Oljesektoren er blant de største utslippskildene i Norge - og gir fossile utslipp i landene som bruker vårt fossile gull. Foto: Scanpix
Ny klima-statistikk fra SSB:

Norske klimautslipp til værs

Norge sprenger sine FN-forpliktelser for klimautslipp: I 2010 slapp det ut 53,9 millioner tonn klimagasser fra landet. Det var 4,7 prosent høyere enn året før.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 47

Tekst:

Mandag 13.02.2012, kl. 11:07


Norge sprenger alle klimamål. Vi slapp i 2010 ut 53,9 millioner tonn klimagasser, melder Statistisk sentralbyrå SSB mandag formiddag.

Mens Jens Stoltenbergs «månelanding» med CO2-rensing på Mongstad og regjeringens klimamelding er satt på vent i måneder og år, øker den sterkt forurensende petroleumsvirksomheten til havs.

Verstingen

Olje- og gassvirksomheten er største utslippssektor med 13 av de 53,9 millionene.

Industri og bergverk sto tidligere for mest utslipp. Men de har dels forbedret seg kraftig, dels blitt redusert som følge av nedlegginger, og slapp i 2010 ut 12,1 millioner tonn.

Veitrafikken har økt sitt bidrag med 30 prosent siden 1990, til 10,1 millioner tonn.

Brudd på norsk FN-forpliktelse

Dermed bryter Norge forpliktelsene i FNs såkalte Kyotoprotokoll. Ifølge den skulle et knippe industriland redusere utslippene fra 1990 til nå med 5 prosent. Norge fikk lov å øke klimautslippene med 1 prosent i perioden.

Men det var ikke nok, viser statistikken fra SSB:

Norske utslipp økte med 8,2 prosent fra de 49,8 millioner tonn i 1990.

Les om Kyotoprotokollen hos Miljøverndepartementet.

Klimaforlik foran forlis?

Tallenes tale viser at det blir utfordrende å oppnå norske politikeres løfter også framover i tid.

Innen 2020 skal norske utslipp ned til 42-44 millioner tonn ifølge klimaforliket stortingspartiene unntatt Fremskrittspartiet avtalte i 2008.

Les også: - Klimaforliket blir aldri gjennomført.

Etter å ha økt med over 8 prosent på 20 år, skal landet plutselig kutte klimaforurensningen med en femtedel på ti år.

Les om klimautslippene hos SSB.

En godt skjult målsetting

Klimaforliket innebærer at Norge ikke bare skal kjøpe seg fri for klimaforpliktelsene ved tiltak i utlandet. Ap, H, KrF, V, Sp og SV vedtok som realistisk at 2/3 av klimamålsettingen skal tas innenlands.

Men det konkrete tallet for norske utslipp i 2020, ble godt skjult.

Det «realistiske målet» innenlands ble reduksjoner på 15-17 prosent i forhold til anslåtte utslipp i 2020 i referansebanen i Nasjonalbudsjett 2007.

Det innebærer et tak på 42-44 millioner tonn i norske utslipp.

Les også: Stoltenberg sprer usikkerhet om klimaforliket.

Artikkelen er oppdatert.

Les alt om klima-striden i ABC Nyheter.

 

Les andre nyheter.

Lesernes kommentarer

Åge Fred Gram

13. februar 2012 - 11:29

Miljø

Bare FRP sin miljø politikk holder mål.

Niri Baklid

13. februar 2012 - 12:59

Ja,

det er den einaste politikken som klarer å forderve miljøet fort.

Tom Bjerke

13. februar 2012 - 13:52

Hei igjen Niri

Jeg ber deg pent om a komme med litt mere saklige innlegg. Dette er ikke partipolitikk. Men siden du nevner FRP. De er modige nok til a si sin hjertens mening om "forlik" som ikke kan brukes til noe.

Per Jan Langerud

13. februar 2012 - 13:40

Klimapolitikk, ikke miljø

Man må ikke blande klima og miljø. Miljøet særlig i vårt nærmiljø kan vi gjøre noe med, men ikke klima, da det styres av naturkreftene. CO2 er en ubetydelig klimagass da drivhuseffekten og atmosfæren domineres totalt av vanndampen. Vi mennesker har heller ingen mulighet til å styre CO2 nivået i atmosfæren, da det er temperaturen i havet som styrer CO2 nivået i atmosfæren. Mer CO2 i atmosfæren vil være en fordel da det bidrar til bedre plantevekst og kan redusere verdens matvare krise. De som driver stort med veksthus og produserer bl.a. grønnsaker tilsetter opptil 1200 ppm CO2 i veksthusene, eller tre ganger så mye som i atmosfæren, noe som øker veksten opp til 40-50 %. FrP er det eneste partiet som har en fornuftig klimapolitikk.

Niri Baklid

13. februar 2012 - 13:44

Ja til Norge som veksthus,

nei til kulde og snø!

Atle Devik

13. februar 2012 - 15:12

Her er vi enige

Hva skal vi med snø ? Ødelegge ryggen, få hjerteinfarkt.
Det er ikke noe som er så unyttig arbeid som å måke snø.

Ronny Pettersen

13. februar 2012 - 11:39

Bare t(u)(a)ll......

Hvordan de kommer frem til disse tallene, får vi vel egentlig aldri noe god forklaring for.
Tallene dukker opp når de store klimaherrene trenger litt penger, alt med klima gjelder penger, ingen av disse "forskerene" er til for naturen, det er altfor mye penger inn i bildet.
Hvem i sitt rette, tror at penger kan endre klimaet?

Christen Krogvig

13. februar 2012 - 11:42

Dustepolitikere

Det er tidvis vanskelig å ha respekt for norske politikere.

De vedtar ambisiøse planer for utslippsreduskjoner. Dernest fører de en politikk i andre saker som gjør ambisjonene om utslippskutt umulige å nå. I praksis tror jeg det er to felt som har gjort dette umulig: 1) En oljepolitikk som innebærer svært høyt oljeutvinningstempo med tilhørende utslipp.
2) En innvandringspolitikk som resulterer i rask befolkningstilvekst med høye ekstra utslipp som konsekvens.

Når det gjelder innvandringen er det viktig å innse at den både fører til høyere utslipp fordi vi blir fler. I tillegg koster innvandringen vanvittig mye penger (NHO sier at hele oljeformuen kan gå tapt). Dermed øker statens behov for inntekter. Hvilket igjen påvirker oljeutvinnigstempoet.

Politisk dusteri på sitt beste, mao.

Bjørn Solberg

13. februar 2012 - 12:03

Dusteskribent

Og innvandrerpolitikken har skylden?????

Christen Krogvig

13. februar 2012 - 13:19

Ja.

Ja. Selvfølgelig. Det sier seg selv at utslippene vokser i takt med befolkningens størrelse. Og behovet for oljeinntekter vokser enda raskere enn befolkningen ettersom innvandrerne er en enorm netto utgiftspost.
Les: www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1348280.ece
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article553983.ece

Tror du at ingen av de nye innbyggerne forbruker energi eller oljeinntekter? Kjører de ikke bil? Osv.

Jeg vil tro at en svært viktig årsak til vekst i utslippene er befolkningstilvekst snarere enn at vi slipper ut med per hode.

Niri Baklid

13. februar 2012 - 13:39

Reduksjon av fødselsraten

på verdsbasis skjer best ved å auke utdanningsnivået og levestandarden. Innvandringa til Norge blir litt puslete.

Christen Krogvig

13. februar 2012 - 14:14

Norsk politikk

Oppslaget i denne artikkelen gjaldt vekst i norske utslipp. Denne veksten vil helt klart ha sammenheng med innvandring til Norge.

Når det er sagt er selvsagt Norge et lite land. For å få ned de globale CO2-utslippene må befolkningsveksten ned. Utdanningsnivå og levestandard påvirker fødseslhyppigheten. Men fødselshyppigheten påvirker også levestandarden. Den eventyrlige veksten i Kina og Singapore er i høy grad resultat av en politikk for å begrense befolkningsveksten.

Folk som bor i u-land og myndighetene vet dette. Skal man få dem til å treffe tunge beslutninger om å følge Kinas eksempel må vi gjøre vår del av innsatsen, dvs. ikke åpne våre grenser slik at de ikke selv merker de negative konsekvensene av den høye fødseslhyppigheten. Vi burde også koble u-hjelp til krav om tiltak for å begrense befolkningsveksten i mottager landene.

Tom Bjerke

13. februar 2012 - 14:37

Til Krogvik

Lever vi ikke sammen her pa den samma kloden. Da er det vel likegyldig hvor man bor med hensyn til eventuell forurensining.
Bruk det vettet du forhapenlig har fatt.Og til dere som elsker kun a krangle pa rettskriving. Mitt Thaitastatur mangler de tre siste bokstaven i alfabetet vi er vant med.

Christen Krogvig

13. februar 2012 - 17:19

Til Bjerke

Jeg har ikke hevdet at det spiller noen rolle for klimaet om utslippene kommer i Norge eller i et annet land. Men det er jo slik at det enkelte land skal feie for egen dør. Vi overtar ikke utslippskvoter fra landene som eksporterer sitt befolkningsoverskudd hit.

Videre er det slik at folk bruker langt mer energi når de bor i Norge fremfor et fattig land. Tenk på oppvarming og transport!

Migrasjonen bidrar også til å lette ulempene den vanvittige fødselshyppigheten forårsaker lokalt. Utvandring kan fort bli et alternativ til befolkningskontroll. Høy befolkningstilvekst er det verste vi kan gjøre mot miljøet. Det er umoralsk å eksportere disse problemene til andre land.

For noen tiår siden var vi kun 4 milliarder mennesker på jorden. Hadde befolkningen holdt seg på det nivået ville vi neppe hatt mangel på mat i dag. Ei heller ville enorme områder ha blitt berøvet andre arter. Vi mennesker opptrer som om vi eide jorden alene, dessverre.

Er dette mulig å forstå, Tom? Hvis ikke er det nok ditt vett det skorter på.

Sigmund Abusland

13. februar 2012 - 12:09

Ja det er helt riktig Ronny, men

det er ikke så vanskelig å beregne mengden dersom man kjenner mengden drivstoff vi bruker. det medfører naturligvis likevel en del avvik. Man har foreksempel ingen oversikt over hvor mye ved folk forbrenner, den gir mer CO2 konsentrasjon enn olje og gass (Jfr. SSB forskning for Klima & Energiøkonomi). Men denne økningen viser håpløsheten i Klimaforliket, og den er uten tvil større enn anført.
Skal sosialistenes klimaforlik gjennomføres må Norge tilnærmet legges brakk. Disse partiene har ikke kontakt med en eneste kompetent fysiker.

Hva skjer når vi forbrenner 1 kg. bensin

Bensin består av karbon og en del andre stoffer, det alt vesentligste hydrogen. Karbon utgjør hoveddelen av vekten, rundt 86 prosent. Det betyr at i én kg bensin veier karbonet 860 gram.

I en forbrenningsmotor foregår en kjemisk prosess hvor hydrogenet i bensinen forbinder seg med oksygenet fra luften på den måten at to H atomer forbinder seg med et O atom og danner molekylet H2O = vann. Hvis vi sier at ca. 13% av bensinen er hydrogen eller 130 gram med atomvekt 1, får vi formelen 130 . 16 = 1040 gram med vanndamp

Karbonet forbinder seg så med oksygen for å danne CO2. Ett karbonatom forbinder seg med to oksygenatomer og danner CO2. Atomvekten til karbon er 12 mens det for oksygen er 16. Det vil si at 860 CO2-molekyler vil veie 12 + 16 + 16 = 44 kg. Mens 1 kg bensin inneholder bare 860 = 71 C atomer. Én kg bensin vil da gi 44/12 = 3,66 kg CO2,



Forbrenning av 1 kilo bensin vil gi utslipp av ca 3,66 kg CO2 , men har egenvekt 0,86


Omregnet til forbrenning av en liter bensin vil utslipp av CO2 være ca 2,36 kg


Videre har vi forbrukt 860 . 2 . 16) + (130 . 16 = 2186 gram oksygen


S. Abusland

Niri Baklid

13. februar 2012 - 12:57

Det er ønsketenking

å tru at den stadig aukande forbrenninga av karbonstoff ikkje vil ha negative følgjer for miljøet. Eg trur heller på meteorologane og det store fleirtalet av klimaforskarar i verda enn på deg.

Per Bruun

13. februar 2012 - 13:18

Ja verden

Og deg lar seg lure trill rundt.
Les og lær:

http://www.dagbladet.no/2012/02/09/nyheter/himalaya/utenriks/natur/20159668/

http://www.abcnyheter.no/meninger/borger/2012/01/25/klimapanelet-ipcc-innroemmer-feil

Niri Baklid

13. februar 2012 - 13:24

Og du lar deg lure

fordi du har funni EI sak som høver med di ønsketenking.

Per Bruun

13. februar 2012 - 14:12

Nei

For jeg leser alt fra alle sider med et åpent sinn, ikke med sløv hjerne og lukkete øyne. Så ønsketenking overlater jeg gjerne til deg. Drøm søtt.

http://judithcurry.com/2011/07/05/the-ipccs-alteration-of-forster-gregorys-model-independent-climate-sensitivity-results/

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=10002785

O.s.v-O.s.v

Niri Baklid

13. februar 2012 - 16:02

Dei aller fleste klimaforskarar

er einige om at det blir eit overskot av CO2 når vi forbrenn stadig meir karbonstoff. Dette vil forhindre utstråling og føre til oppvarming.

Per Bruun

13. februar 2012 - 22:34

Dei aller fleste klimaforskarar Er

Enige om å være uenige!!!

Kjetil Tonning

20. februar 2012 - 13:01

Neida, det er de ikke

Klimaforskerne er faktisk enig om det meste, men ikke om alt, bl.a. ikke om hvor galt det klimamessig vil bli.

Kjetil Tonning

18. februar 2012 - 15:07

Vi må regne med molar masse

S. Abusland.
Bare en liten kommentar til dine beregninger der du sier at; sitat:
”Det vil si at 860 CO2-molekyler vil veie 12 + 16 + 16 = 44 kg. Mens 1 kg bensin inneholder bare 860 = 71 C atomer. Én kg bensin vil da gi 44/12 = 3,66 kg CO2,”. Sitat slutt.
1kg bensin inneholder langt flere en 71 C-atomer, og 860 CO2-molekyler har ikke en masse på 44kg.

Det må regnes med begrepene mol og masse. Karbon har en molar masse på 12g/mol (som er som du sier atomvekten), og 860g karbon vil da ha en molar masse på: 860g dividert på 12g/mol. Dette gir da en stoffmengde på ca 71,7 mol.

CO2 har en molar masse på 44g/mol. Da vil 71,7 mol med karbon(C) bli til 71,7 mol CO2. Deretter multipliserer vi antall mol med g/mol, og sitter så igjen med massen. Regnestykket blir da 71,7mol x 44g/mol, og vi får ca 3155g med CO2. Da blir én kg karbon til ca 3,66kg CO2, akkurat som du sier.

Johan Ytternes

13. februar 2012 - 12:06

Hvor skulle

utslippene ellers gå - om ikke til himmels ?

Sigmund Abusland

13. februar 2012 - 12:22

Johan, utslippene går ikke til himmels,

CO2 er 1,55 ganger tyngre enn luftgjennomsnittet. Og heldigvis for det,for plantene våre. Men poenget er bra.

Tore Helliksen

13. februar 2012 - 12:11

Utslipp

Har du hørt noe så grusomt. No blei eg skreeeeeeeeeeeeeemt.

Sigmund Abusland

13. februar 2012 - 12:24

Ingenting å være skremt for

CO2 styrer ikke klimaet vårt, men holder livet oppe på jarda.

Tore Hvaal

13. februar 2012 - 12:24

CO2

S. Abusland.
Takk for bekkrivelsen, har lurt lenge på dette. har ett tillegsspørsmål.
Tar katalysatoren opp noe av dette?
Takk, ha en fin dag.

Sigmund Abusland

13. februar 2012 - 12:38

Nei, katalysatoren har ingen virkning for

CO2 utlipp eller vanndampen fra en motor. Bare for å redusere utslipp av uforbrente partikler. Den vil heller ikke fjerne utslipp av NO2-3 (NOx). Noe det blir litt av særlig fra biobrensel, derfor kan ikke tilsetningen være større enn 15%. NO2-3 er giftig i større konsntrasjon. Biotilsetningen er Etanol (C2H6O) og gir mindre produksjon av CO2.
Kjørte alle biler på ren etanol i Oslo, ville trolig innbyggerne etter en tid være døde. Da ble det lite CO2

Niri Baklid

13. februar 2012 - 12:51

Takke meg til oksygen

framfor CO2.