Lars Peder Brekk refser Kirkens Nødhjelp
Hvordan skal man sikre mat til alle i en voksende verdensbefolkning, uten at det går utover bærekraftig utvikling?
Det var spørsmålet Statens landbruksforvaltning (SLF) og Bioforsk ville belyse tirsdag foran FN-toppmøtet om bærkraftig utvikling, Rio+20, neste uke.
Der fikk Kirkens Nødhjelps Kaare M. Bilden landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) til å tenne.
Bilden fulgte opp Kirkens Nødhjelps mangeårige kamp for å fjerne støtte til norsk matproduksjon - i håp om å fremme velstand i utviklingslandene.
- Matproduksjon overalt!
- Betydningen av nasjonal matproduksjon vil være viktig i Rio. Vi skal øke matproduksjonen i Norge i takt med befolkningsveksten. Det vil være et bidrag både til nasjonal og global matsikkerhet, sa Brekk.
Men norsk matproduksjon provoserer Kirkens Nødhjelp, som mener hensynet til u-land krever at rike land trapper ned sin støtte til landbruket.
Det mener Kirkens Nødhjelp enten det dreier seg om store eksportører som USA og EU, eller Norge som importerer halvparten av sine landbruksvarer og ikke dumper mat i utviklingland.
Les også: - Selvforsyning av mat er farlig!
- Legg vekk produksjonsstøtten!
- Produktiviteten i utviklingsland bremses på grunn av manglende forutsigbarhet. Derfor bør rike land legge om støtte fra produksjonsstøtte til produksjonsnøytral støtte, oppfordrer Kirkens Nødhjelps representant Kaare M. Bilden.
Bilden viser til en rekke FAO-publikasjoner som peker på endring av de rike landenes handelspolitikk som viktig. Blant annet fordi rike land støtter produksjon av landbruksvarer som så dumpes i u-land.
Les også: Kjøttimporten fra Namibia endte i høyesterett.
- Bilden forstår ikke
- Du har et manglende perspektiv. Norge eksporterer ikke en tøddel av landbruksproduksjonen til u-land. Vi produserer mat til egen befolkning, og det er en solidarisk holdning. Det har Kaare Bilden aldri forstått, sa Lars Peder Brekk til Bildens utspill.
- Vi er nødt til å produsere mer mat til egen befolkning og samtidig bidra til utvikling internasjonalt. Det gjør Norge ved å øke bistand til utvikling av matproduksjon, sier landbruksminister Brekk.
Les også: Handelsgigant advarer mot selvforsyning av mat.
- Ingen minister vil legge ned
- Jeg har til gode å møte en eneste minister som går inn for å bygge ned egen matproduksjon. Påstanden om særnorsk landbrukspolitikk, er altfor enkel, mener Brekk.
- Det er ingen støtte til Bildens ønske om å legge ned norsk matproduksjon, bortsett fra noen store eksportører. Hvis vi åpner grensene, hvem tror du vil komme? Absolutt ikke de fattige u-land som har utfordring i å produsere mat til egen befolkning, sa han.
Norge har gitt drøyt 70 av verdens fattigste land full tollfrihet på alle varer, men med visse kvoter på kjøtt. Gjennom EØS-avtalen gis imidlertid EU-landene stadig større handelsfordeler inn til oss.
- Markedsliberalisering ødelegger
Kaare M. Bilden har imidlertid oppbakking i nær sagt envher internasjonal rapport fra FN, Verdens handelsorganisasjon WTO og andre, der det heter at handelsliberalisering vil tjene alle.
Samtidig er det politisk uenighet om virkningen av liberalisering, både i sør og nord.
Blant annet undertegnet den sentralafrikanske fellesorganisasjonen for bønder, PROPAC, i juni 2011 et opprop mot liberaliseringen som WTO i likhet med Kirkens Nødhjelp oppfordrer til. .
- Markedsliberalisering ødelegger de lokale markedene våre, sa Elisabeth Atanga fra PROPAC da erklæringen ble overlevert i Brussel.
Oppropet slår fast at alle land må ha rett til å produsere mat til egen befolkning, det såkalte matsuverenitets-prinsippet som Bilden og Kirkens Nødhjelp er motstandere av.
Lesernes kommentarer
Oddbjørn Stabbforsmo
14. juni 2012 - 12:40
God margin
La heller U-landene få økonomisk støtte til å produsere sin egen mat før de må eksportere til land hvor lav matpris settes over alle andre behov. Selvsagt ønsker nordmenn å kjøpe seg en dyrere bil enn hva budsjettet tillater, - det er visstnok langt mer legalt enn å betale for maten som konsumeres.
Kaare M Bilden
14. juni 2012 - 14:14
Misforståelser:
I tillegg trengs en mer finmasket tollordning som favoriserer videreforedling i fattige land. En slik omlegging vil føre til at Norge kan opprettholde et mer bærekraftig landbruk, og samtidig vri importen slik at vi importerer mindre fra rike land, og mer fra fattige land. Dette vil i følge FN monne i kampen mot fattigdom og sult.
Det stemmer heller ikke at Kirkens Nødhjelp ønsker liberalisering eller frihandel. Tvert i mot krever vi at den norske regjeringen skal trekke alle liberaliseringskrav mot fattige land, og vi støtter kravet om matsuverenitet for fattige land (men ikke for rike).
Vi ønsker en regulert og bærekraftig handel. Fattige land må få muligheten til å bruke alle politiske virkemidler de ønsker, som toll, subsidier og en aktiv stat. Heller ikke FN står for frihandel, men sier at fattige land skal få muligheten til å bruke flere virkemidler enn rike land, se for eksempel rapporten ”Making global trade work for people”:
http://content.undp.org/go/newsroom/publications/poverty-reduction/poverty-website/making-global-trade-work-for-people.en
Og her kan du lese mer om hvordan rike land kan støtte sitt landbruk på en måte som er mer bærekraftig og ikke ødelegger for fattige land: FN/FAO: How to feed the world in 2050
http://www.fao.org/fileadmin/templates/wsfs/docs/expert_paper/How_to_Feed_the_World_in_2050.pdf