Utdanningsnivået i din kommune:Se de store forskjellene på utdanningsnivået i Norge

I løpet av den siste tiden har en av våre rikeste gründere vært ute i media og bedt ungdom om å droppe høyere utdanning:

– Se på John Fredriksen, Kjell Inge Røkke, Odd Reitan, Petter Stordalen, Stein Erik Hagen og meg selv. Ingen av oss har lang utdanning. Kan vi, så kan også dagens norske ungdom, sa Olav Thon til VG.

Les også: Kvalifiserte søkere til ingeniørstudiet får ikke studieplass

Men det er svært usannsynlig at norsk ungdom vil følge det rådet. Siden 1970 har nemlig det norske folk tatt stadig mer utdannelse.

Selv om utdanningsnivået for hele Norge samlet endrer seg lite fra år til år, så er det klart at det har skjedd enorme endringer i et langtidsperspektiv.

I statistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som ble publisert tirsdag ser vi at fra 1985 til 2012 gikk andelen som tok høyere utdannelse opp fra 13 til nesten 30 prosent.

– Vi har lenge sett en trend om at flere tar høyere utdanning. Dette bekreftes av våre andre statistikker som viser at antallet studenter øker, sier Alice Steinkellner, seniorrådgiver i seksjon for utdanningsstatistikk i SSB, til ABC Nyheter.

Se selv utviklingen for din kommune i kartet nedenfor. Klikk og zoom deg fram til din kommune:

Bæringene er høyest utdannet

Bærum har landets høyeste utdannede befolkning. Her er det nesten 50 prosent som har minimum ett år på høgskole eller universitet.

Gjennomsnittet for alle norske kommuner er 29,8 prosent med utdanning på universitets- eller høyskolenivå, men i mange mindre norske kommuner ligger denne andelen under 20 prosent.

Universitet = høyt utdanningsnivå

Leder for Abelia, Paul Chaffey. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix.

Leder for Abelia (en organisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO), Paul Chaffey, har sett på tallene fra SSB.

Han påpeker at den tydeligste trenden er at de stedene med universiteter har en høyere andel høyt utdannede folk.

– Vertskommunene for universitetene våre har gjennomgående et langt høyere utdanningsnivå i befolkningen enn andre kommuner, også kommuner som ligger i nærheten, skriver han på sin blogg.

Det bekrefter også Alice Stinkellner i SSB.

– Universitetsbyene ligger høyere enn de andre, sier hun til ABC Nyheter.

Et godt eksempel er Tromsø. Kommunen ligger mye høyere enn de omkringliggende kommunene med en befolkningsandel med høyere utdanning på hele 36,9 prosent. Nabokommunen Karlsøy har bare 12,9 prosent.

Men ser vi tilbake i tid så var det ikke så stor forskjell. I 1970 var det 7,4 prosent med høyere utdanning i Tromsø og 2,4 prosent i Karlsøy kommune.

Tromsø skiller seg fra nabokommunene. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix.

I 1968 ble Universitetet i Tromsø etablert. Og fra 1970 til 1980 doblet prosentandelen med høyere utdanning seg i byen, til 14,8 prosent. Mens det i Karlsøy kommune bare økte til 3,7 prosent. Og siden da har forskjellen bare økt.

Noe som med stor sannsynlighet skyldes at de på disse stedene har arbeidsplasser for folk med høyere utdanning.

– For liten evne til innovasjon

– Så kan man naturligvis innvende at dette ikke er noe problem, skriver Chaffey, men påpeker en del likhetstrekk ved all omstilling og innovasjon på tvers av bransjer som automatisering av prosesser.

– Når bedriftene blir konfrontert med slike omstillingsutfordringer er det en stor fordel å være en by eller en kommune der tilgangen på arbeidskraft med høy utdanning er stor. Da trekker man lettere til seg andre med høy utdanning. Og man trekker til seg bedrifter på jakt etter kloke hoder som kan hjelpe dem å løse nye utfordringer, skriver Chaffey.

Dermed kan bedriftene i Karlsøy kommune ha mindre omstillingsevne enn de som holder til i nabokommunen Tromsø. Man får håpe de lyse hodene i Tromsø er villig til å pendle dersom behovet skulle melde seg.

Størst forskjell for kvinner

Men statistikken fra SSB avslører at den største utviklingen har vært blant kvinner. Blant kvinner i alderen 30-34 år er det flest som har høyere utdannelse: hele 46 prosent. Over halvparten av kvinnene i alderen 25-39 år har universitets- eller høgskoleutdanning.

Og ser vi det i et historisk perspektiv blir det virkelig en revolusjon:

Utdanningsnivået blant kvinnene økte med 22 prosentpoeng, fra 11 prosent i 1985 til nesten 33 prosent i 2012. For menn var økningen i underkant av 15 prosentpoeng. I dag er det faktisk en størst andel av kvinner som tar kortere høyere utdanning (opp til fire år): 26 mot 18,1 prosent menn.

I dag er seks av ti studenter er kvinner. Fra 1970 til 2007 ble antall kvinnelige studenter mer enn seksdoblet, mens antallet mannlige studenter ble litt mer enn firedoblet. Kvinner sto også for 61 prosent av de fullførte utdanningene ved universiteter og høyskoler i studieåret 2011/2012.

Men i de lengre høyere utdanningene er det menn som holder stand: 9 mot 6,5 prosent kvinner.

– Bidrar til likestilling

– Utdanning er blant faktorene som betyr mest for likestillingspraksis hjemme og likestillingsvennlige holdninger, skriver Thomas Hansen og Britt Slagsvold i oppsummeringen i NOVA-rapporten Likestilling hjemme.

Fra tidligere vet vi også at kvinner med høyere utdanning oftere jobber fulltid, de vil ha større muligheter for gode inntekter og karriere, og kvinner med høy utdanning har gjerne også menn som tar lange permisjoner når de får barn.

Bare høytutdannede i styrene

Så hvorfor tar stadig flere høyere utdanning?

Ser vi på styrene i bedriften til Olav Thon så finner vi ikke så mange uten høyere utdanning.

Bortsett fra Olav Thon selv består styret i Olav Thon Eiendomsselskap ASA av en med siviløkonom- og cand.mag.-utdannelse, en jurist, en med cand. Philol-grad, en siviløkonom til og en hvis utdannelse ikke er nevnt.

Saken er endret etter at Øystein Stray Spetalen påpekte at framstillingen av hans utspill ble direkte misvisende i denne sammenhengen. Dette er derfor fjernet fra saken.