Kontroll på tiden
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hver planet sin egen kalender
Er det slik at alle planeter må få skreddersydd sin egen kalender? Vi spør Jan-Erik Ovaldsen. Han er astronom og driver nettstedet himmelkalenderen.com, som kommer ut med egen årlig almanakk for de astronomi-interesserte.
– Hvis du tenker på planetenes himmelposisjoner og opp- og nedgangstider gjennom året, så er disse dataene forskjellige fra planet til planet. Ja, ikke bare det, men tidspunktene varierer også fra sted til sted på Jorda. Så på den måten må «planetkalenderen» skreddersys for hver enkelt planet og til en bestemt geografisk posisjon på kloden, svarer Ovaldsen.
– Hvis du derimot mener hvilken tidsregning en potensiell marsboer eller jupiterboer ville hatt, så er svaret også her at hver planet ville trengt sin egen kalender. Hver planet har sin egen rotasjonstid om sin egen akse og omløpstid rundt Sola, og disse to faktorene er med å skape en helt unik – og i mange tilfeller sær – kalender på hver av planetene. Et døgn på lille Merkur varer hele 176 jorddøgn, mens omløpstiden rundt Sola, altså et Merkur-år, bare er 88 dager! Et døgn på gasskjempen Saturn varer kun 10 timer og 40 minutter, mens et Saturn-år tilsvarer hele 29,5 jordår.
Feilnummerte måneder
I Romerriket var mars årets første måned. Det er derfor høstmånedene våre – september, oktober, november og desember – er «feilnummerert». September betyr «syvende måned», oktober «åttende», november «niende» og desember «tiende».
Ikke 2013 overalt
I de delene av verden som ikke følger den kristne tidstellingen, vil kalenderne vise helt andre årstall de kommende 365 døgnene.
* Tidsperioden i året 2013 tilsvarer 1434– 1436 i den islamske kalenderen, som er basert på månens kretsløp.
* I den armenske kalenderen er året 1462.
* Den kinesiske kalenderen viser 4709– 10.
* Den jødiske er kommet til 5773– 74.
* Hinduene holder seg med tre ulike kalendere. 2013 tilsvarer 2068– 69 etter Vikram Samvat, 1935– 36 etter Shaka Samvat og 5114– 15 etter Kali Yuga.
* Den iranske kalenderen viser 1391– 92.
* Og den etiopiske 2005– 06.
– Før jordbrukets tid var ikke kalendere så viktig. Men når man skal så og høste til rett tidspunkt, blir kalenderen veldig viktig, sier Torbjørn Helle, professor emeritus ved NTNU.
Likevel er det blitt gjort arkeologiske funn som kan tyde på at menneskene begynte å holde styr på tida også før jordbruksrevolusjonen.
– Man har funnet 25.000 år gamle dyrebein som mennesker har risset inn markeringer på, og dette er blitt tolket som en slags kalender.
De første kalendersystemene var basert på Månens bevegelser. Men det er ikke helt samsvar mellom et måneår og den tiden Jorda faktisk bruker rundt Sola. En runde tar 365 døgn, 5 timer, 48 minutter og 45 sekunder.
– Det er bare 354 dager i et måneår. Dermed manglet det 11 dager. Dette problemet oppdaget de tidligste sivilisasjonene ganske raskt, forklarer Helle.
Les også: Barn og unge mener de har det for travelt
De gamle egypterne var de første som definerte et år som 365 dager. Det lå svært praktiske jordbrukshensyn bak.
– Siden Nilen flommer over på omtrent samme tidspunkt hvert år, var egypterne nødt til å vite når dette ville skje. Derfor var de interessert i å holde styr på når midtsommer kom.
Cæsar rydder opp
Den romerske hærføreren og politikeren Julius Cæsar hentet inspirasjon fra egypterne da han ryddet opp i den rotete romerske kalenderen i år 46 f.Kr.
Cæsars kalenderreform innebar blant annet at årets 365 dager skulle fordeles på 12 måneder, som vekslet mellom 30 eller 31 dager i hver.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn annen del av arven etter romerne er navnene på juli og august. Juli er oppkalt etter Julius Cæsar, mens august er oppkalt etter keiser Augustus.
– Her oppsto et dilemma. Mens juli fikk 31 dager, hadde august bare 30. Og det var jo fornærmende overfor keiser Augustus, sier Helle. – Derfor ble det bestemt at også august skulle ha 31 dager.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Tidfester verdens undergang
Februar, som var årets siste måned i det romerske systemet, endte opp som salderingspost.
– Senere var det også andre keisere som prøvde å få måneder oppkalt etter seg, men det forble med disse to.
– Vi liker gjerne å tro at det ligger rasjonelle og logiske forklaringer bak ting vi har arvet fra fortiden, men ofte viser det seg bare å være enkeltpersoners forfengelighet, humrer han.
Små minutter velter lasset
Unøyaktighetene var imidlertid fremdeles ikke luket helt ut av kalendersystemet. 365 dager var greit. Men de overskytende timene og minuttene skapte problemer.
– Dersom det hadde vært akkurat 6 timer ekstra, kunne vi ha løst problemet med et skuddår. 24 timer er jo delelig med 6. Men det manglet 12 minutter. I løpet av 128 år blir 12 minutter akkumulert til ett døgn.
Etter noen århundrer begynte derfor påsken å flytte seg vekk fra vårjevndøgn. Noe måtte gjøres, og allerede i middelalderen ble det tatt initiativ til en opprydding. Det var likevel ikke før i 1582 at kalenderreformen ble gjennomført. Cæsars gamle kalender, den julianske, ble erstattet med den gregorianske – oppkalt etter pave Gregor XIII.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
En kalenderkommisjon nedsatt av paven kom opp med en genial løsning: Heretter skulle man kutte ut skuddår som falt på et århundreskifte, med mindre det året var delelig med 400.
I samme slengen hoppet man over 11 dager for å bringe orden i regnskapet. 4. oktober 1582 ble fulgt av 15. oktober. Dét var ikke populært.
– Folk trodde jo at det ble tatt dager fra livet deres, sier Helle. – Det var også bekymring for hvordan helgenene ville reagere på at dagene som var dedikert til dem, ble fjernet på denne måten.
Tid for ny reform?
Reformen ble til å begynne med bare innført i katolske land. Protestantiske land kunne jo ikke godta noe paven hadde foreslått. Til slutt måtte de likevel bite i det sure eplet og melde overgang til den nye kalenderen. I dag er det den gregorianske kalenderen som brukes i det meste av verden. Men selv ikke denne løsningen er alle helt fornøyd med.
Les også: Men dommedag kom ikke
I 2011 presenterte astrofysikeren Richard Conn Henry og økonomen Steve H. Hanke en ny, «mer oversiktlig» kalender, der alle dager faller på samme ukedag hvert eneste år. I dette kalendersystemet har mars, juni, september og desember 31 dager, mens de andre månedene har 30.
