsvis nytt ord i norsk sammenheng. Det eldste treffet ved søk i avisdatabasen Retriever er fra 2008 (Bergens Tidende). Ordet er langt mer brukt de siste to årene.
– Jeg hørte først om begrepet troll i nettsammenheng tidlig på 90-tallet, da jeg selv ble beskyldt for å «trolle». Jeg fikk kompliment for «subtil trolling» i en diskusjon, og forstod at uttrykket den gang mer dreide seg om å skrive noe litt sært for å få folk til å tenke. Senere har trolling fått betydningen det har i dag, nemlig å ødelegge diskusjoner med vilje, sier psykolog Lindgren.
Les også: Ytringsfrihet og nettdebatt
Flest sadister
Man finner trollene i enhver sammenheng hvor det er lett å komme til, mener psykologen: overalt fra chattesider til kommentarfelt i aviser. Hovedsakelig opererer trollene der det ikke er noen siling av deltakerne, ifølge Lindgren. Han har selv vært en aktiv nettdebattant siden 1989.
For å komme frem til sine resultater har de kanadiske forskerne spurt nettbrukere om ulike emner, blant annet hvor mye tid de bruker på nett og om de legger igjen kommentarer på nettsteder.
I undersøkelsen ønsket forskerne å sammenligne respondentene med mennesker som passer diagnoser av typen narsissisme, machiavellisme, psykopati og sadisme.
For å se etter slike tendenser ble deltakerne testet med diagnostiske spørreskjemaer.
Disse har blant annet utsagn av typen: «Jeg liker å skade andre fysisk», «jeg liker å vitse på andres bekostning» og «jeg liker å spille skurken i spill og torturere andre roller».
– Tester av denne typen er ikke nok til å stille en diagnose, men gir en pekepinn, sier Lindgren.
Det var sadisme som hadde den tydeligste forbindelsen til trolling blant alle faktorene som ble undersøkt, skriver psykologene fra Universitetet i Manitoba, Universitetet i Winnipeg og Universitetet i British Columbia i en artikkel om studien, som er offentliggjort i tidsskriftet «Personality and Individual Differences».
Her kan du lese artikkelen
Psykologene konkluderer at trolling er en «nettbasert manifestasjon av hverdagssadisme», snarere enn å være et rent nettfenomen.
Les også: – Digital mobbing et økende problem
Artikkelen fortsetter under annonsen
Få troll
Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren. Foto: Privat.
Utgangspunktet for studien var en hypotese om at nettroll ville ha høyere utslag på denne typen negative karakteristikker eller diagnoser. Undersøkelsen ble gjennomført blant kanadiske studenter og tilfeldige brukere av Amazons tjeneste Mechanical Turk.
I den første av de to studiene forskerne gjennomførte oppga kun 5,6 prosent av respondentene at de aktivt likte å trolle andre nettbrukere. Som ventet var personer med de negative karakteristikkene nevnt over overrepresentert blant disse.
I en annen og tilsvarende studie lignet resultatene den første. Man fant en sammenheng mellom sadisme, psykopati og machiavellisme blant respondenter som ga uttrykk for å like trolling.
Les også: Nav-ansatte trakassert på sosiale medier
Sadistenes tumleplass
Særlig sadister skiller seg ut blant trollene. «Sadister vil bare ha det gøy», konkluderer forskerne, «og Internett er deres lekeplass».
– Denne studien skiller mellom psykopater og sadister. Sadister er mennesker som liker å påføre folk skade, mens psykopater i større grad ønsker å påvirke folk. Det man finner er at det er sadistene som er nettroll, sier Lindgren.
– Sadisme er en patologi og i større grad en diagnose. Sadister nyter å påføre andre mennesker ubehag. Psykopater gjør det ikke for moro skyld, de vil ha noe ut av det.
– Hva synes du om konklusjonene i studien?
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Jeg synes det virker riktig. Nettrollene er ekstremt umodne. De som har gjennomført studien har brukt god metode, men kanskje slurvet litt med statistikken. Det de har forsøkt å finne ut av er hva nettrollene får ut av sin adferd. Det er derfor de tar for seg fenomener som machiavellisme (en tendens til å utnytte folk kynisk, journ.anm.), for å se om det er noe formål med adferden deres. Men det finner man altså ikke, sier psykologen.
Les også: Fanger hetser ofre på Facebook
Dum eller slem?
Rådet om å ignorere snarere enn å gå i dialog med nettroll formuleres ofte slik: «Vennligst ikke mat trollene». Illustrasjon: Wikimedia Commons.
Lindgren mener likevel det er viktig å skille mellom bevisste troll og debattanter som troller i vanvare.
– Enkelte benytter for eksempel enhver debatt som anledning til å kritisere den rødgrønne regjeringen, uansett diskusjonens opprinnelige tema. Det handler om at de er dumme, ikke at de er slemme. Noen virker ikke engang å ha fått med seg at det har vært regjeringsskifte. Hvis et ekte troll bringer den rødgrønne regjeringen inn i en diskusjon om noe helt annet er det spesifikt for å ødelegge diskusjonen, sier Lindgren.
– Er det ikke noe positivt med denne adferden, kan det ikke være at slike debattanter har en politisk agenda eller lignende?
– De kan bruke massevis av forsvar, men det finnes ikke noe positivt med dette. De gjør det for å ødelegge. Jeg vil også kalle troll mennesker som ikke tilfører noe meningsfullt til en diskusjon, men diskuterer utelukkende for å se navnet sitt på nettet, som narsissister. De er også med i studiens utvalg. Men narsissister troller ikke for å være slemme, de føler at de får noe igjen for det. Troll som omtalt i denne studien skriver ting for å være slemme. Selv om du kan finne intelligente nettroll som har poeng med det de skriver ødelegger de debatten med vilje, og hvis de ønsket å oppnå noe av verdi kunne de skrevet på andre måter.
– Hva er trollets teknikker?
– Min generelle erfaring er at de mer intelligente nettrollene har en viss sosial teft og skjønner hva folk reagerer på. En ting er at de avsporer diskusjoner, de kommer med personangrep, trekker inn urelaterte fakta og blokkerer diskusjonen ved å skrive ting de vet irriterer.
– Hva kan man gjøre med trolling?
– Det finnes en enkel og effektiv måte å stanse dem på: det er å la være å svare. Problemet er at det er vanskelig å være konsekvent. Når man begynner å la være å svare vil trollene øke postingsfrekvensen sin til de gir opp. Dermed er det lett å tro det ikke virker. Det gjør det, men det tar lang tid.
I tillegg mener Lindgren det kan være effektivt med moderering og å kreve at deltakere i nettdebatter poster under fullt navn.
– Problemet er at de virkelig energiske trollene poster under pseudonymer. Men moderering er effektivt, at innlegg ikke får komme med før de er forhåndsgodkjent og lignende.
Les også: Fengslet troll
– Psykopater farligst
Lindgren ønsker likevel å berolige lesere som blir bekymret av denne artikkelen, og kanskje kjenner noen som sparker vel hardt fra seg på nett.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ekte sadister finnes det veldig få av, og folk kan trolle uten å være sadister. Det finnes forskjellige typer trolling, og det kan være vanskelig å vite motivasjonen for trolling hvis man ikke studerer den over tid. Det er ikke bare sadister som troller, det viser studien, men blant de som troller er det flest sadister.
Artikkelen fortsetter under annonsen– En ting er folk som troller for å oppnå et eller annet. De er ikke sadister. De som troller bare for å ødelegge er sadister. Det er hva studien sier. Og kanskje er det ikke så farlig at de får utløp for sin sadisme på nett. Det er tross alt ikke så mange som kommer til skade.
– Det verste er nettrollene som har mål og mening med det de gjør. Det er dem som er psykopater.
Lindgren advarer også mot uten videre å sette merkelapper på nettdebattanter som raser fra seg.
– For en lekmann kan det være vanskelig å skille mellom en nettdebattant som bare er sint, en person som ikke er så veldig smart, og en sadist. Jeg vil advare mot hobbydiagnostisering.
Kilder: Ars Technica , The Independent , Wikipedia
