Mor fryktet for barna - Breivik smilte
RETTSSAL 250 (ABC NYHETER): Da Lisbeth Alnes Vestgarden (40) fortalte om sine små barns frykt etter å ha overlevd bomben i Oslo sentrum, svarte den tiltalte med å smile svakt og fornøyd.
Det var første gang - klokken 14.01 - denne tiende rettsdagen at han i det hele tatt reagerte på de sjokkerende historiene som flere vitner har fortalt.
Og når hun forteller om redselen for at barna skal bære preg av dette i lang tid fremover, så smiler Breivik nok en gang. Da var klokken 14.10.
Les også: - Som å få en spade i trynet
Vestgarden var på en tilfeldig dagstur i Oslo. Hun kjørte i Akersgata med sine to barn da bomben gikk av og bilen ble rammet av flyvende gjenstander.
- Barna hylte paniske, og min opplevelse var at bygningene kunne falle. Da rygget jeg og kjørte ut av Oslo igjen, sier den 40-årige kvinnen.
Aktor Svein Holden spør henne om hvordan de mindreårige barna tok dette.
- Det vanskeligste for dem var kanskje at jeg ikke kunne trygge dem i situasjonen.
- Etter hvert fikk barna et kjempebehov for å følge med og de var redde for at dette skulle kunne skje igjen, sier hun og takker NRKs nyhetssendinger for barn for deres sendinger og omtalen av saken.
- Barna slo seg til ro med at den som hadde gjort dette, har syke tanker, sier hun.
Det får den tiltalte til første gang fredag (klokken 14.01) til å våkne. Han smiler svakt og fremstår fornøyd.
Forsvareren Geir Lippestad lener seg over mot ham og hvisker uhørlig, og smilet forsvinner, men kommer tilbake når Vestgarden forteller om fremtidsangsten.
Besøk betydde mye
Tidligere i dag har andre fortalt om sine opplevelser.
At representanter for det offisielle Norge besøkte de skadde på sykehus og rehabiliteringssentre etter angrepet 22. juli, ble trukket frem i retten fredag formiddag.
- Jeg fikk besøk av kronprinsparet på Ullevål. Det betydde mye for meg, forteller en 56 år gammel mann som hadde livstruende skader og mistet et bein i angrepet.
- Jeg fikk også besøk av kongeparet på Sunnaas, og flere representanter fra regjeringen besøkte meg også. Det betyr mye...
De første timene fredag gikk med til å dokumentere for retten hvor mange bygninger, departementer og enkeltpersoner som ble rammet av bilbomben.
- Alt gikk i svart og jeg lå tolv dager i koma, startet Kristian Rasmussen (31).
Den 22. juli jobbet han i Olje- og Energidepartementet (OED) sine kontorer 20-30 meter unna detonasjonen.
- Jeg reddet livet fordi det var en bombefilm på glassruta i departementet. Da kom glasset som et teppe og ikke som tusen biter, forteller han i rettssal 250 i Oslo tinghus.
Les også: Vakt: - Har vært redd for bombebil i flere år
Han satt i andre etasje i R4, på hjørnet mot Grubbegata og så ned på plassen der bombebilen ble parkert. Han var utlånt til OED for å jobbe med Norges langsiktige olje- og energipolitikk.
31-åringen fikk livstruende skader flere steder på kroppen. Rasmussen roser legene for den behandlingen han fikk på sykehuset og under rehabilitering.
- Alt har gått helt fint, men jeg blir fortere sliten og har problemer med høye lyder.
- Men det var på hengende håret, sier han selv om sårene.
I koma under barnedåpen
Bistandsadvokat Siv Hallgren viser bilder av ham fra sykehuset hvor de omfattende skadene kommer fram, og Rasmussen kommenterer.
På et bilde ser vi ham sammen med sin nære familie, blant annet en liten nevø som ble døpt to dager etter bombeeksplosjonen mens Rasmussen fortsatt ligger i koma.
- Det fikk du ikke ta del i?, spør Hallgren.
- Nei, sier Rasmussen med et vemodig smil.
- Det har blitt slik i verden, at det sprenges bomber som skader uskyldige folk, sier Rasmussen.
Den tiltalte, Anders Behring Breivik, sitter uttrykksløs tre-fire meter unna vitneboksen. Han hører tilsynelatende uinteressert på de personlige lidelsene hans handlinger har påført vitnet.
Les også: Forsvarerne kaster om på vitnelisten
Fredagens andre vitne er en 56 år gammel departementsansatt som hadde siste arbeidsdag før ferien skulle starte. Han kommer inn i retten på krykker.
Han var på plassen utenfor arbeidplassen i R5 da bomben sprengte.
- Noe av det første jeg husker er at de klipper opp dressen min i ambulansen, sier han.
Det tok bare 34 minutter fra bomben gikk av til han var på Ullevål sykehus med omfattende skader.
- Det er fabelaktig fort, selv om det føltes lenge den dagen.
- Alle de barna, alle de barna
56-åringen opereres, men ligger to dager i koma. Han mistet det ene beinet og har også flere andre fysiske skader etter angrepet, men roser innsatsen fra helsearbeidere, venner og kolleger.
- Jeg fikk først vite om Utøya etter tre uker. De mente det var for sterkt for meg. Da gråt jeg. Alle de barna, alle de barna...
Han følger med på saken og holder seg oppdatert, men forteller også at han ikke klarte å huske navnet på tiltalte de første tre månedene - selv om han fikk det fortalt mange ganger.
- Det var vel en slags mekanisme..., sier han.
- Jeg fikk besøk av Kronprinsparet på Ullevål. Det betydde mye for meg. Jeg fikk også besøk av Kongeparet på Sunnaas, og flere representanter fra regjeringen besøkte meg også. Det betyr mye, sier han.
- Det er fortsatt et langt rehabiliteringsløp, men det går fremover, sier 56-åringen som fortsatt skal igjennom nye operasjoner.
Les også: Vitne: - Assosierte det til jordskjelv
Han er overbevist om at han skal komme seg tilbake på ski og igjen få nyte et aktivt friluftsliv - om enn på en annen måte.
- Jeg kommer nok ikke til å gå Birken like fort, sier han med et mildt selvironisk smil.
Den gråhårete 56-åringen avslutter sitt vitnemål med å prise sine nærmeste og minner retten om at dette har vært en veldig tung tid for dem også.
- Et hyl jeg aldri før har hørt
Fredagens tredje vitne jobbet i Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) den 22. juli i fjor.
- Jeg hørte et hyl jeg aldri før har hørt. Det må ha vært mitt eget, for jeg var alene på kontoret, sier han tydelig beveget av minnene fra den redselsfulle dagen.
Selv får den 34 år gamle mannen bare noen blåmerker, men har hatt ettervirkninger som at kroppen var i alarmberedskap i fire måneder, at det var vanskelig å konsentere seg og et skiftende humør.
- Det er fryktelig ubehagelig å være her i dag. Jeg ble så sint da du fortalte meg at jeg måtte vitne i denne saken, at jeg måtte gå inn igjen i denne saken. Jeg har gledet meg til å bli ferdig med dette her, sier han til bistandsadvokaten sin.
Les også: - Besøket betydde mye
Han forteller om det skrekkelige synet som møter ham ute på plassen, tvers over gata fra eksplosjonsstedet.
- Når jeg kommer ut er det en følelse av at det er tomt for lyd. Jeg blir bare stående. Papir flyr i lufta, gardiner flagrer rundt. Ved fontenen ligger det en død person...
- Jeg husker ikke så veldig mye, men jeg var sikker på at hun var død.
Rundt ham er det flere skadde og folk roper at man må komme seg bort fra plassen, og at det er fare for at bygningene skal rase. Sammen med en annen mann bærer de en skadd ned til Storgata hvor de møter en ambulanse som tar hånd om den eldre kvinnen.
Etterpå bidrar han aktivt i det pågående redningsarbeidet.
Det fjerde vitnet er en 65 år gammel ansatt i Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD), Ola Jan Larsen. Han forteller om ødeleggelsene på sitt kontor og bygningen han satt i, den såkalte S-blokken, og hjelpearbeidet som frivillige og helsearbeiderne starter.
Les også: Mirakeljenta
Han måtte selv få vasket blodet bort fra ansiktet for å se igjen.
Mot slutten av sitt vitnemål tar 65-åringen seg tid til å fortelle retten - og dermed også den tiltalte - hvordan embedsverket arbeider i det norske demokratiet. Den tiltalte reagerer ikke.
Retten ble hevet fredag klokken 14.37 og settes igjen torsdag 3. mai klokken 9.
Les også:
Les Breiviks forklaring ord for ord
Les alt om 22. juli
Les flere nyheter
Les også:



Lesernes kommentarer
Johan Ytternes
27. april 2012 - 14:40
Er det noen
Unn Hofstad
27. april 2012 - 14:47
Skam deg
Peder Liland
27. april 2012 - 17:27
Johan Ytternes gir seg ikke
Er der noen tvil om hvordan han tolker mimikken til denne bombeprodusenten, som gir seg til å utløse en bombe tilsvarende minst et halvt tonn av TNT midt i regjeringskvartalet, for så å forsøke å utrydde alt liv på en ferieøy i Tyrifjorden ?
Vi må visst konsultere samme mimikkekspert for ikke å komme i skade for å si noe, han oppfatter som en krenkelse av bombeprodusenten ?
Skjønt Ytternes er visst selv usikker på om et smil i denne situasjonen med et vitnes engstelse - en mors engstelse for de mentale konsekvensene av detonasjonen og smellet som skremte hennes barn den 22. juli, ikke skyldes situasjonen under vitneforklaringen, men at bombeprodusenten er i sin egen verden og ikke lar noen inntrykk få noen normal respons ?
Vegar Dyrnes
27. april 2012 - 17:32
Er du seriøs?
Peder Liland
28. april 2012 - 12:45
Smilte fornøyd ?
Tiltalte er enten hørbar og leselig eller et mysterium.
På Utøya var latteren noe de angrepne hørte og så, mens angriperen nekter for dette.
Mimikken som ser ut som et smil av tilfredshet, tolkes som tilfredshet over det retten og rimeligvis også han hører av et vitne - om engstelsen for langtidsvirkningen for barns erfaring med terrorbomben.
Latter og smil, eller steinansikt under vitneavhør, dreier seg om stort sett det samme: bombeprodusentens forsøk på å forholde seg til de realiteter han har bidratt til.
Hovedpersonen er selvsagt ikke han, men hver enkelt som går videre i livet - uansett hva han føler eller tenker.
Inger Vibeke Haugen
27. april 2012 - 14:46
Vi venter og vi venter?
Unni Pedersen
28. april 2012 - 11:04
Det er klart vi føler harme
E.D.
27. april 2012 - 15:06
Demokratiet
Det er flere her som gir blaffen i hvor vidt deres argumenter holder mål eller ikke. Har registrert flere som stikker av istede for å forsøke å svare saklig på konkrete spørsmål.
Inger Vibeke Haugen
27. april 2012 - 19:35
Afrode igjen
Jan Olaf per knutsen
27. april 2012 - 15:10
Det er jo prisverdigat det "ofisielle" Norge
Christen Krogvig
27. april 2012 - 15:20
Helt riktig
Snar Dahl
27. april 2012 - 16:05
Papegøye
Kom deg heller opp av "trygdestolen" din, siden du tilbringer hele dagen her inne.
Som alderspensjonist efter et langt og aktivt yrkesliv har jeg sjelden tid til å oppsøke dette stedet hvor det opptrer en rekke papegøyer. Til det er tiden alt for verdifull.
Christen Krogvig
27. april 2012 - 15:17
Demokratiet?
Men det trenger ikke være den reelle begrunnelsen hans. Den fremtredende bistandsadokaten Mette Yvonne Larsen hevder at de ser på ABB mer som voldsmann med stor gjennomføringsevne enn ideolog. Hvis det er slik at han bestemte seg for å gjennomføre askjonen først og så fant på en begrunnelse, tyder vel det på at mannen er sinnslidende.
E.D.
27. april 2012 - 15:27
Mye tyder på at han har
At de vil overta europa og utrydde de som bor her osv..
Dette høres jo sykt ut da, for den som virkelig ser på det rasjonelt og spør seg hvordan i all verden skal dette kunne skje i praksis (?)
Andre ting som stormannsgalskap og mangel på empati gjør ikke bildet av terroristen særlig friskere heller.
E.D.
27. april 2012 - 15:39
Trur heller ikke han er alene
Christen Krogvig
27. april 2012 - 16:31
Ikke alene
Et annet eksmepel er Winston Churchill. Det er velkjent at han hadde paranoide tanker knyttet til nazistene. Det er ikke så velkjent at han ikke delte Hitlers begeistring for islam, men tvert i mot hadde "paranoide tanker" om at muslimene ønsket å overta Europa: http://www.youtube.com/watch?v=1Xkt-8ItSlU&feature=player_embedded
På denne videoen ( http://www.youtube.com/watch?v=QUVxxjuK-JI&feature=related ) er det en del fremtredende muslimer som målbærer slike tanker. Jeg går ut fra at du mener at disse egentlig arbeider for de anti-islamske konspirasjonsteoretikerne? (Hvis ikke har jo konspirasjonsteoretikerne rett - Gud forby!)
Her hjemme på berget har professor Øystein Sørensen (SVer) skrevet en bok der han sammenligner islamisme, facisme, kommunisme og nazisme. (Drømmen om det perferkte samfunn.)
Slike paarnoide tanker er det mao mange som målbærer. Det som skiller ABB fra Churchill og Sørensen er blant annet virkemiddelbruken. Hva har gjort at ABB har brukt helt andre virkemidler enn Churchill og Sørensen? Jeg hadde håpet at rettsaken ville gi oss et troverdig svar på dette spørsmålet, men jeg føler vel ikke at dette har blitt så mye klarere for meg.
Dag Breimo
28. april 2012 - 9:10
Churchill og virkemidler.
brutale virkemidler.
Brannbombingen av Dresden for eksempel.
Han var jo heller ikke akkurat motstander av å bruke giftgass for
å nå sine mål..
http://www.globalresearch.ca/articles/CHU407A.html
http://www.ihr.org/jhr/v06/v06p501b_Weber.html
Christen Krogvig
28. april 2012 - 15:48
Rett
E.D.
27. april 2012 - 15:53
Syk er han
Sagt på en annen måte: Vi må hjelpe mennesker som lider før boblene sprekker.
Anita Larsen
27. april 2012 - 15:40
Smiley!
å hans stenansikt, ja det må vel tyde på at han sliter veldig med og ta seg sammen for å virke tilregnelig, hans store skrekk er jo å bli dømt utilregnelig, ok, vist det er den værste straffen han kan tenke seg...da håper jeg han virkelig blir stemplet som utilregnelig!!
Ingvald leivestad
28. april 2012 - 9:55
Anita Larsen
Laila Petersen
27. april 2012 - 16:08
Monster eller ei.
E.D.
27. april 2012 - 16:19
Om han ikke smilte Laila så
Men bevares. Du kan ta han i forsvar du. Vi har ytringsfrihet her i landet vi !! :)
Laila Petersen
27. april 2012 - 16:11
Og hva er greia?
E.D.
27. april 2012 - 16:26
Det kan da ikke være det
Laila Petersen
27. april 2012 - 16:16
Vi skal , slik jeg ser det
E.D.
27. april 2012 - 16:29
Blir han erklært frisk, så
Bjørn Nilsen
27. april 2012 - 16:35
Hmmm.
Det sitter jo mange inne for drap som som blir regnet som tilregnelig/friske...
Er det å legimitere drapsmenn?
E.D.
27. april 2012 - 17:09
Man er vel ikke nødvendigvis
Å drepe noen på bakgrunn av en syk ideologi er vel kanskje noe annet.
Tror du ikke?
Bjørn Nilsen
27. april 2012 - 17:23
Selvfølgelig noe annet
Eksemepelet ditt tar vel ikke akkurat for seg den gjennomsnittelige drapsmenn i norske fengsler heller?
Så jeg hadde klart og skrive legimitere i mitt forrige innlegg(bare litt flau)