ABC Nyheter

Dette er et førstepersons hjernetrimspill med plattformspillelementer. Det minner om en søtere versjon av «Portal», noe som ikke er så rart ettersom en av hjernene bak «Portal» også er hoveddesigner av «Quantum Conundrum».

Du spiller en gutt som besøker sin gale vitenskapsonkel, og oppdager at ting har gått galt i onkelens enorme herskapshus. For å redde dagen må du bruke en hanske som lar deg hoppe mellom ulike dimensjoner.

Når du hopper fra en dimensjon til en annen, eksisterer fortsatt verden og tingene i den, men egenskapene endres. I en dimensjon er alt laget av et slags filtstoff. Skal du flytte en tung jernsafe? Hopp over i filtdimensjonen, så er den ikke så tung lenger.

Det er flere dimensjoner. I en går tiden veldig sakte, i en annen snus tyngdekraften opp ned og i en siste blir alt blytungt. Du kan veksle mellom dem ved et knappetrykk, og ofte er timingen i dimensjonshoppene kritisk.

Gåtene er gjennomført smarte, varierte og tilfredsstillende å løse. Men de små grå er ikke nok; spillet krever stadig bedre timing og presisjonsbevegelser, og til slutt blir det for mye. Når du vet hva du skal gjøre, er det frustrerende å prøve ti-femten ganger før timingen sitter og du klarer å sette løsningen til verks.

Det er synd at «Quantum Conundrum» legger så stor vekt på fingerferdigheter, for det er med gåteløsningen det virkelig glimrer. Når man i ro og mak kan eksperimentere og planlegge en løsning, er opplevelsen herlig – men de beinharde plattformelementene kommer litt for ofte i veien.

Les også:

Batman og Robin flyr igjen

Eventyr i klassisk stil

- Sunt å la småbarn spille dataspill

Les flere nyheter