ABC Nyheter

De rikeste landenes organisasjon for økonomisk samarbeid, OECD, anbefaler Norge å innføre en ny skatt på boliger, noe som skal innbringe staten 41 milliarder kroner i året.

Det går fram av OECDs rapport om norsk økonomi som ble overrakt til finansminister Sigbjørn Johnsen onsdag formiddag. OECD lager en slik rapport om medlemslandene annet hvert år.

Ideen om boligskatt ble fremmet av daværende sentralbanksjef Svein Gjedrem allerede i 2009.

Les: - Svikt, svikt, svikt

- Bort med rentefradrag

Alternativt bør fradraget fra skattbar inntekt som du nå kan gjøre for dine renteutgifter, kuttes ut.

Samtidig bør formuesskatten på alle former for formue fjernes, noe som vil lette skattetrykket med 13 milliarder.

OECD påpeker at noen former for formuesskatt på kapital faktisk gir et skattenivå på over 100 prosent. Det oppmuntrer til skatteflukt og unndragelser.

- Til sammenlikning er det faktisk bare 25 prosent av verdien på boliger det beregnes formueskatt av, påpekte OECD-representanten Patrick Lenain på presentasjonen i Oslo.

OECD-anbefalingen minner om Ap-statsråd Trond Giskes utspill i 2011:

- Giske vil fjerne formueskatt og innføre eiendomsskatt.

Johnsen: - Ingen planer

- Jeg har ingen planer om å øke skatten på egen bolig, slo imidertid finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) fast på pressekonferansen der OECD-rapporten ble lagt fram.

- Vi har reformert formuesskatten, blant annet ved å øke bunnfradraget. Vi skal fortsette å reformere, noe vi også vurderer i forberedelsene til statsbudsjettet for 2013, sier Johnsen men legger til:

- Det er en veldig vanskelig politisk balanse mellom hensynet til en effektiv skattepolitikk og hensynet til fordeling.

Dermed følger Johnsen heller ikke rådet fra finanskriseutvalget.

Les: Fikk kriseråd av finanseksperter

Avgift hindrer flytting

Videre slår OECD ned på avgiften ved salg av bolig. Staten tar inn 2,5 prosent av salgsverdien ved omsetning. Det motvirker lysten til å flytte, noe som ifølge OECD er uheldig for arbeidsmarkedet. En fjerning vil øke mobiliteten i befolkningen.

Staten vil i så fall gå glipp av 5 milliarder i inntekter. Totalt vil OECD altså øke boligbeskatningen i Norge 36 milliarder i året.

Eiendomsskatt til besvær

OECD anbefaler regjeringen å strømlinjeforme kommunenes anledning til å innføre eiendomsskatt.

I dag varierer det mellom null eiendomsskatt i 121 kommuner, til ulike former for eiendomsskatt i 309 kommuner. Kommunene kan velge å skattelegge alle former for eiendom, variere mellom boliger og næringseiendommer og mellom bystrøk og utkantstrøk.

Kommunene bør fortsatt få lov til å innføre eiendomsskatt opp til 0,7 prosent, og bør innføre samme verditakst som gjelder for formuesskatten på eiendommen.

For mange syke og uføre

OECD-rapporten mener innstramming i praksisen med sykmelding som ble innført i fjor, er en stor forbedring.

Men fortsatt er det for mange sykefraværsdager, og fortsatt er det flere uføre enn i andre OECD-land.

Så OECD anbefaler sterkere kontroll med legenes utskriving av sykemeldinger, og å redusere sykelønna på ett eller annet vis.

Roser norsk politikk

Som De internasjonale pengefondet IMF nylig gjorde, skryter også OECD av den økonomiske politikken i Norge:

«Norge fortsetter å nyte godt av sin godt forvaltede petroleumsformue og sunn makroøkonomisk politikk, og oppnår å opprettholde et høyt nivå på velstand og sosial likhet, sammenliknet med internasjonale standarder.», skriver OECD.

Les også: IMF forbauset over Norges konkurranseevne

Att og fram om ulikhet

- Som vi vet, er økende ulikhet i overskriftene i mange land. I motsetning til dem, er forskjellene i Norge ganske små, sa OECD-representanten Patrick Lenain da han presenterte gjennomgangen i Oslo.

Tidligere har OECD konkludert med at ulikhetene øker svært så raskt i Norge.

Les: De rike blir rikere i Norge

Frykter boligboble

Som IMF advarer imidlertid også OECD mot en risiko ved voksende privat gjeld og for høye boligpriser.

OECD har aldri vært glad i høyt offentlig forbruk, men konstaterer at det oppfyller Norge ønske om et høyt offentlig velferdsnivå og omfordeling.

Men pengebruken kan bli mer effektiv hvis departementene pålegges å opprette egne «effektivitets-kontorer» som skal se til at pengen brukes på smartest mulig måte.

Les flere nyheter.