NTNU-forsker med forslag til kriseløsning for eurolandene:– EUs kriseland bør innføre egen valuta - i tillegg til euro

Med løsning for grekere som protesterer i Athen mot nedbygging av samfunnet sitt? NTNU-forsker Trond Andresen (innfelt) bruker prinsipper fra kybernettikken på samfunnsøkonomi. Foto: REUTERS/John Kolesidis/NTB scanpix og privat.
Med løsning for grekere som protesterer i Athen mot nedbygging av samfunnet sitt? NTNU-forsker Trond Andresen (innfelt) bruker prinsipper fra kybernettikken på samfunnsøkonomi. Foto: REUTERS/John Kolesidis/NTB scanpix og privat.
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når land som Hellas blir påført nye lån fordi de har lånt for mye fra før, oppstår diskusjon for og imot utmelding av euroen. Jeg sier: Lag en tredje vei.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Hva er kybernetikk?

«Kybernetikk handler om å styre alt som endrer eller beveger seg», skriver Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, på sin hjemmeside.

Kybernetikk har først og fremst blitt forbundet med tekniske prosesser, slik som robotteknologi.

Det sier amanuensis i kybernetikk ved NTNU i Trondheim, Trond Andresen, til ABC Nyheter.

Han har sett seg lei på ideologiske debatter som ikke fremmer praktiske løsninger på den økonomiske krisa i Europa, ikke minst i eurosonen.

Land som Hellas, Spania og Portugal er blitt pålagt kraftige nedskjæringer for å få nye lån. I mange år har Det internasjonale pengefondet IMFstått for innstramming som betingelse for å yte lån til stater i pengenød.

Men nylig innrømmet IMF selv det opplagte: Alle nedskjæringene hindrer den økonomiske veksten som må til for å snu nedgang til oppgang, og dermed bli i stand til å nedbetale gjelden.

En tredje vei: To valutaer

Så hva er da utveien for kriserammede land i eurosonen?

- Ta Hellas som eksempel. På den ene siden er de fullstendig prisgitt finanssektoren og «Troikaen» - IMF, EUs sentralbank ECB og EU-kommisjonen - fordi de rett og slett ikke har nok penger til å drive samfunnet, sier Trond Andresen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Så må de låne mer. Og långiverne vet jo at disse landene er i denne utpressings-situasjonen. Så sier kommunistene i Hellas: La oss komme oss ut av euroen. Men det vil ikke grekerne, fordi de er livredde for hva som vil skje da. De er ikke glade i euroen, men frykter alternativer.

- Jeg sier: Lag en tredje vei, innfør en parallell nasjonal valuta uten å gå ut av euroen, framholder NTNU-forskeren.

Les også: – Hellas vil bruke mange år på å reise seg

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Slik oppstår tillit

Andresen ser for seg at en gjeldstynget stat i krise kan øke sitt forbruk og investeringer og dermed øke sysselsetting og skape vekst, ved å utstede nye penger.

- En slik nasjonal valuta i tillegg til euroen løser problemet for dem som er redd for å gå ut av euroen, samtidig som den gir staten økonomisk rom for å skape aktivitet og dermed sysselsetting, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette forutsetter at offentlige utbetalinger til lønn og innkjøp skjer delvis i euro, delvis i den nasjonale valutaen, for eksempel 60 prosent euro og 40 prosent nasjonal valuta. Hvis valget er arbeidsløshet, vil mange offentlig ansatte og leverandører foretrekke å få delvis betalt i nasjonal valuta.

- Så kommer det viktige poenget: Hvorfor vil noen ha tillit til en slik nasjonal valuta som regjeringen har skapt ut av den tynne luft? Jo, fordi den skal kunne brukes til å betale skatt. Dermed har man et lukket sirkulerende system. Penger utstedes når regjeringen betaler lønn eller gjør innkjøp, de dras inn igjen gjennom beskatning, slår Andresen fast.

Les også: Troen på økonomien surner

Masaier med elektroniske penger

- Folk flest vil vel tro man ikke kan ha to valutaer samtidig?

- Det nasjonale pengesystemet trenger ikke å ha mynter og sedler, men kan realiseres rent elektronisk ved hjelp av mobiltelefon-nettet. Det eneste stedet pengene finnes, er som konti på en nasjonal server der den enkelte kan betale eller motta via sms, svarer Andresen på det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Er dette science fiction? spør han, og svarer:

- Nei, et u-land som Kenya har hatt et slikt system siden 2007 – M-Pesa.

Er du en masai som skal selge en geit til naboen, kan du overføre disse pengene midt ute på landsbygda så lenge det er mobildekning. Et fabelaktig system som i Kenya brukes for regulære, offisielle penger.

Les om suksessen for M-Pesa hos BBC

Det alternative betalingsmiddelet M-Pesa har nå spredd seg også til India.

Gjør svart økonomi umulig

- For et euroland med mer avansert infrastruktur, er dette ikke noe problem. I praksis har jo til og med de fattige i disse landene, mobiltelefon, påpeker NTNU-forskeren.

- Dermed unngår man å blande sammen de to valutasystemene. Alternativ-valutaen er dessuten veldig billig å drive siden du ikke har sedler og mynter. Du kan få det fort i gang.

- Og - dette er viktig i et korrupt system som Hellas - du kan ikke snyte på skatten eller ha svart økonomi i et sånt system! For alle transaksjoner logges i serveren, påpeker Trond Andresen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det å kombinere parallelle pengesystemer i eurokriseland, er mitt bidrag i denne debatten.

Les også: IMF tror euro kan ha skadet søreuropeiske land

Tyske økonomer enige

- Hvorfor blir ikke dette mer diskutert? Det er fordi hele debatten har låst seg fast i enten å beholde euroen, eller gå ut av den. Originale forslag til å løse problemer er veldig vanskelig å få fram, sier Andresen.

Men noe skjer rundt omkring. Andresen deltok selv på en konferanse om alternativ valuta i Berlin juli 2012, arrangert av arbeidsgiverforeningen for små og mellomstore bedrifter i Tyskland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- En rekke tyske økonomer var for dette. Vi lagde til og med et opprop som havnet i tyske Handelsblatt, forteller han.

Her står den norske forskeren sammen med blant annet Deutche Banks forhenværende sjefsmakroøkonom Thomas Mayer.

Et annet internasjonalt miljø som har eksistert i flere tiår, er Local Exchange Trading Systems.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men det har den begrensningen at løsningen er lokal, påpeker Andresen.

Les også: Tror Hellas er på vei ut av eurosonen

Fra roboter til stater

- Det som blant økonomer har fått betegnelsen «Moderne pengeteori», forklarer at den grunnleggende tilliten til penger i et moderne samfunn, skyldes at de kan brukes til å innfri skattekrav. Siden alle vet at de pengene staten gir, også kan brukes til å betale skatt, vil folk stole på en slik valuta, sier Trond Andresen.

Men hvordan kan det ha seg at en kybernetikk-forsker blander seg bort i økonomi?

- Ligger løsninger for økonomiske kriser under ditt forskningsfelt, kybernetikk, Andresen?

- Jada. Du kan anvende våre matematiske metoder på økonomiske systemer. Alt dette bygger på sett av differensiallikninger, svarer han.

- Min hovedaktivitet forskningsmessig er makroøkonomi, betraktet som nettverk av pengestrømmer. Mellom knutepunkter i nettverket – husholdninger, bedrifter, banker - strømmer det penger. Slik er den kybernetiske verktøykasse anvendt på økonomiske systemer, sier Trond Andresen.

Les også: – EU-kommisær: Dogmatisk politikk kan gjøre euro uforenlig med demokrati

Les NTNU-amanuensis Trond Andresens publikasjoner om temaet her