Lyntog er klimavennlig på flere strekninger, men ikke til Stavanger. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Lyntog bra for klimaet

Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.

Miljøbalansen

Så lang tid vil det ta før lyntog gir klimagevinst på ulike strekninger:

  • Oslo - Lillehammer - Trondheim: Over 60 år
  • Oslo - Tynset - Trondheim: 37 år
  • Oslo - Kongsberg - Bergen: 35 år
  • Oslo - Hønefoss - Bergen: 50 år
  • Oslo - Stavanger - Bergen: Over 60 år
  • Oslo - Tønsberg - Kr. Sand -.Stavanger: Over 60 år
  • Oslo - Porsgrunn - Kr. Sand - Stavanger: Over 60 år
  • Oslo - Askim - Stockholm: 47 år
  • Oslo - Lillestrøm - Stockholm: 39 år
  • Oslo - Fredrikstad - Göteborg: Over 60 år
  • Oslo - Sarpsborg - Göteborg: 60 år

Kilde: Jernbaneverket

«Lyntog er klimaskadelig», meldte Dagsrevyen i en lekkasje fra høyhastighetsutredningen to uker før den ble lagt frem onsdag. Hovedårsaken skulle være utslipp i forbindelse med tunnelarbeidet – med produksjon av sement, stål og borttransportering av alt fjellet som må sprenges.

– NRK hadde nok dårlig tid, og hadde vel en journalist som var på jakt etter en vinkling, uten rom for å tenke videre. For her er det stor forskjell på de ulik korridorenes klimaregnskap, sier daglig leder Johan Pettersen i MISA som har foretatt miljøberegningene i høyhastighetsutredningen.

Les også: Høyhastighetstog til Porsgrunn bør komme først

Klimagevinst flere steder

Det viser seg at bildet er langt mer nyansert enn det som kom frem i lekkasjen. Den såkalte tilbakebetalingstiden viser hvor lang tid det vil gå før utslippene fra utbygging og drift vil gi en reduksjon i de samlede klimagassutslippene.

Lyntog vil være positivt for klima i et 60 årsperspektiv på flere av strekningene.

– I vårt klimaregnskap har vi funnet at tilbakebetalingstiden ikke er urimelig på et utvalg strekninger, sier Pettersen.

Høyhastighetstog fra Oslo til Trondheim gjennom Østerdalen vil være i pluss i klimaregnskapet etter 37 år. Alternativet Oslo–Kongsberg–Bergen vil gi klimagevinst allerede etter 35 år. Og Oslo–Stockholm, via Lillestrøm, etter 39 år.

Les også: Høyhastighetstog til Porsgrunn bør komme først

Tunnel og fly

Daglig leder Johan Pettersen i MISA.Daglig leder Johan Pettersen i MISA.

Tunnelbygging og hvor mange passasjerer lyntoget kan «stjele» fra fly er avgjørende for hvordan de ulike strekningene kommer ut i klimaregnskapet. Med i beregningene er også forventede teknologiske forbedringer som vil gjøre det mer miljøvennlig å fly og kjøre bil.

– Overføring fra bil til tog har begrenset klimaeffekt. Mye av trafikken til Göteborg skjer med bil. Da gir det ikke all verdens effekt på klimautslippene, eksemplifiserer Pettersen.

Selv om det er få tunneler mellom Oslo og Göteborg, gir det derfor ikke en positiv klimagevinst innen 60 år.

Les også: Oslo-Drammen er vanskeligst

Klimatap i sør

Strekningene Oslo–Stavanger og Stavanger–Bergen er imidlertid en dårlig idé dersom man legger kun klima til grunn.

– Lyntogtilhengere i sørkorridoren vil være veldig skuffet. Her forstår man ikke forskjellen på et pendlermarked og det markedet et hurtigtog skal mate. Lyntoget er ment å nå Stavanger innen en viss tid, da kan man ikke legge den for mye på kryss og tvers for å nå ulike bilister, sier Pettersen.

Trasévalget som må til for at lyntoget skal bli et attraktivt alternativ til fly til Stavanger krever storstilt tunnelbygging.

– Hurtigtog er en god idé, men bare på enkelte strekninger, sier Pettersen.

Les også: Fire alternativer mellom Drammen og Stavanger

Viser til Norwegian

Pettersen mener rapporten som er lagt frem gir godt innsyn i hvilke forutsetninger som må til for at en høyhastighetsbane er en god klimaidé. Han konkluderer med at de nevne korridorene mellom Oslo og Bergen samt Trondheim og Oslo er av den typen.

– Så i lys av at Norwegian i dag kjøpte fly for nesten det samme som det koster å bygge en av korridorene, bør man som nasjon ha råd til å bygge et hurtigtog, mener Pettersen.

Les også: Kleppa vil ha tog i nord

Les flere nyheter

Lesernes kommentarer

KLIMA

Alle som kjemper for Lyntog reiser vel kun med tog uansett hvor i verden de skal.Må de krysse ett vann eller hav tar de fram årene og ror over?
Viss det ikke går til de aktuelle stedene tar de seg fram med hest og kjerre+
Alt som går på bensin og diesel er bannlyst.


JILL

Tog bruker faktisk mere

Tog bruker faktisk mere bensin per pers enn biler:P er ganske hyklerisk.

Lyntog er Keiserens (Langelands) nye klær

fullstendig galskap som alt annet denne mannen finner på. Og vi lar han holde på å øse ut penger på utredning etter utredning.

Heldigvis.....

......er Langeland ikke i regjeringen, bare i stortinget, men han sitter likevel og drømmer i en egen boble, og at han forteller til andre om drømmene sine er tragisk.

Drømmer

Skal lyntoget gå i tunnel hele strekningen ? Hvist ikke hvordan fungerer dette midtvinters ? Hvor mange stopp mellom storbyene blir det ? Folk bor vel ikke rundt de få stoppene og til og fra må de da fraktes.
Pris anslått: Kr: 1.000.000.000.000,00
Som annet offentlig bygget x 3 = Kr: 3.000.000.000.000,00

Billig er ikke drømmene.

Betyr ingen ting for klima

Lyntog betyr ingen ting for klima, men vil være en økonomisk katastrofe da trafikkgrunnlaget er alt for dårlig. Det vil bli et enormt pengesluk, så vi får håpe at det aldri blir bygd. I tillegg til fly trenger vi skikkelige motorveier klasse A mellom alle store byer i Norge og over mot Sverige. Dette gjorde man i Europa for 30-40 år siden.

Er det fortsatt noen som går

Er det fortsatt noen som går rundt i den villfarelsen at elektrisitet er ren kraft fordi alt el-kraftbehov kommer fra vannfall?

Vi vil jo måtte kjøpe kullkraftverk basert elektrisitet for å dekke kraftbehovet på land til sjøkabelforsynte oljeinstallasjoner, med alt det betyr av ineffektivt krafttap på grunn av langdistanseoverføring. Hva blir klimaregnskapet for å få lagt disse forsyningslinjene (inkludert pensjonering av gasskraftverkene som allerede er på plass lokalt)?

Fins det noen klimaforkjempere som ser hele bildet og fortsatt tror at dette er klimavennlig?

Tog er bra.

Og de som hevder at det er så dyrt,vil absolutt ikke ha tog.De største toglandene er Kina og Russland.Der øker toglinjene med sto fart.Men i Norge som har større resurser,der er det for det meste sur og negativ kritik mot kjøp av raskere tog.Vi må få en positiv innstilling til raskere tog.

Det nytter ikke...

......hvor mye positiv du er for våre politikere har sagt at det ikke er penger til noe så dyrt.

Kina???

Det bor vel et par millioner mennesker mer i de landene du nevner enn i Norge?
Kanskje noe å ta med i regnestykket...

Tog er et bra alternativ..

God kollektivtransport til riktig pris er nødvendig for å redusere rush-trafikken av biler med matpakkekjørere og pendlere langs veiene våre , som klart er overbelastet. Men vi må gå for praktiske-økonomiske løsninger. Tidl. sjef for statsbanene Osmund Ueland har rett i sine forslag og konklusjoner om dobbeltspor og det å løse dagens problemer før man går til angrep på flytrafikken, som en konkurrent på langdistansene. Oppgradering av spor og banelegeme gir dagens tog muligheter til å øke hastigheten og kapasiteten innen en overkommelig tid. Så vil framtida vise om det er behov og økonomi/vilje til høghastighetstog.

Hurtigtog (som jeg vil kalle

Hurtigtog (som jeg vil kalle det) har ingenting med klima å gjøre. Men det kan være bra for miljøet, (hvilket er noe helt annet). Men da forutsettes det at man begynner å produsere strøm på en miljøvennlig måte. (Og ikke miljøfientlig vindkraft og biodrivstoff). Og da er kjernekraft det aller beste, også i energiøkonomisk forstand. Men vi har også gass, som er meget miljøvennlig. Eneste utslipp her er CO2 (som er bra for naturen) og vanndamp, i tillegg til at i slike kraftverk basert på gassturbinteknologi, er det en del Nox, men dette fjerner man lett ved å sende eksosen gjennom en oksydasjonsprosess. Da blir avfallet Nitrat, som er i fast form og kan tas hånd om på en enkel måte.
Bruker man derimot konvensjonelle gassmotorer, basert på f.eks. Bergen Diesels eller Wärtsilä`s motorer, slipper man dette, for her er ikke så høy forbrenningstemperatur.
I Danmark har man bygget flere gasskraftverk, basert på BergenDiesel motorer. Danskene krever virkningsgrad på minst 95%. Dette har man løst ved å sette store varmevekslere oppe i skorsteinen, som kjøler eksosen til den bare så vidt kliver over skorsteinskanten. Så får man produsert vannbåren varme som kan være nok til å varme opp en hel by på størrelse med Bergen.