ABC Nyheter

EFTA-domstolen avga i dag mandag en uttalelse som kan svekke ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler i norsk arbeidsliv.

Alle bestemmelsene i en norsk tariffavtale kan ikke gjøres til lov som gjelder utenlandske arbeidstakere, hvis de er i strid med EUs regler om fri flyt.

Allmenngjøring er et av midlene Norge bruker for å hindre sosial dumping etter at Norge ble med i EUs frie flyt av arbeidskraft, gjennom EØS-avtalen.

Les også: - EØS betyr massiv overføring av makt

Delvis gjennomslag for NHO

Næringslivets hovedorganisasjon, NHO, fikk delvis gjennomslag for sin påstand.

- Å dekke utenlandske arbeidstakeres utgifter til reise og opphold når de bor hjemmefra, gjør det dyrere med utenlandsk arbeidskraft, som dermed ville bli stengt ute fra det norske arbeidsmarkedet.

Det sier direktør for arbeidsrettsavdelingen i NHO, Nina Melsom, til ABC Nyheter.

LO-lederen fornøyd

LO-leder Roar Flåthen er likevel ganske fornøyd.

- Vi konstaterer at EFTA-domstolens uttalelse ikke berører selve retten til å benytte allmenngjøring som virkemiddel for å bekjempe sosial dumping, og at tariffavtalens minstelønn fortsatt skal legges til grunn, sier Flåthen.

- Videre er vi fornøyd med at EFTA-domstolen støtter vårt syn på spørsmålet om arbeidstid og at det er tariffavtalens bestemmelser om arbeidstid og overtidsbetaling som skal legges til grunn, sier LO-lederen i en umiddelbar kommentar.

- Vi registrerer at EFTA-domstolen anbefaler at spørsmålet om utenbystillegg bør vurderes nærmere av den nasjonale domstol. Og vi registrerer at EFTA-domstolen ikke støtter vårt syn når det gjelder kompensasjon for utgifter knyttet til reise, kost og losji, sier Flåthen.

-Vi skal nå bruke god tid på å sette oss inn i EFTA-domstolens uttalelse og vurdere konsekvensene av den, legger han til.

Allmenngjøring ingen hellig ku

Saken det konkret dreier seg om, er at utenlandske arbeidstakere i skips- og verftsindustrien skulle sikres visse arbeids- og ansettelsesvilkår gjennom det som heter allmenngjøring av tariffavtaler, i dette tilfellet Verkstedsoverenskomsten for skips- og verftsindustrien.

Avtalen begrenser maksimum arbeidstid, og fastsetter lønnstillegg hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig, og kompensasjon for utgifter til reise, kost og losji.

Deler av dette viser seg å være i strid med EUs utstasjoneringsdirektiv, som regjering og Storting har vedtatt skal gjelde i Norge på grunn av EØS-avtalen.

Les også: Steinar Gullvåg advarer om EU-angrep på anstendig lønn.

Uttalelse i dag

Det har EFTA-domstolen i en rådgivende uttalelse på på et spørsmål fra Borgarting lagmannsrett, konkludert med mandag.

Direktivet tillater ikke vertsstaten å sette betingelser for lønns- og arbeidsvilkårene til utenlandske arbeidstakere utover utstasjoneringsdirektivets ufravikelige regler for minimumsvern.

EFTA-domstolen fant at vilkår om lengste normale arbeidstid er tillatt ifølge direktivet. heter det i en pressemelding fra domstolen.

Videre fant EFTA-domstolen at regler om lønn for arbeid utover ordinærarbeidstid er i samsvar med direktivet såfremt de faller inn under begrepet minstelønn.

Lønnstillegg fy-fy

Men tilleggsvederlag til grunnlønn per time for arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig, er ulovlig.

Ifølge EFTA-domstolen gjør det vilkåret at det blir vanskeligere for tjenesteytere fra andre EØS-stater å yte sine tjenester i Norge,og at det derfor utgjør en restriksjon på den frie bevegelighet for tjenester.

Les også: LO i strupen på ESA

NHO reagerte

- Hvorfor reiste NHO denne saken?

- Vi reagerte på to ting: Om grunnlaget for allmenngjøring var tilstrekkelig dokumentert, og om hele vedtaket om allmenngjøring var i overensstemmelse med EU-retten, sier NHOs avdelingsdirektør Nina Melsom.

- Vi vant ikke fram på arbeidstid, men domstolen mente at Tariffnemndas vedtak om dekning av utgifter til reise, kost og losji er ugyldig. Det samme er utenbystillegget, som bare i visse tilfeller kan være lovlig.

- Tanken om fri flyt

- Betyr dette at det norske ønsket om å motvirke sosial dumping, blir svekket?

- Det er ikke vi enige i. Dette er ikke en diskusjon om ordnede lønns- og arbeidsvilkår, eller ikke. Tanken om fri flyt av tjenester skal sikre at utenlandske arbeidstakere ikke skal bli utestengt fra det norske arbeidsmarkedet.

- Men realiteten blir at en del av utgiftsdekningen blir borte?

- Det er én måte å se det på. En annen måte er å se at det stenger utenlandske arbeidstakere ute. Tariffnemndas vedtak gjør det dyrere med utenlandsk arbeidskraft fordi utlendingene har lenger arbeidsvei og ikke bor på stedet. Mange spanjoler ønsker å komme for å jobbe. De ville risikert å bli stengt ute, sier Melsom.

Arbeiderpartiet og Høyre på Stortinget er nå i ferd med å gå et skritt videre ved å få også EUs vikarbyrådirektiv inn i norsk arbeidsliv.

Les også: Får ikke Fellesforbundet med seg på omstridt EU-lov

Gro kalte nei-dronning løgner

EØS-avtalen ble inngått i 1992. To år senere kalte daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) daværende Sp-leder og nei-dronning Anne Enger Lahnstein for løgner.

Ifølge Brundtland løy Lahnstein når hun påsto at EU-medlemskap ville påvirke norsk arbeidslivs regler. Det skjedde i den siste fjernsynsdebatten før folkeavstmeningen om norsk EU-medlemskap.

Nå viser det seg at EUs regler påvirker arbeidslivet gjennom EØS-avtalen.

Les hele EFTA-domstolens avgjørelse her

Artikkelen er oppdatert, blant annet med at LO-leder Flåthen har justert sin uttalelse.

Les flere nyheter her