- Han er utilregnelig

RETTSSAL 250 (ABC NYHETER): Etter tre timer lang rettsdag har nå aktor Svein Holden  lagt frem påtalemyndighetens begrunnelse for at Anders Behring Breivik er utilregnelig.

Den tiltalte smiler svakt og har en lett rødme i ansiktet når konklusjonen presenteres for ham.

- Det er bevis som klart trekker i retning av at han ikke var psykotisk 22. juli. Men erklæringen og vitnemålet til Husby og Sørheim reiser en reell tvil og da følger det av dagens lovverk at Breivik ikke skal idømmes straff, sier Holden.

- Vi er ikke sikre, men vi er i tvil, sier Holden når han legger ned påstanden om tvungen psykisk helsevern for massedrapsmannen.

Se også: Breivik forventer utilregnelig

Han sier at hvis tingretten likevel skulle mene at han er tilregnelig, så legger han ned en subsidiær påstand om lovens lengste straff (21 år) og forvaring.

Det var etter en mer enn en time og tredve minutter lang redegjørelse at Holden la ned den endelige påstanden. Før det hadde hans kollega Inga Bejer Engh presentert ulike sider av aktoratets begrunnelse.

- Kan bevisførselen med høy grad av sikkerhet utelukke at Breivik var psykotisk den 22. juli, spør han innledningsvis, og sier at alternativet er tvungen psykisk helsevern hvis denne sikkerheten ikke er til stede.

Argumenter på begge sider

Holden trekker også frem argumenter for at Breivik var tilregnelig den 22. juli.

Han viser da til vurderingene foretatt av fengselshelsetjenesten på Ila like etter terrorhandlingene og at de møtte tiltalte tretten ganger før rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim kom inn i bildet.

Både andre spesialisters kontakt med Breivik slik de har beskrevet dette i retten, og observasjonen av Breivik fra mars i år, sier han er av betydning.

- Aspaas og Tørrisen er to utvilsomt dyktige fagfolk som har mange samtaler med Breivik.

- Ser man disse i sammenheng så tegner de et nokså entydig robust bilde av Breivik som en tilregnelig gjerningsmann, sier han og går så inn på argumentene om at tiltalte var psykotisk.

Holden starter med Husby og Sørheim sine observasjoner, og minner om at de kom tidlig inn og hadde et klart mandat.

- De møter Breivik som et uberørt åsted, og det er ingen grunn til å betvile den innhentede informasjonen, sier Holden og avviser kontant tiltaltes påstander om at rettspsykiaterne skal ha løyet om samtalene.

Også mors uttalelser må vektlegges, sier aktor. Han sier at det er rettet kritikk mot diagnosen om psykose, og nevner noen eksempler på at Husby og Sørheim er for lite drøftende.

- Det jeg er mest betenkt over er de mange forestillingene som benevnes som bisarre vrangforestillinger, sier Holden.

Knights Templar felte ham

Når det gjelder de diagnostiske vurderingene - altså om Breivik oppfyller vilkårene for paranoid schizofreni - trekker han fram det rettspsykiaterne sier Breivik tror er hans rolle i den ikke-eksisterende organisasjonen Knights Templar.

Holden trekker også frem at denne kjernevurderingen baserer seg på et bredere skjønn om de mange vrangforestillingene hans, noe også Sørheim forklarte i retten.

- Dette handler altså om personen Anders Behring Breivik og ikke enhver massemorder i historien.

Aktor tar opp et kriterie - at det forekommer en vrangforestilling av grandios karakter - som også er nok for å gi diagnosen paranoid schizofren.

- Breivik har utvilsomt fremstått grandiost, sier Holden om møtene tiltalte hadde med Husby og Sørheim.

Han kommer også inn på Breiviks endrede opptreden etter at deres erklæring ble lagt fram, og siterer et vitne på at dette ikke kunne skjedd hvis han virkelig hadde en vrangforestilling.

Holden sier at retten får vurdere det opp mot muligheten for simulering siden Breivik ønsker å fremstå som tilregnelig.

- Vi har opplevd han som avvisende, for å si det forsiktig, og stått steilt og ikke veket en tomme når vi har stilt spørsmål om Knights Templar og Liberia.

- Det opplever vi som kanskje et argument for en vrangforestilling. Han fastholder altså påstanden til tross for overveldende bevis for det motsatte.

Om vrangforestillingen også er kulturelt upassende og utenkelig, viser han til at dette støttes av Den rettsmedisinske kommisjon. Dommer Wenche Elizabeth Arntzen sier at hun ikke husker dette.

Holden fastholder sin oppfatning og mener at påtalemyndigheten og dommerne kan ha en ulik oppfatning, men at det eventuelt kan korrigeres av dommerne.

Han ber så retten gjøre en vurdering av om Breivik faktisk tror på sin nedtonede versjon av Knights Templar ikke er en realitetsbrist.

Holden avviser også muligheten for at Breivik bevist lyver for å skape frykt i befolkningen.

Til slutt viser han til Breiviks lange forberedelser, gjennomføringen av handlingen og hans funksjonssvikt eventuelt åpner for en annen diagnose - paranoid psykose - som også vil plassere den tiltale innenfor det psykiatriske helsevernet.

Breivik uten betydning

Holden har tidligere også besvart egne spørsmål om det finnes særskilte regler for beviskravet når det skal ilegges en særstraff som tidsubegrenset reaksjon i denne saken og svarer nei.

- Er det verre at psykotisk idømmes forvaring enn at ikke-psykotiske idømmes til tvungen psykisk helsevern?, spør han og sier at aktoratet mener første alternativ er det verste.

Holden minner om at Anders Behring Breivik selv ønsker å idømmes fengsel og forvaring, og spør om det skal tillegges vekt.

- Gitt at tiltalte er utilregnelig så er han uansett ikke i stand til å vurdere dette. Og hva om Breivik på nytt skifter mening, hva vil det bety for lagmannsrettens behandling, sier han og minner om at tiltalte allerede har skiftet mening en gang.

Aktoren innledet sin gjennomgang av kjernetemaet med at domstolen må ta utgangspunkt i det rettspsykiatrien sier om psykose.

- Grensen mellom psykose og andre sjelelige lidelser er ikke skarpt, sier Holden og minner om at «all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode».

Han sier Høyesterett ikke legger det samme kravet til bevisets styrke når det gjelder spørsmålet om handlingen og eventuell tilregnelighet, men at det likevel må være en sannsynlighetsovervekt.

Holden trekker også frem en fersk dom om tilregneligheten til en dømt drapsmann. Her sier de sakkyndige at mannen er tilregnelig på gjerningstidspunktet, men at det er 10-20 prosents tvil om konklusjonen.

Og i dommen blir mannen overført til tvunget psykisk helsevern fordi rettens flertall mente denne begrensede tvilen var sterk nok.

To terrorhandlinger

Rettsdagen startet med at hans kollega Inga Bejer Engh la frem sin del av prosedyren.

- En lang og omfattende straffesak er snart over, innledet hun.

- Samtlige drap har skjedd med overlegg. Dette har han planlagt over lang tid, sier hun og begrunner også bruken av terrorparagrafen og at det er snakk om to separate terrorhandlinger.

Den tiltalte sitter ubevegelig i rettssalen. Han ser nesten ikke direkte på aktor Engh som står rett foran ham under sin fremleggelse, men Breivik følger henne heller via en skjerm i et hjørne av rommet.

Skyldsspørsmålet er ikke omstridt. Alle parter er enige i at det var han som drepte 77 mennesker og såret en rekke andre under terrorangrepene 22. juli. Man er også i store trekk enige om sakens fakta.

- 22. juli er et nasjonalt traume og en gjerningsmann skal stilles til ansvar.

- Vi er enige om faktum unntatt Knights Templars eksistens, og når ideen om vold starter, oppsummerer Engh.

Hun legger vekt på at gjerningsmannens psyke ikke overskygger de grusomme detaljene som har blitt lagt frem og at de nedfelles i dommen.

- Dagens dom vil legge grunnlag for senere forlengelser dommer, sier Engh og poengterer at dette vil være tilfelle uavhengig av psykisk behandling eller sikringsdom.

- Detaljene går langt ut over vår fatteevne.

Sterke drapsønsker

Når hun skal beskrive de 80 minuttene hvor Breivik går rundt å dreper på Utøya så sliter  aktoren med å finne beskrivende ord.

- Hans ønske om å drepe var sterkt, oppsummerer hun.

At Breivik skal ha gitt uttrykk for vilje til overgi seg mener Engh står i kontrast til beskrivelsene i kompendiet hvor det oppgis å være en strategi for å vinne tid.

- Uten anger beskriver han i retten hvordan han lader om mens de som skal drepes sitter og venter. Når han forklarer seg, er det nesten så vi ikke kan tro det.

Engh sier at hun ikke vil gå igjennom hvert enkelt drap i Oslo og på Utøya, og understreker sterkt at det ikke er på grunn av manglende respekt for de drepte.

- Vi har ikke klart å tallfeste hvor mange som var i reell livsfare, innrømmer hun også.

Aktoratet avviser helt Breiviks påstand om at Utøya kunne ha vært unngått hvis flere hadde dødd i bombeeksplosjonen, og mener dette også var planlagt.

De siste ti ukene har retten blitt presentert alt fra sterke personlige historier om heltemot til groteske detaljer om massedrapene som ble begått.

Engh går igjennom detaljene som Breivik har opplyst om hvordan Knights Templar dannes og at tiltalte skal ha fått utlevert notater i 2002, at han møter representanter for organisasjonen i 2004 og at det skal finnes to andre celler i Norge.

- Det finnes ingen logisk linje frem til 22. juli. Dessverre - for ham - passer ikke det terrenget han har tegnet med virkeligheten, sier Engh.

- Logikken forsvant fullstendig. I stedet for å skape frykt tegnes det et tragisk bilde av en ung mann som har blitt en del av et ikke-eksisterende nettverk som skal gi ham drahjelp for å nå det uoppnåelige målet, å bli noe stort.

- Virkeligheten har blitt til coverhistorier.

Ingen rød tråd

Engh minner om det ulogiske i at en telefonselger på 23 år med medlemskap i Frp og FPU som ikke har gjennomført militærtjeneste, skal ha blitt valgt ut til å skape et nytt revolusjonært terrornettverk av «serbiske krigshelter».

- Historien blir bare absurd, sier aktor og minner om at breivik i politiavhør i 2011 ikke engang husker at Frp støttet Natos bombing av Serbia som han samtidig har hevdet utløser sin  radikaliseringsprosess.

- Man kan se bort fra Knights Templars eksistens. Og når det faller, endres også tidspunktet for når han begynte å planlegge bruken av vold, sier hun og avviser nok en gang at det skal finnes en rød tråd fra 2002 til 22. juli.

Engh minner om at Breivik i politiavhør på Utøya sier at han har gruet seg til denne dagen i «to år». Hun viser også til uttalelser til rettspsykiaterne om når kompendiets i tredje del skrives fører til at planleggingen starter i 2009.

- Første innkjøp skjer i september 2009 da han går til innkjøp av denne uniformen vi har sett bilder av.

Aktor viser til Breiviks mange ulike planer om ulike typer massedrap.

- Han har vært opptatt av hvordan han kan ta livet av flest mulig mennesker.

Mot slutten av rettssaken har de to rettspsykiatriske parene Husby/Sørheim og Aspaas/ Tørrisen lagt fram sine ulike konklusjoner i spørsmålet om tilregnelighet. Ingen av dem har endret oppfatning i løpet av rettssaken.

- Handlingene er ikke uttrykk for et øyeblikks impuls, men en planlegging over flere år. Det har vært en sterk drivkraft hos tiltalte.

Rammet hele Norge

Engh sier at 22. juli rammet hele det norske åpne samfunnet, og at dette er et bindeledd mellom de mange enkeltskjebnene og oss alle.

Aktor minner om grunnlaget for en dom: Det må foreligge en straffbar handling, den må ikke ha skjedd i nødverge, det må foreligge subjektiv skyld og til slutt må gjerningsmannen ha vært tilregnelig under handlingen.

- Det foreligger ikke nødrett, fastslår Engh og sier at de ikke vil gå inn i dette selv om gjerningsmannen mener noe annet.

Hun sier at man ikke klarer å gi alle svar som de etterlatte og pårørende etterlyser, og stiller et par av dem selv:

- Hvordan ble denne medborgeren til en drapsmaskin? Er han syk eller er han ikke?

Engh minner også om at det ikke er naturlig å ta opp spørsmål om politiets handlinger i en straffesak, og at det ikke er opp til den dømmende rett å avgjøre i en debatt om de norske tilregnelighetsreglene, men opp til lovgiverne.

- Domstolen skal legge vekt på det som har kommet frem i retten. Allmenhetens krav til hvordan saken bør håndteres kan ikke tas i betraktning, sier hun.

- Systemet er slik at dersom lovreglene i ettertid viser seg å være i uttakt med allminnelig rettsfølelse, så plikter påtalemyndigheten å ta det opp med myndighetene. Men dette kan først skje etter at dommen er rettskraftig og ting har roet seg.

I morgen skal forsvarerne legge fram sin prosedyre. Tingrettens fem dommere har antydet to ulike tidspunkt for mulig dom i saken - i slutten av juli eller august. 

Les også:

- Han skulle brenne langsomt inn i det svarteste helvete

Åpner for en psykose

Ble i tvil under rettssaken

Skal stanse muslimene og ikke en million pinnsvin

- Risiko for nye drap 

- Ble merkelig moralsk (referat fra morens samtale med Husby og Sørheim)

Ikke helt unik likevel

Absurde, bisarre og irrasjonelle

Alt om terrorrettssaken

Les flere nyheter