Norges første europaminister om sin strategi:Vidar Helgesen: – Vil kjempe hardere for Norge i EU

– EØS-, Schengen- og de 70 andre avtalene vi har med EU, gjør EU-spørsmål til innenrikspolitikk. Politikken for å utnytte avtalene må gjøres på tvers av alle departementer. Og vi må ha en mer aktiv europapolitikk.

Slik forklarer den nyutnevnte statsråden i statsminister Erna Solbergs stab, Vidar Helgesen, at han har fått en posisjon de færreste EU-land har, en egen europaminister.

Han lover at den nye regjeringen vil fremme Norges interesser bedre i Brussel enn forgjengerne Jonas Gahr Støre (Ap) og Espen Barth Eide (Ap).

EUs mann ved Kongens bord?

Skeptikere frykter derimot at Vidar Helgesen vil bringe Norge ut på glattisen overfor EU, når han som Høyres kampanjesjef for å få Norge inn i EU i 1994, er den som skal fronte Norge vis-a-vis vår store nabo.

- Jeg kan ikke løpe fra min CV, men er ikke her for å fremme EUs interesser. Jeg er mer opptatt av at jeg som statsråd er her for å fremme norske interesser, enn i påstander om hva man kan forvente av meg.

Det sier Vidar Helgesen når ABC Nyheter konfronterer ham med hva Klassekampens nyhetsleder Kjell-Erik Kallset skriver: At Helgesen ikke blir Norges mann mot EU, kanskje snarere EUs mann ved kongens bord.

- Jeg har Norges tilknytningsform til EU som grunnlag for det jeg gjør, og vil ikke reise noen debatt om EU-medlemskap, sier Helgesen og legger til:

- Vi skal være tydelige på våre interesser og kjempe for dem. Det var for så vidt også vårt utgangspunkt i EU-medlemskapsdebatten i 1994. «Sikrere fremtid for norske interesser» var Høyres parole da.

Men det første Helgesen vil gjøre når han tirsdag møter EU i det halvårlige EØS-rådsmøtet i Brussel, er å gi etter i striden om ostetoll.

Les: Vidar Helgesen lover EU å senke ostetollen

Slik vil Helgesen gjøre det videre:

Saken fortsetter under bildetEU-tilhengerne møtte opp for å hylle Solberg-regjeringen da den tiltrådte 16. oktober. Vidar Helgesen forteller hvordan Norge vil forholde seg til EU framover. Foto: Thomas Vermes.

- Politikken for å utnytte avtalene må gjøres på tvers av alle departementer. Så jeg har politisk ansvar både for UDs europaarbeid og koordinerings- og pådriveransvar for alle de andre departementene i deres arbeid med EØS-saker, forteller Helgesen.

- Det er et viktig signal at denne posisjonen er lagt til statsministerens kontor, understreker han.

- Jeg vil starte med å sette meg inn i hva de enkelte departementene har å gjøre på deres respektive områder og har nå en runde til hver enkelt av dem for å bli oppdatert. Oversikten vil setter oss i stand til tidlig å ta standpunkt til hva som blir viktig for oss i relasjon til EU, sier Helgesen.

Europaministeren som samtidig er stabssjef, har forskanset seg i Forsvarets ledelsesbygning i Oslo sammen med statsministeren. Helgesens stab for europaspørsmål befinner seg derimot i UD i Vika.

– Politisk prioritering har manglet

Den nye regjeringen har lovet å bli mer aktive i europapolitikken enn det stoltenbergregjeringene har vært.

- Jeg har lyst til å si at det har vært gjort mye godt arbeid på tjenestemanns- og ekspertnivå hittil også. Det som har manglet, er den politiske prioriteringen av EU- og EØS-prosesser fra A til Å, .

- Med hånda på hjertet, syns du Jonas Gahr Støre og deretter Espen Barth Eide førte en dårlig europapolitikk, veldig forskjellig fra det Høyre står for?

- Jeg har ikke lyst til å felle noen dom over forgjengerne, og har heller ikke bodd i Norge de siste åtte årene. Men jeg tror vi har stort potensial for å legge større politisk kraft i EU- og EØS-saker, sier Helgesen og trekker fram ett eksempel på en mulighet den forrige regjeringen ikke utnyttet:

Norge taust om energi

EU har lagt fram en grønnbok om energi- og klimarammeverk mot 2030.

- Norge ble invitert til å komme med innspill, og gjorde det ikke. Jeg mener det er åpenbart at Norge har store interesser på energi- og klimaområdet. Den type prosesser må vi være på. Vi må være tidlig ute, klargjøre norske posisjoner og være klare på våre posisjoner, slår Helgesen fast.

Han er ikke alene om å mene at foregående regjering har forsømt seg i europapolitikken på det området.

Det påpeker miljøstiftelsen Bellona overfor ABC Nyheter. I motsetning til daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) sendte Bellona selv et omfattende høringssvar.

Heller telefonrør enn pisk

En av mulighetene ministre fra utenforlandet Norge har til å møte sine kolleger i EU, er når de blir invitert til uformelle ministermøter. Det har tidligere regjeringer ikke alltid benyttet seg av.

- Ofte vil det være naturlig at fagministrene drar på slike møter, sier Helgesen om det.

- Vil du bruke pisk for å få dem av gårde?

- Pisk inngår ikke min verktøykasse. Vi må være til stede på uformelle ministermøter som vi blir invitert til, for å påvirke saker som kan være viktige for Norge, men ikke minst for å bygge kontakter. Det er viktig når vi senere trenger å løfte telefonrøret, svarer europaministeren.

- Ett uformelt ministermøte i EU gjenstår i år etter vi tiltrådte, for kommunal- og regionalministre. Der vil Jan Tore Sanner være, legger han til.

- Vil denne regjeringen delta mer aktivt på slike møter, enn den forrige?

-Det er vår klare ambisjon.

Les også: Arbeidsministeren krevde reforhandling av EØS-avtalen

Soving og ikke-soving

Vidar Helgesen vil oftere og kjappere inn hit: EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel. Foto: Thomas Vermes.

- Du har snakket om at Norge må komme tidligere inn i EU-prosessen. Har departementene til nå sovet i timen?

- Jeg vil ikke bruke det uttrykket, og mener ikke det generelt, sier Helgesen.

- Du vil finne eksempler på lovgivningsprosesser i EU hvor vi har sovet i timen, og andre prosesser hvor Norge har vært tidlig ute. Noen ganger når vi har vært tidlig ute, har vi fått gjennomslag, andre ganger ikke. Vi har ingen garantier siden vi ikke er med i alle fora.

Les også: SV Holder på EØS og kapitalisme kommende stortingsperiode

Snillere i EU-klassen?

- Kritiske røster mener dagens regjering med «aktiv europapolitikk» mener raskere og mer tilpasning til EUs politikkutforming. Hva sier du til det?

- Vi vil være raskere og mer aktive på å innlemme lovgivning. Det er ingen grunn til å ha et etterslep når det er ikke politiske eller konstitusjonelle problemer med sakene, slår Helgesen fast.

- Så vil det være noen spørsmål hvor Norge har andre holdninger enn EU. Da blir det en vurdering fra sak til sak hvordan vi håndterer det, sier statsråden.

Les også: Norge har blitt mye flinkere i EU-klassen

– Retorisk frykt om oss

Han påpeker at ulik håndtering av EU-direktiver også blir påvirket av hvilket innenrikspolitiske syn ulike partier har:

- Fordi EØS er innenrikspolitikk, vil det bli ulike syn fra den ene til den andre regjeringen, fordi ulike partier ut fra nasjonale vurderinger vil ha et annet syn på noen direktiver.

- Men jeg tror ikke forskjellene skal overdrives. Jeg ser at det er en retorisk frykt at vi skal bli mer aksepterende til EU-lovgivning. Men det resonnementet har ikke noen konkret forankring.

- Våre forgjengere aksepterte det meste. Selv i spørsmålet om Postdirektivet kom de bare med et varsel om en framtidig reservasjon, ikke en faktisk reservasjon, sier Vidar Helgesen.

Les også: Idag feller EU-ministrene dommen over EØS-avtalen