Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det latviske nyhetsbyrået LETA skriver at de fleste sykepleiere som jobber i latviske sykehus nærmer seg pensjonsalder og at andelen unge sykepleiere som får seg jobb i sykehusene er svært lav.
12 sykehus har stengt i det kriserammede landet og sykepleierlønningene har sunket med 20-40 prosent fra omkring 500 euro i måneden (3800 kroner) til 400 euro.
Mange velger å forlat landet i jakt på jobb og bedre lønninger. Skandinaviske bemanningsbyråer tar med seg mange sykepleiere ut av landet, ifølge latviske medier.
Tall fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) viser at det vært en jevn økning i pågangen av søknader fra latviske sykepleiere de senere årene.
Mens det i årene 2009 til 2011 ble autorisert cirka 50 sykepleiere fra Latvia per år, har SAK hittil utstedt autorisasjon til 106 sykepleiere med utdanning fra Latvia.
Totalt fikk 2347 utenlandske sykepleiere autorisasjon for å jobbe i Norge i fjor, sammenlignet med 2623 året før. De fleste kommer fra Norden, men flere hundre kommer fra andre land.
Stadig flere helsearbeidere forlater kriserammede Latvia for å finne arbeid utenlands, melder latviske medier.
Andelen nyutdannede sykepleiere som forlater landet etter endt utdanning, har økt enormt de senere årene. Mens 7 av 10 kvalifiserte sykepleiere ble værende i Latvia for å jobbe i 2008, er det i år kun 16 prosent som velger å ta jobber i hjemlandet, viser tall fra fagforeningen for helse- og omsorgsarbeidere.
Hovedårsaken skal være aktiv rekruttering fra skandinaviske land, ifølge den latviske avisa Neatkariga.
Lave lønninger i hjemlandet skal være den viktigste grunnen til at så mange sykepleiere og andre helsearbeidere velger å forlate Latvia til fordel for andre land.
En undersøkelse fra The European Federation of Nurses Association tidligere i år viser at situasjonen i Latvia ikke er unik; lønnskutt, reduserte helsebudsjetter, stengte sykehus og ansettelsesstopp er hverdagen for sykepleiere i en rekke land og mange velger å flytte på seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet norske bemanningsbyrået Orange Helse er ett av selskapene som driver med aktiv rekruttering av latviske sykepleiere. Administrerende direktør Nils Paulsen kan bekrefte at høye norske lønninger er det som frister sykepleiere til å reise fra familien i hjemlandet for å jobbe her.
- Vi må lønne etter norsk tariff. Derfor har sykepleierne en fantastisk kjøpekraft når de kommer hjem igjen. De er vant til å jobbe mellom 50-60 timer for noen tusen kroner i måneden. Nå tjener de det på et par dager, sier Paulsen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLatviske medier melder at sykepleierne får tilbud om en timelønn på 7 lati, rundt 74 kroner.
Dette stemmer, ifølge Paulsen, men han understreker at det er nettotimelønnen.
- Du må legge til kostnaden på fire måneders språkkurs, lønnsforskudd på skolen, reisekost til og fra Norge og norsk skatt, da kommer du opp i cirka 180 kroner timen som er norsk tariff, sier han og legger til at pleierne bor gratis mens de oppholder seg i Norge for å jobbe.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: - Pasientene blir bedre på halve tiden
Det bergensbaserte selskapet rekrutterer også sykepleiere fra Litauen, Slovakia og Ungarn. De siste fem årene har selskapet hatt om lag 250 sykepleiere i jobb i Norge. Sykepleierne jobber hovedsakelig i eldreomsorgen, enten gjennom hjemmesykepleien eller ved sykehjem.
- Når de jobber for oss så bor de i hjemlandet sitt. De flytter ikke hit permanent, forklarer Paulsen.
Nils Paulsen mener import av sykepleiere, som hans selskap Orange Helse bidrar til, er helt nødvendig for å at det norske helsevesenet skal fungere. Foto: Orange Helse
- Landene er i dyp økonomisk krise med om lag 20 prosent arbeidsledighet og har svært stor emigrasjon. Vi er en bidragsyter til at pengene de tjener i Norge går tilbake til hjemlandet. Vi bidrar ikke til emigrasjon, understreker han.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan forteller at det i Latvia har blitt vanlig at familiene bare har en inntekt og at det er kona som står for den.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er veldig tøffe damer som reiser, og når jeg sier tøffe så mener jeg det som positivt. De reiser ofte fra mann og barn og jobber fire uker i Norge før de reiser hjem og har to uker fri.
Les også: Vil ikke ha filippinske sykepleiere til Norge
På tross av at sykepleierne som jobber for selskapet blir boende i Latvia, erkjenner Paulsen at virksomheten likevel bidrar til en tapping av ressurser fra landet.
- Det er tapping av ressurser. I andre yrker skjer det i mye større skala enn det som gjelder sykepleiere. Men det er det ingen som snakker om, sier Paulsen.
Han nevner for eksempel de mange håndverkerne som flytter fra Polen til Norge for å jobbe.
- Fagkompetansen flytter på seg, det skjer i hele verden. Indiske sykepleiere flytter til England, algeriske flytter til Frankrike, sykepleiere i Romania reiser til Italia. Det er et internasjonalt fenomen. Det gjelder alle fag, også leger hentes fra andre land. Det er fordi de fattige landene ikke har råd til å holde på dem. Vi frister med mye høyere lønn for alle yrkesgrupper, sier Paulsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan har ingen tro på at sykepleiemangelen i Norge kan løses kun ved å øke rekrutteringen nasjonalt.
- Vi må ha innvandring for å få det til å gå opp. Sånn sett gjør vi det staten har bedt oss om å gjøre, sier Paulsen.
Les også: Store forskjeller i eldreomsorgen
Sykepleiermangelen må løses nasjonalt, mener leder i Norsk sykepleierforbund Eli Gunhild by. Foto: Sykepleierforbundet.no
Forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund (NFS) er ikke enig i at import av sykepleiere er veien å gå for å løse ressursproblemene.
- NSF mener at utfordringene som fører til at det er sykepleiermangel i Norge må løses nasjonalt. I stedet for å rekruttere utenlandske sykepleiere og benytte bemanningsbyrå for å kompensere for sykepleiermangel, må kommuner og helseforetak øke grunnbemanningen, tilby et lønnsnivå som virker rekrutterende, tilby deltidsansatte større stillingsbrøker og legge til rette for at flere sykepleiere vil jobbe heltid og stå lengre i arbeid, sier forbundslederen i en epost til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun viser også til regjeringens løfte om at Norge skal avstå fra aktiv og systematisk rekruttering fra fattige land som selv har mangel på helsepersonell, ved at helse- og omsorgssektoren skal følge de internasjonale retningslinjene for etisk rekruttering.
Les også: Kommuner kvalitetssjekker ikke eldreomsorgen
Nils Paulsen i Orange Helse viser til at Norge lenge har tappet Sverige for sykepleiere og han mener man bør spørre seg om det er mer etisk enn å hente arbeidskraft fra fattigere land.
- Norge har vanligvis tømt Sverige for sykepleiere. Det hentes betydelig flere sykepleiere fra Sverige enn fra alle andre europeiske land til sammen. Det er ikke så mange sykepleiere i Sverige. De har nokså lik eldreomsorg som oss. Det er mangel på arbeidskraft der også.
- Vi har hørt mye om etisk rekruttering, men når starter det problemet? sier Paulsen til ABC Nyheter.
