Selv Quisling var redeligere

Landforræderen Vidkun Quisling ble dømt til døden og skutt 24. oktober 1945. Det vil aldri Anders Behring Breivik bli.

Men etter fem dager i retten med ham, er Quisling ikke lengre standarden for lavmål.

Forutsatt at mannen som tok livet av 77 mennesker 22. juli 2011 er tilregnelig, så har han klart å sette en standard som sprenger skalaen.

Mens Quisling led kvaler og ikke klarte å sove natta før han underskrev dommen som endte livet til politifullmektig Eilifsen, sov Behring Breivik noen timer ekstra 22. juli for å være uthvilt til drapsorgien og en ønsket halshugging av Gro Harlem Brundtland.

Under rettssaken mot Quisling reagerte han sterkest mot aktors bruk av straffelovens paragraf 233 om simpelt overlagt mord, den samme paragrafen som Behring Breivik står tiltalt for å ha brutt.

På flere punkter ligner de to drapsmennenes opptreden i retten på hverandre.

De insisterer blant annet begge på at retten må se handlingene deres i et større perspektiv.

Quisling sier at det må vurderes ut fra trusselen som Josef Terboven representerte og sier - med en kynisk logikk - at det var bedre at dødsdommen mot Eilifesen og andre som Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm (som han ikke hadde noen kvaler med å få henrettet), ble underskrevet av ham enn av de tyske nazistene.

- Vi får ikke fram bakgrunnen, hr. dommer, sukker Quisling når retten avviser hans resonnement under fengslingsmøtet 28. mai 1945.

Vidkun Quisling får dødsdommen i Eisivating lagmannsrett. Foto: Aktuell/NTB scanpix.

Den talen vant han nok ikke flere tilhengere på, men den og hans senere forklaring avklarte at det var han selv som ga ham sin påståtte rett til å dømme andre til døden.

Men mens Quisling gjorde seg skyldig i rettstridige drap for å verge sin egen posisjon og et skinn av normalitet, så begikk Behring Breivik rettstridige drap for å skape oppmerksomhet om et dokument han hverken var ferdig med (han beskrev det som en «kladd») eller var hundre prosent enig i (- Jeg er enig med 90-95 prosent av det som står der).

Ingen av dem erkjenner heller straffeskyld for sine gjerninger.

- Nei, absolutt ikke. Tvert imot. Jeg har gjort mitt land store tjenester og ikke begått noen forbrytelse mot Norge, svarer Quisling på dommerens spørsmål.

Han sier også at maktovertagelsen skjedde i «en nødsituasjon» og at Grunnloven ble endret som «en nødforandring».

- Jeg erkjenner handlingene, men ikke straffskyld. Og jeg påberoper meg nødrett, svarer Behring Breivik.

Og begge forklarer seg gjerne om alle sine handlinger. - I alle detaljer, sier Quisling.

Men når retten forsøker å avdekke hvor han har hentet sitt mandat til å utrope seg til ministerpresident 9. april, blir han avkledd.

Et spørsmål om hvor mange medlemmer Nasjonal Samling (NS) hadde, nekter han å svare på.

Anders Behring Breivik i vitneboksen med de fire sakkyndige og dommerne ovenfor seg. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.

Men det er også meget store forskjeller på de to mennene. NS stilte i det minste til valg og Quisling prøvde seg ad demokratisk vei, før han lot seg bruke av okkupantene.

Behring Breivik klamrer seg derimot til en påstand om at han hadde prøvd alle andre veier først. Hans forsøk ad demokratisk vei begrenser seg til å sende inn noen leserbrev som ikke blir inntatt og sitte i styre for et eldresenter i Oslo vest, et styre hvor han for øvrig kun møter to ganger.

Nazistenes nikkedukke er også gråtkvalt i begynnelsen av sin rettssak. Han gjentar da flere ganger for retten med klump i halsen:

- I disse fem år har jeg ikke hatt annen tanke enn å redde Norge...

Den ensomme sinte mannen fra Oslo vest tyr også til tårene. Men det er bare når han ser sin egen PR-film, ikke når han forteller om en bombe som drepte syv eller sine egne nedskytninger av uskyldige barn og unge på Utøya.

De tårene som kom da, de virket motbydelige.

--

Sitatene fra Quisling er hentet fra rettsreferatene presentert av Trygve de Lange i boken «Qusilingsaken» fra 1945.

Les alt fra rettsaken ord-for-ord

Se alle videoene fra uka som gikk i tingretten

Les alt om terrorrettsaken