- Vi kan ikke la være: Inger Marie Norheim (til høyre) fra Statoil slår fast at det må satses på fangst og lagring av CO2. Da blir det for sent, mener WWFs Samantha Smith.
Statoil om regjeringens viktigste klimatiltak:

- Fangst og lagring av CO2 blir ikke kommersiell på minst 20 år

- Å utvikle fangst og lagring av CO2, CCS, er et nøkkelelement for Norge i klimakampen, sa norsk regjeringstalsmann på Rio+20. - Det vil ta minst 20 år å gjøre CCS kommersiell, slår Statoils klimasjef fast.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no

Tekst:

Søndag 24.06.2012, kl. 10:49

Skriv ut 16

To toppmøter i Rio

FN avholdt sitt aller første toppmøte om miljø i Stockholm i 1972.

Earth Summit, Jordas Toppmøte, ble så arrangert som FNs konferanse om miljø og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro i juni 1992.

Rundt 20.000 delegater, organisasjoner og aktivister strømmet til.

Les om Rio-toppmøtet

Rio+20: 20 år etter gjør FN nok et forsøk på å sette miljø og utvikling på dagsordenen igjen, ved å arrangere et nytt Rio-toppmøte 20. - 22. juni 2012.

Les om Rio+20

RIO DE JANEIRO, BRASIL (ABC Nyheter):

- Klimautslippene utgjør som kjent en stor utfordring. Det er et gap mellom tiltak som er vedtatt i dag, og målet om at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader. Å utvikle fangst og lagring av CO2, CCS, er et nøkkelelement.

Det sa politisk rådgiver Audun Garberg (SV) da Norge og De forente arabiske emirater (UAE) i fellesskap avholdt et seminar under FN-toppmøtet Rio+20.

- Norge er, og ønsker å være, ledende i å utvikle CCS, slo Garberg fast.

- Ikke på 20 år

Men da skal Stoltenberg-regjeringen være tålmodig, skal vi tro Statoils klimadirektør Hege Marie Norheim, som satt i panelet på møtet.

Først helte WWFs globale klima-leder Samantha Smith kaldt vann i blodet på de to fossil-nasjonene som arrangerte møtet.

- WWF har vært blant de få miljøorganisasjonene som har stilt seg åpne til CCS. Men nå har vi snudd. Vi ser at CCS kommer for sent, og blir for dyrt.

- Det er vi uenige i. Vi mener det er riktig å bruke penger på CCS fordi det er utrolig viktig å avkarbonisere fossilt brensel i framtida – ikke minst på grunn av veksten i Kina og India, sa Norheim.

- Men vi trenger minst 20 år før CCS blir kommersielt anvendelig, sa hun så.

Les også: Holmås undertegnet avtale om 850 millioner til grønn energi.

Tvil om «månelanding»

Selv har Statoil utsatt beslutningen om fullskala rensing der statsminister Jens Stoltenbergs «månelanding», rensing og fangst av CO2 ved raffineriet på Mongstad, skulle skjedd.

Først i 2016 vil det bli tatt en beslutning for eller imot å investere i fullskala rensing der. I år åpnet imidlertid testanlegget på Mongstad, som skal fange, men ikke lagre, 100.000 tonn CO2.

Se Stoltenberg under åpningen: – CCS kan løse energidilemmaet og løfte folk ut av fattigdom.

Så var Stoltenbergs tanke at CCS-teknologien som utvikles på Mongstad, skal bidra til en teknologi som blir så billig at den kan brukes i mange land.

- La oljen bli

- WWF og andre miljøorganisasjoner er dypt, dypt skuffet over resultatet her på Rio+20. Jeg liker ikke å bruke sterke ord. Men ordet «katastrofe» er realistisk, sa Samanta Smith.

- Hvis Norge og UAE skal oppnå klimamålet, må to tredjedeler av ressursene forbli i grunnen. Dere kan argumentere med at det får bli opp til forbrukerne. Men noe må også skje på produksjonssiden, sa Smith.

Men det hørte ikke politisk rådgiver Garberg. Han forlot møtet etter at han selv hadde snakket, og overlot valplassen til den arabiske miljøvernministeren.

Bekymret energibyrå

Philipe Benoit, leder for energieffektivisering og miljø i Det internasjonale energibyrået IEA, gjorde klart at IEA er bekymret.

- Det virker som om land tror de har fem-sju år mer på å endre seg, enn de i virkeligheten har, sa IEA-eksperten.

- Hydrokarboner er viktig for å gi tilang til energi for alle. Men to-gradersmålet krever renere karbon og også et skifte til fornybar energi, sa Benoit.

- Vi ser CCS som er avgjørende spørsmål. Men vi er bekymret for den langsomme framgangen for CCS. Videre mener vi at 50 prosent av gevinstene må komme fra energieffektivisering, sa Benoit.

Statoils kjærlighetsforhold

Statoils Inger Marie Norheim kunne love mindre forurensende fossil energi:

- Statoil vil ha handling. Vi vil ikke ha noen katastrofe. Vi jobber sammen med FNs generalsekretær i initiativet for bærekraftig energi til alle, sa Norheim og fortsatte:

- Statoil har et kjærlighetsforhold til gass. Å skifte fra kull til gass, er en lavthengende frukt. Det vil redusere utslippene med 70 prosent. Og fornybar energi er partneren i kjærlighetsforholdet. Det er et godt par. Når det ikke er sol eller vind, kan gass utfylle på minutter. Og det er akkurat det fornybar-energien trenger.

- Selv om vi skifter fra kull til gass, vil vi ifølge IEA være på vei mot 3 graders temperaturstigning, hevder imidlertid WWFs Samantha Smith.

- Bruk heller de store summene som går til CCS, på å utvikle lagringsmuligheter for fornybar energi, sier hun.

Les flere nyheter fra FN-toppmøtet Rio+20.

Les andre nyheter

Les også

Relaterte temaer

Lesernes kommentarer

Per Jan Langerud

24. juni 2012 - 12:33

Det er ikke behov for CO2-fangst

Om 20 år må vi regne med at selv de værste sinkene har forstått at behovet for CO2 fangst ikke eksisterer. Menneskene har ingen mulighet til å påvirke CO2 nivået i atmosfæren, da det er CO2 balansen mellom havet og atmosfæren som styrer dette i henhold til Henrys lov. Det eneste som kan redusere CO2 nivået i atmosfæren er at temperaturen i havet synker, men det tar så lang tid at det er tvilsomt at noen som lever på jorda i dag vil få oppleve det. En reduksjon av CO2 vil også ha den uheldige bivirkningen at planteveksten og matvareproduksjonen på jorda synker.

Oddbjørn Sjursen

24. juni 2012 - 12:34

co2 er BS!

BS står for bullshit.

Atle Devik

24. juni 2012 - 14:26

Vil det si.....

...at Jens ikke får den månelandingen som han hadde bestillt ?

Og Sv må sluke flere kameler enn de allerede har gjort.

Det er også et paradoks at Norge pumper olje, og er ivrigere enn andre på å få flest mulig felt å pumpe fra og som er årsaken til at klima må "reddes".

Hvis Sv, som er så hjernevasket i miljøpolitikk, hadde foreslått å slutte å pumpe olje, hva da ?

Per Jan Langerud

24. juni 2012 - 20:09

Månelandingen blir 100 % fiasko

Månelandingen til Jens vil bli 100 % fiasko.

Kjetil Tonning

24. juni 2012 - 17:18

For enkelt, Langerud. Menneskeutslipp har betydning!

Det er riktig at synkende løselighet av CO2 i havet grunnet økt havtemperatur medfører at mer CO2 frigjøres til atmosfæren. Men i følge Henrys lov er det også slik at økt atmosfærisk CO2-nivå medfører økt CO2-nivå i havet. Disse prosessene virker mot hverandre, og da holder det ikke å bare bruke Henrys lov den ene veien. I tillegg viser undersøkelser at mengden karbonater og andre karbonforbindelser er økende, og det er særlig en økning av karbonforbindelser i overflatelagene. Dette altså til tross for at havtemperaturen stiger.

Faktum er jo at CO2-nivået i både havet og i atmosfæren er økende, og da kan en ikke forklare det med Henrys lov. Det skyldes derimot høyst sannsynlig de menneskeskapte utslippene fra fossile brensler. I følge klimaforskere ved bl.a. Bjerknessenteret er det slik at den temperaturøkningen som er registrert i havet er forholdsvis beskjeden, og derfor kan den alene ikke forklare den totale økningen av CO2 i atmosfæren. Den er ikke en gang i nærheten av å kunne forklare det.

Altså: Siden vi ser at mengden CO2 i både atmosfære og i havet er stigende, og at temperaturøkningen i havet ikke kan forklare hele CO2-økningen i atmosfæren, så kan en heller ikke si at CO2-økningen i atmosfæren skyldes Henrys lov om økt frigjøring av CO2 fra havet grunnet økt havtemperatur.

Oddbjørn Sjursen

24. juni 2012 - 17:24

Hvordan kan denne dustete loven forklare..

at det var meget varmere i vikingtiden. nordmenn dyrket korn på grønland. Kan det tenkes at solen har en påvirkning på klima? Jeg vet at det er ulik varme i løpet av døgnet. mon tro om solen har noe med det å gjøre? co2 er avgjørende i fotosyntesen, mindre co2 mindre planter??? mindre mat? mer sult? mer co2 mer fotosyntese, mer mat?

mennesker har ingenting eller lite med klimaendringer å gjøre. dessuten skulle vel vi ligget under 2 meter med hav nå iflg ekspertene. bare tull hele greie,alt for at bare for å politikere å øke makt,øke kontroll på folket, for at Fn skal ta kontroll over verden med en ny verdensorden.

Harry Andreassen

24. juni 2012 - 18:35

Henrys lov forklarer ikke

hele prosessen, men med tillegg av massetilvirkningsloven er beskrivelsen av naturlovene komplett.
Alle diffuse forklaringer på sidelinjen av disse lovene er svada.

Per Jan Langerud

24. juni 2012 - 20:23

Nei Kjetil

I følge Henrys lov så greier ikke det varme vannet i tropene (25-28 grader C) og holde på så mye CO2 som det kalde vannet i polare strøk. Det avgis derfor store mengder CO2 fra havet i tropene som igjen opptas i det kalde vannet i polare strøk. Men til varmere havet blir til mer vil det overføres til atmosfæren. CO2 balansen mellom havet og atmosfæren styres altså av Henrys lov og massevirkningsloven, og hvis det blir for mye CO2 i atmosfæren og havet vil CO2 reagere med kalsium i havet og føre til at det dannes mer CaCO3 (kalsiumkarbonat) som etter hvert felles ut som kalkstein på havbunnen hvor det mange steder ligger i flere hundre m tykke lag.
De hvite kalkstein klippene ved Dover er et resultat av dette som skjedde for 70-100 mill år siden da dette området lå under havets overflate. Senere landheving har etter hvert bragt dette gode eksemplet på karbonatavsetninger opp i dagen.

Det som skjer i slike tilfeller, er at innholdet av kalsiumkarbonat i havet blir mettet og man får spontan utfelling av kalk. Når dette skjer ser det ut som snøbyger nede i havet og det er spesielt hyppig på grunne områder ved Bahamas og i den Persiske Gulf. Dette medfører at sjøvannet blakkes og fenomenet har fått navnet ”Whitings”. Bufferkapasiteten i havet kan betraktes som uendelig stor.

Per Jan Langerud

25. juni 2012 - 9:17

Feil igjen Kjetil

Her tar forskerne ved Bjerknessenteret grundig feil, enten pga manglene kunnskaper eller at de ønsker å føre folk bak lyset.
Den globale pH-verdien i havet ligger i området pH 8,1-8,3, dvs. at havet er basisk, ikke surt. Surt blir det først når pH verdien går under 7. De siste 100 år har pH verdien ligget mellom 8,0 og 8,3 pH enheter, og undersøkelser som er gjort viser at man kan tåle pH verdier mellom 6,5 og 8,5. I spesielle tilfeller for eksempel ved kraftig algeoppblomstring kan pH verdien lokalt komme opp på 9-tallet. Det er nok kalsium i havets øverste 200 meter til å binde all gjenværende fossil karbon på jorda (om det blir brent til CO2) som faste karbonater i havet. Enten biologisk ved kalkorganismer, eller kjemisk.

Nedbør har en pH verdi på ca.5,6-5,7, og det er så surt at det løser opp kalk og for eksempel marmorstatuer. Havets overflate dekker 71 % av jordoverflaten og har gjennom tusenvis av år mottatt enorme mengder ”sur” nedbør uten at havet har blitt surere av den grunn. Bedre bevis på at havets bufferkapasitet fungerer finner man neppe. I tillegg viser forskning på Great Barrier Reef utenfor Australia at korallene har økt sin produksjon av kalsiumkarbonat i takt med økningen av luftens CO2, ikke motsatt! Så verken korallrev eller skalldyr er i fare. Inspeksjon med miniubåt på noen av de mange tusen korallrevene på norsk sokkel viser at de vokser og har det utmerket. Det vil si at naturen selv justere pH verdien mot den globale middelverdien. Havets bufferkapasitet er altså uendelig og det vil den forsatt bli.

Kjetil Tonning

26. juni 2012 - 17:39

Tja, feil og feil, fru Blom. Jeg vet ikke helt det.

Dine "beviser" om havets uendelig bufferkapasitet holder ikke. At det har falt surt regn over havet i uminnelige tider uten at havet er blitt surere, tar du som et bevis på at havet har en uendelig bufferkapasitet. Det blir for enkelt. Det er en rekke studier bl.a. av Norskehavet, Barentshavet og i andre deler av Atlanteren, i Stillehavet etc, som viser at havet er blitt og blir stadig surere. Bl.a. er det en langtidsstudie av Wootton med medarbeidere utenfor vestkysten av USA som viser dette. En ting er måling av pH-verdier, men de sjekker også den reduserte utviklingen av karbonater bl.a. i organismer med skall.

Du sier også at det finner sted en økning av kalsiumkarbonater i takt med CO2-økningen, så verken skalldyr eller koraller står i fare. Det høres underlig ut, for: Vi vet at CO2 gir surere vann ved karbonsyrelikevekten, og det er det som skjer i havet. Hvorfor skulle regn ellers ha lavere pH-verdi enn havet? Det skyldes jo nettopp reaksjon med CO2 i luften.

En siste ting er det du sier om at det alltid har falt surt regn, men at det ikke har endret havets pH-verdi. Nei, nettopp; det er først når de enorme menneskeskapte CO2-utslippene finner sted at det skjer, for det kommer i tillegg til det naturlige kretsløpet til CO2, og da blir det surere. Argumentet ditt om at det alltid har vært slik, blir derfor ikke noe "bevis" i seg selv, snarere tvert i mot; det er først etter at menneskene har forbrent fossilt brensel i en 150 års tid at vi ser at havet blir surere.

Ellers får du ha en god sommer, Langerud.

Kjetil Tonning

24. juni 2012 - 18:10

Henrys dustete lov, Sjursen?

Det du uttaler om FNs nye verdensorden er jo i beste fall en dårlig skjult konspirasjonsteori, og at du kaller Henrys lov dustete sier vel en del mer om uttalelsen enn om selve lovmessigheten.

Forskere tilknyttet CICERO uttaler følgende:
"Ser vi på variasjoner i solinnstrålingen, kan disse forklare rundt 10 prosent av den observerte oppvarmingen siden år 1750, mens bidraget over de siste tiårene har vært negativt (dvs. skulle ført til en temperaturnedgang). Det er kun økende innhold av klimagasser i atmosfæren som kan forklare den observerte temperaturøkningen, og da i særlig grad observert oppvarming de siste par tiår." At det var varmere for rundt ett tusen år siden, kan forklares med bl.a. solaktiviteten. Dagens globale oppvarming kan ikke forklares med sola og dens 11-årssykluser.

Harry Andreassen

24. juni 2012 - 18:30

Hadde du ventet

en annen forklaring fra den kanten? Med hvilken formålsparagraf var CICERO opprettet? Dem arbeider vel ikke for å bli overflødig og nedlagt?

Kjetil Tonning

24. juni 2012 - 19:11

Annet å vente fra den kanten? Formidling av forskning er vel ok?

Nei, de i likhet med de fleste andre arbeider vel ikke for å bli nedlagt. Hvis du tror forskerne som er knyttet til CICERO er redd for jobben sin, så tar du feil. En av dem er f.eks, kjernefysikeren Bjørn Samset som har CV fra bl.a. CERN, så jeg tror ikke arbeidsledighetsspøkelset er noe han og de andre er redd for. Dessuten blir det vel temmelig søkt og vanskelig å kontrollere påstanden din om "overflødighet", og påstander bør som sagt kunne etterprøves.

Det du sier lenger oppe at "med massevirkningslovene i tillegg, så blir alt komplett," er litt lite utdypende. Jeg kan ikke helt se i hvilken grad Guldberg og Waages massvirkningslov taler i mot det jeg skriver. Kan du utdype det, Andreassen?

Jorunn Lauvstad

24. juni 2012 - 18:51

20 år

Innen 20 år har sol- og vindenergi utkonkurrert fossil energi, og alle milliardene er kastet ut av vinduet. Solenergi er allerede konkurransedyktig i Sør-Afrika og på Hawaii. Problemet er tider på døgnet da sola ikke skinner. Men etterhvert vil de klare å løse problemet ved å lage elektrisk energi av varmeenergi.
Sementproduksjon gir også store utslipp av CO2. En løsning kan være å bruke den til produksjon av alger så så blir et viktig bidrag til dyreforet.

Kjetil Tonning

24. juni 2012 - 19:13

Jeg håper du har rett

Jeg håper du har rett, men jeg har mine tvil.

Kjetil Tonning

25. juni 2012 - 9:16

Havets bufferkapasitet er ikke uendelig, Langerud

Mengden CO2 i både atmosfæren og i havet øker, og sistnevnte resulterer i en forsuring av havet som igjen fører til oppløsning av kalsiumkarbonat, CaCO3. Målinger av bl.a. en del skalldyrs reduserte skalltykkelse viser dette. Det er heller ikke slik at det meste av den økte mengden av CO2 i havet binder seg til Ca og resulterer i økt mengde av kalsiumkarbonat, for havet er ikke tilstrekkelig basisk til det. Havet har tatt unna ufattelige mengder, men begynner faktisk å bli mettet. Dermed blir det i stedet dannet mer karbonsyre, H2CO3, og CO2 oppløst i vann.

Tidligere, og da snakker vi vel om en del år tilbake, antok man at havet hadde en tilnærmet uendelig bufferkapasitet, men det er en myte som er avlivet. Dette bekreftes av forskere fra bl.a. Bjerknessenteret, NIVA og ved Meteorologisk institutt, UiO. Det er faktisk en del år siden man fant ut at havets bufferkapasitet ikke er uendelig.

Avslutningsvis: Vi kan ikke si at økningen av CO2-mengden i atmosfæren bare skyldes avgivelse fra et stadig varmere hav. Jeg skulle ønske det var slik, men slik er det altså ikke. Forbrenningen av fossilt brensel må absolutt regnes inn, og det ser vi bl.a. på reduksjon av den atmosfæriske oksygenmengden.