- Det beste universitetet om 25 år heter kanskje Google University
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forelesninger på nettet
* Det siste året har nettsteder som Coursera, edX og Udacity gjort det mulig å følge forelesninger og undervisningsopplegg ved eliteuniversiteter via nettet.
* Coursera samarbeider med 16 velrenommerte universiteter og tilbyr denne høsten 121 nettbaserte kurs. I august passerte de 1 million studenter, som kom fra 196 land.
* De som fullfører kurs på Coursera, får et dokument som beviser at de har gjennomført studiet, men dette dokumentet tilsvarer enn så lenge ikke et ordinært vitnemål. Unntaket er University of Washington, som vil godkjenne Coursera-kursene allerede i høst.
– Vi blir ikke forundret om det største og beste universitetet om 25 år heter Google University, sier de to NTNU-professorene Tor G. Syvertsen og Einar N. Strømmen.
I en kronikk i Aftenposten, «Den akademiske våren», har de to tatt for seg framtidsutsiktene for høyere utdanning. De mener at det norske universitetssystemet vil bli satt under press når det blir mulig å studere ved verdens ledende universiteter via nettet.
– Dere vil advare norsk akademia. Hvordan ser det verste scenariet ut?
– Verst eller best er alltid et spørsmål om «for hvem». Den digitale utdanningsrevolusjonen er best for alle som søker innsikt, kunnskap og fellesskap. Og verst for alle som har gamle, forsteinede revirer å forsvare: ministre, byråkrater og professorer, svarer de to.
– Hva må norske universiteter gjøre for å møte denne utfordringen?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De må gjøre kunnskapen fritt tilgjengelig for alle. Kunnskapshungrige mennesker må få kunne følge samme forelesning ikke bare én gang, men så mange ganger de vil.
Les også: - Dette vil de angre på
Ikke bekymret
Mens de to NTNU-professorene har fokus på hvilken posisjon nettstudier kan få i framtiden, vil ikke rektorene ved universitetene i Oslo og Bergen forskuttere problematikken.
– Det er to faktorer som gjør at jeg ikke er umiddelbart bekymret, svarer rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.
– Deltakelse på disse nettkursene gir ikke vitnemål eller grader fra disse prestisjeuniversitetene. Dette er forbeholdt deres campus-studenter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det andre er at læringsmiljøundersøkelser viser at våre studenter oftest ønsker seg mer «face-time» med vitenskapelige ansatte, ikke mindre.
Ottersens rektorkollega ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, er heller ikke bekymret:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Foreløpig er det ikke noe som tyder på et slikt press. Universitetet i Bergen har gjennomsnittlig to søkere per studieplass, og søkertallet øker stadig, påpeker han.
– Samtidig legger vi mer og mer til rette for bruk av digitale verktøy og digitale medier i utdanningstilbudene våre. Dette er viktig også for de studentene vi har på campus.
– Men Norge er et lite språkområde. Gjør ikke det oss sårbare?
– Kunnskap er ikke uavhengig av det samfunnet eller sammenhengen den skapes i. Det er fortsatt en rekke studier, som samfunnsvitenskap, kultur og historie, hvor en nasjonalt utviklet kunnskapstradisjon er essensiell, svarer Ottersen.
– Dessuten er norsk høyere utdanning gratis, og det skjermer oss nok i noen grad fra konkurransen fra de internasjonale nettstudiene, legger Grønmo til.
Les også: Folk blir rausare av kultur
Artikkelen fortsetter under annonsenEt språklig fortrinn
NTNU-professorene Syvertsen og Strømmen ser også et par fordeler med å være et lite språkområde:
– Ved å skape gode norske begreper for ting vil man også skape innsikt. Og det man tenker og skaper i Norge vil, takket være språket, ha en tidsbegrenset beskyttelse før det kopieres av alle andre, sier de.
Artikkelen fortsetter under annonsenHva så med det motsatte perspektivet: Kan norske fagmiljøer bli verdensledende i den nye, digitaliserte og internasjonaliserte undervisningssituasjonen?
Ottersen ved UiO mener ja, og viser til at svenske Hans Roslings statistikkforelesninger er sett over 10 millioner ganger på nettstedet TED.
Rektoren i Bergen er enig:
– Høy faglig kvalitet er viktigst for å bli verdensledende. Digitalisert undervisningsopplegg er ikke i seg selg tilstrekkelig til å bli et fremragende fagmiljø, sier Grønmo.
Les også: Slik skriver du CV
Artikkelen fortsetter under annonsenUtkant-universiteter
Syvertsen og Strømmen ser på den norske universitetsframtiden med en blanding av optimisme og skepsis:
– De etablerte norske institusjonene er så forsteinede i tankegangen fra forrige århundre at de neppe står til å berge, lyder dommen deres.
– Men kommuner i Utkant-Norge kan bidra til at ungdom blir i bygda ved å etablere lokale digitaluniversiteter. Her kan lokale ungdommer komme sammen for å følge digitalkurs fra verdens fremste universiteter.
– Dessverre vil de nok støte på kraftig motbør fra det etablerte, som «ikke har gjort det slik før», spår de to professorene.
Les også:
Rekordhøyt tilbud om studieplass
