ABC Nyheter

Post- og teletilsynet (PT) har laget forslag til nye regler som skal sikre telenettene mot massive utfall, som under stormen Dagmar i romjulen i fjor.

Det dreier seg også om linjebrudd som følge av flom, skred, lynnedslag og bevisste angrep på anlegg.

Må betale

Forskriften sendes ut på høring nå, og her legges ansvar og kostnader på teleoperatørene.

Debatten har i hovedsak dreid seg om at store områder på Vestlandet mistet telefon- og dataforbindelse på grunn av omfattende strømbrudd da Dagmar herjet landsdelen.

– Alle må bidra

Telenor har bedt om en grundig gjennomgang av forsyningssituasjonen sammen med myndigheter og energibransjen. Argumentet er at teleoperatørene ikke kan ta ansvaret alene for å sikre strømforsyningen.

IKKE HØRT: Leder av Telenor Norge, Berit Svendsen manet til samarbeid, men er ikke blitt hørt. Foto: Espen Zachariassen (Teknisk Ukeblad)

I stedet for batterier og aggregater kan det være vel så mye å hente på at strømleverandørene sikrer sine nett bedre.

Eksempelvis ved å hogge bredere gater der ledningene går gjennom skog, slik at trær som rives over ende i storm ikke tar med seg strømledninger.

Store forskjeller

Konserndirektør Berit Svendsen hos Telenor Norge mener at forsyningssikkerheten hos de ulike energiselskapene varierer sterkt i ulike geografiske områder.

Må rydde fort

Post- og teletilsynet velger imidlertid å pålegge bransjen selv å rydde opp, og det skal skje fort:

Forskriften skal gjelde fra 1. juni i år.

Diesel-tvang

I sin foreløpige rapport etter Dagmar foreslo tilsynet at 1000 spesielt viktige basestasjoner må sikres med reservestrøm i tre døgn ved hjelp av dieselaggregat.

Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen har tidligere sagt til Teknisk Ukeblad at det blir feil å gi pålegg om hvilken energikilde bransjen skal velge.

Står fast

PT holder fast på sitt forslag i forskriften som er ute på høring.

– Reservestraumforsyninga skal ha kapasitet til å forsyne nettutstyret med straum i tre døgn. Dette betyr at det ikkje skal vere nødvendig å måtte etterforsyne eit aggregat med drivstoff innanfor denne tida for å halde nettutstyret i drift, heter det i kommentarene til forskriften.

Uforsvarlig

SNUDD: PT-direktør Torstein Olsen har endret oppfatning om at staten skal bære kostandene for sikrere strømforsyning i telenettene. Foto: Espen Zachariassen (Teknisk Ukeblad)

Flere av de kritiske basestasjonene befinner seg i bygningsmasse som også inneholder boliger.

Telenor peker på at det er uforsvarlig å fyre opp et dieselaggregat i slike omgivelser. Heller ikke er det særlig heldig å lagre store mengder diesel i en bygård.

Kostbar flytting

Ifølge dekningsdirektør Amundsen krever et slikt pålegg at basestasjonen må flyttes ut i et eget bygg med fysisk sikring og adgangskontroll. Han legger ikke skjul på at det vil koste ubehagelig mye penger.

PT har svar også på dette i sitt forslag til forskrift:

Hvis det ikke er forsvarlig med dieselaggregat, må teleoperatøren oppføre egnet bygg i området og flytte basestasjonen dit. Dette blir å regne som et pålegg for å innfri minstekravene til sikkerhet, og det skal selskapet bekoste selv.

I forrige runde la tilsynet opp til at staten skulle ta brorparten av kostnadene.

Det var i alle fall anbefalingen fra PT-direktør Torstein Olsen da han la frem tilsynets foreløpige rapport etter Dagmar.

Samferdselsministeren var mer tilbakeholden.

EMP

Nye krav om sikring mot skader fra elektromagnetisk puls (EMP) bety enda en kostnad. Det kan dreie seg om lynnedslag eller bevisste angrep.

PT foreslår ekstra sikring mot EMP ved nyetablering om omfattende ombygging.

Høringsfristen er 10. april.

Les også:

Står fast på kravene til telekom

Miljøfarlig sikring av telenettet

– Sikrere telenett kan ta år og dag

Må sikre dekning i flere døgn

Hvem skal betale for bedre mobilnett?

Les flere nyheter her