ABC Nyheter

Leila Ghannam er en kvinne med makt. Som guvernør i Ramallah-distriktet har hun det øverste ansvaret for sikkerhetsstyrkene i området.

Ifølge kritikerne spiller den ugifte og religiøse 37-åringen, som har en fortid som etterretningsoffiser og en doktorgrad i psykologi, en nøkkelrolle i selvstyremyndighetenes jakt på regimekritikere på Vestbredden.

Mister jobben

Hundrevis av lærere og statsansatte har de siste årene mistet jobben fordi de er blitt mistenkt for å sympatisere med Hamas.

Les også: Leger lar kvinne (31) sulte seg til døde

Mange av dem hevder at anklagene er grunnløse, andre at de fikk sparken etter å ha nektet å bli informanter for sikkerhetstjenesten. Ghannam avviser dette.

– Ingen mister jobben som følge av at de tilhører den ene eller andre politiske fraksjonen her på Vestbredden, så sant de ikke gjør seg skyldige i noe ulovlig, sier hun til NTB.

Løpende kontakt

Ghannam vil heller ikke være med på at hun løper okkupantmakten Israels ærend ved å jakte på Hamas-sympatisører, men bekrefter å ha løpende kontakt med israelsk sikkerhetstjeneste.

– Jeg har regelmessige møter med dem og får rapporter fra dem, sier hun.

Les også: ICC stanser Israel-etterforskning

Når palestinske sikkerhetsstyrker stanser militante fra å aksjonere, er det til deres eget beste, mener Ghannam.

– Når vi stanser palestinere som vil kaste stein mot israelske soldater, er det for å hindre at de blir drept. Dette er ikke en konflikt med to like parter, vi lever under okkupasjon, når vi kaster stein, så skyter de oss, sier hun.

Tortur

Norske myndigheter er godt kjent med forfølgelsen av opposisjonelle på Vestbredden, noe som blant annet går fram av flere notat fra Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon.

De palestinske selvstyremyndighetene «har de seneste årene gått langt i å kneble den politiske opposisjonen», og den palestinske sikkerhetstjenesten har stått bak «omfattende overgrep» mot regimekritikere, blant annet «ulovlige arrestasjoner, mishandling og tortur, trusler og tvungne oppsigelser», heter det i et notat datert mars 2011.

Politiske fanger

International Crisis Group og menneskerettsorganisasjoner har dokumentert mange av overgrepene. Amnesty International slår i sin siste årsrapport fast at det i fjor ble gjennomført hundrevis av vilkårlige arrestasjoner på Vestbredden og at tortur og mishandling av fanger er utbredt.

– Antallet politiske fanger i palestinske fengsler er redusert de siste årene, men vi vet ikke helt hvor mange som fortsatt sitter i fangenskap. Selvstyremyndighetene vil ikke oppgi antallet, forteller juristen Sahar Francis i Addameer, en organisasjon som bistår politiske fanger i israelske og palestinske fengsler.

Les også: Nye uheldige uttalelser fra Romneys utenlandsturné

– Vi har nå bare ti navn på vår liste over politiske fanger her på Vestbredden, men jeg vil anslå at det dreier seg om minst 100 slike fanger på palestinsk side. Beklageligvis utsettes noen av dem for tortur, sier hun.

Ingen tillit

Ghannam tilbakeviser også dette og nekter for at det i dag sitter politiske fanger i palestinske fengsler.

– Ingen sitter innesperret på polisk grunnlag på Vestbredden. Hamas-fangene er enten militante, eller de har forsøkt å smugle våpen og penger, sier hun.

– Det er ikke bare Hamas-folk som blir avvæpnet, men også andre militante. Det er bare medlemmer av sikkerhetsstyrkene som får bære våpen, legger Ghannam til.

Les også: Gaza-aktivister prøver på ny

Hun har liten tror på snarlig forsoning mellom Fatah og Hamas, slik president Mahmoud Abbas har forsøkt å få i stand.

– Én ting er å snakke om fred og forsoning, men på bakken har det vist seg svært vanskelig å skape tillit og få i stand et samarbeid med Hamas, sier hun.

Les flere nyheter