Ny rapport viser:Stadig større - men ikke dejlig å være bonde i Danmark

I 2011 ble det melket tre ganger så mye melk, høstet åtte ganger så mye korn og drettet opp 20 ganger så mange svin i Danmark som i Norge.

Kort og godt et effektivt landbruk uten regulering av maksimal størrelse og uten økonomisk favorisering av bruk i utkanten, slik Fremskrittspartiet ønsker seg i Norge.

Men den økonomiske fasiten til den danske bonden er til å grine av, ifølge en ny rapport.

Rapporten handler om landbrukspolitikken i EU og virkningen på Norge, og legges fram på et seminar i regi av landbrukets utredningskontor AgriAnalyse tirsdag.

Rapporten viser at dansk landbruk har hopet opp en samlet gjeld på hele 345 milliarder danske kroner, en økning på 127 prosent fra 1995.

I årene 2007-2010 gikk den høyeffektive danske landbruksnæringa på samlet tap på 18 milliarder danske kroner. De to neste åra oppnådde de et pluss på 11 milliarder.

Nektet å møte Bondelaget

På forhånd har Norges Bondelag utfordret Fremskrittspartiet til samtale om de praktiske virkningene av deres forslag til landbruksstøtte. De har Bondelaget laget sine beregninger av. Konklusjonen er klar:

Med de forslagene som foreligger fra Frp, vil det ikke bli lønnsomt for noen bonde å drive landbruk i Norge, uansett størrelse.

Disse beregningene har Fremskrittspartiets landbrukspolitiske talsmann på Stortinget, Torgeir Trældal, nektet å møte Bondelaget til diskusjon om. Men på seminaret tirsdag vil Trædal stille opp og forklare hvorfor liberalisert landbruk slik som i EU og Danmark er bedre for bøndene enn Norges politikk.

Les også: Ny regjering kaster landbruket ut i uvisse

- De tar ikke hensyn

- Hvorfor ville ikke Fremskrittspartiet diskutere Bondelagets beregninger?

- Bondelaget sendte sine beregninger til Nationen før vi fikk sett dem, sier Trældal til ABC Nyheter.

- Gir ikke det rom for samtale?

- Vi har jo masse møter med Bondelaget. Vi har travle dager. Skal de ha gjennomgang med oss, får de ta et møte og så gå ut med det etterpå, svarer Trædal.

Frp går inn for å avvikle en stor del av statlig støtte til landbruket i Norge og fjerne tollvernet. Videre vil partiet ha vekk reguleringer av størrelsen på brukene, og fjerne dagens ekstra støtte til landbruk i utkantstrøk. Dette likner på landbrukspolitikken i Danmark, og er grunnen til at Bondelagets beregninger kommer ut i stort minus.

- Det Bondelaget ikke har tatt hensyn til, er at de har regnet ut fra dagens politikk. De har ikke tatt med positive virkninger av våre avskrivingsregler, redusert skatt, billigere kraftfôr og andre tiltak.

Les også: Bønder må jobbe ekstra for å få det til å gå rundt

Liker dansk politikk

- Har du tall for de positive virkningene av Frps forslag?

- Det går ikke an å regne på. Vi kutter, tilfører og deregulerer. Vi ønsker å vri støtte om fra areal til produksjon, slik Europa ellers gjør, sier Trældal.

- EU benytter seg da i stort omfang tilskudd etter areal og dyretall?

- Ja, men i Norge er det altfor gjennomregulert.

- I Danmark har de deregulert og fått mye større bruk slik du vil, men bonden har jo fått elendig inntekt?

- De har gjort det lettere for bønder. De har evnen til å eksportere i tillegg til å ha nok mat selv. Danmark har jo effektiv drift som går rimelig bra, hevder Trældal og legger til:

- Vi ser også at Danmark har omtrent samme reduksjon i antall bruk som hos oss. Men de har i motsetning til oss økt produksjonen.

Les også: EUs tørrmelkeksport forsterker nøden hos afrikanske bønder

Men prisene svikter

- Tyder rapportene som kommer om økonomien i dansk landbruk at det er vellykket?

- Ja, vellykket sånn sett, men de sliter med fallende priser. Det er litt av trendene. At det går litt tregere med inntektene, skyldes at økonomien i finanskrisen gjør at prisene går ned.

- Danske bønder er fullt i stand til å leve av jordbruket og skaffe nok mat til Danmark og eksportere. Du må se det i lenger perspektiv enn denne rapporten.

- I Danmark har jo Fødevareøkonomisk Institut dokumentert at danske bondefamiliers gjennomsnittsgjeld er femdoblet på 15 år, fra 1,9 millioner danske kroner i 1995 til 10,5 millioner i 2010?

- Jeg har ikke sett den rapporten. Det er komplisert hvordan landbruket fungerer. Vi må inn i en modell som de har i Europa. Men heller ikke den er perfekt, mener Torgeir Trældal.

Dyrt å utvide

AgriAnalyses rapport som offenltiggjøres i Oslo tirsdag dokumenterer at det danske landbruket har fått så store kostnader med kjøp av stadig større arealer og investeringer i maskineri, med påfølgende gjeldsbyrde, at bøndene i årene 2007-2010 faktisk måtte betale for være bønder.

For da gikk landbruket som helhet med underskudd. I 2011 og 2012 ble det igjen nok til å gi de danske bøndene en beskjeden inntekt.

Den norske rapporten bekreftes av en rekke danske. Natur- og Landbrukskommisionens statusrapport viser følgende nettoinntekter per gjennomsnittlige bruk:

• 2006: 82.000 danske kroner
• 2007: -73.000
• 2008: -282.000
• 2009: -238.000
• 2010: -96.000
• 2011: 213.000
• 2012: 208.000.

Les hvordan Fremskrittspartiets forslag vil virke på bøndenes økonomi ifølge Norges Bondelag