ABC Nyheter

Plumbo, Lisa Stokke, Benedicte Adrian, Briskeby-Lise, MGP jr-Malin og Marthe Valle.

Årets Melodi Grand Prix inneholder noen kjente musikknavn. Men det er nok blant de mer ubeskrevne bladene vi finner de største favorittene til å gå til topps i musikkonkurransen folk elsker og hater.

Skulle vi prøve å titte i krystallkula, tipper vi at det blir norsk-iranske Tooji eller femten år gamle Nora Foss Al-Jabri vi sender til Aserbajdsjan og Baku for å representere Norge i mai. 

Det er i hvert fall inntrykket ABC Nyheter sitter igjen med etter å ha lyttet gjennom alle de 24 låtene som skal konkurrere i de tre delfinalene som leder opp mot den store finalen i Oslo Spektrum lørdag 11. februar.

Det er åtte artister i hver delfinale, hvorav tre går videre til den store hovedfinalen. I tillegg vil én låt bli valgt ut av en fagjury, slik at finalen i Oslo Spektrum vil bestå av til sammen ti finalister.

Her er vår ærlige dom på en skala fra én til seks. Vurderingen er etter én gjennomlytt.

Delfinalen på Ørland: (21. januar)

Melodi 1: Irresistible - «Elevator»
Repetativt om heis og knapptrykking. Til tross for et relativt fengende hovedkomp, og OK trøkk, er melodi og tekst dessverre av den forglemmelige sorten. Gir meg assosiasjoner til en tyggegummi koplet til Internett.

Melodi 2: Kim André Rysstad - «Så Vidunderleg»
Snill Odd Nordstoga-aktig låt med en forsiktig og innsmigrende start med strykekomp, pling og litt plong. Det er vanskelig å angripe denne for noe annet enn å være litt kjedelig og prektig. Dette er så langt fra biljakt og bankran du kommer. Det er som om hele meg håper at denne fremføres med caps, buksesig og pyro. I så fall spiser jeg opp hatten min.

Melodi 3: Reidun Sæther - «High On Love»
Oppskriftsmessig produsert uptempo-låt om å være høy på kjærlighet. Pluss for fengende refreng, og fint fremført av Reidun Sæther, men den kommer liksom ingen vei og føles så fryktelig glatt og polert og sjarmløs.

Melodi 4: Rudi Myntevik - «You Break It, You Own It»
Ufarlig, snilt og fengende amerikapop på den sjarmerende klisjemåten. Jeg liker lekenheten, pianokompet og flere av detaljene. Teksten er også morsom, og enda morsommere blir den om man tolker den bokstavelig. «You can take my heart down to the football pitch. Show it to your friends. Or borrow it out to pay your rent». Da blir låten plutselig deilig makaber. Videoen hadde sikkert også blitt bedre. Sterk firer.

Melodi 5: Lisa Stokke - «With Love»
Store forventninger til den norske musikalstjernen. Dessverre fremstår låten til Lisa Stokke som en så oppskriftsmessig blåkopi av alt du har hørt før, at det bare blir komisk. «Here we are, together we stand / Let's reach out our hand / Walking in the streets, with loooove.» Huff. Om du kjører på for mye av alt, sitter du igjen med ingenting. Det er følelsen du sitter igjen med. Skuffende.

Melodi 6: United og Benedicte Adrian- «Little Bobbi»
Morsom middelaldersk start, der man ser for seg en hoffnarr som hopper rundt i komisk kostyme mens han spiller på fløyte. Deretter blir det stilendring som man enten vil elske eller hate. De skal ha for lekenhet og eksperimentering. Dette er en låt som definitivt skiller seg ut. Får assosiasjoner til Justin Timberlake. Ungdommelig, men litt for repetativ.

Melodi 7: Nora Foss Al-Jabri - «Somewhere Beautiful»
Nora Foss Al-Jabri synger som om hun ikke har gjort noe annet i sitt femtenårige liv. Jeg ser for meg en musikal der noen sitter i stor kjole på gulvet og strekker armene langsomt opp mot himmelen. Vakkert og yndig, jovisst, og refrenget er gåsehud. Men helheten mangler dessverre det lille ekstra, og når den plutselig er ferdig føler man seg litt snurt. Var det alt, liksom. Men flott så lenge det varer. Sterk firer.

Melodi 8: The Carburetors - «Don’t Touch The Flame»
Ikke min kopp te. Hardt og med trøkk om at man ikke skal leke med ilden. Men oppfordringene i refrenget om å holde seg unna ilden fremføres så tregt og uten autoritet, at jeg får lyst til å kaste meg over nærmeste ild bare på trass. Klisjetekst i en låt som høres ut som noe 80-tallet kunne produsert på en god dag.

Delfinalen i Larvik: (28. januar)

Melodi 1: Cocktail Slippers - «Keeps On Dancing»
Amerikansk sekstitallslåt med fiffig refreng og togassosiasjoner. Honky tonk og glad energilåt som vokser utover, uten at den tar av til de store YES-høydene. Kan bli stilig sceneshow. Karakteren er svak.

Fin sjellåt som gir assosiasjoner til Nanci Griffith. Ikke ukjente Thom Hell har skrevet denne låten som er flott arrangert og fint fremført av Isabel Ødegård. Lekre detaljer og bra progresjon. Herlig lite repetativ. Men har den universell appell nok til å slå an i resten av Europa? Terningkast fem.

Melodi 3: Tommy Fredvang - «Make It Better»
Nok en låt som høres ut som den kommer fra et MGP-samlebånd som skriker etter oppgradering. Sjelløst og lite utfordrende. Gir undertegnede ingen ting. Bassbrekket mot slutten av låten høres bare ut som en bil som har problemer med startpluggen. Terningkast 2.

Melodi 4: Rikke Lie - «Another Heartache»
Kjedelig om hjerte og smerte og om å ønske bekreftelse. Kan ingen skrive om noe nytt snart, lage en killerlåt om finanskrise, matteeksamen eller innvollssormer, for eksempel? De hadde fått min stemme. Her er det bare tone opp og ned hele veien, som en kjærlighetssirene som skriker etter bekreftelse. Eller en klokke som går og går uten å komme noen steder.

Melodi 5: Malin - «Crush»
Kult komp, og Malin er en flott artist som synger bra (særlig i de høye partiene), men det hjelper ikke, det høres dessverre ut som MGP jr. Malin hadde fortjent å få en bedre låt å jobbe med enn denne rosabloggerpoplåta. Undertegnede sliter også med å ta låter som inneholder «oooh baby ææh» som en del av refrenget seriøst. Toeren er sterk.

Melodi 6: Plumbo - «Ola Nordmann»
Fin blokkfløytebegynnelse, det skal de ha, og stas med norsk tekst. Men vokal og tekst blir fryktelig parodisk og av det hoderistende slaget. Når det handler om ny teknologi, flatskjerm og nintendo, wii tipper det fullstendig over. Låten høres også ut som noe man har hørt før. Men som sagt, fløyta er fin.

Melodi 7: Minnie-Oh - «You And I»
Stilig elektropop, Røyksopp-aktig, leken og boblete - uten at det er perfekt. Se for deg at den kjente klassikeren Popcorn møter Never Ending Story på en god dag, hooket up og fikk barn ni måneder senere, og det ble det denne låten her. Og foreldrene syntes nok avkommet minnet en del, samtidig som de rynket litt på nesa over resultatet, men likte det likevel.

Melodi 8: Rikke Normann - «Shapeshifter»
Samlebåndspop som er rett inn og rett ut. Uinteressant og masete om ei som ikke vil bli satt i bås. Samantha Fox-aktig.

Delfinalen i Florø: (4. februar)

Melodi 1: Tooji - «Stay»
Stilig midtøstenaktig komp, catchy og med trøkk trekker opp. Får også pluss for å ha progresjon og mange fengende detaljer. Tekst som «Fire In My Soul» og «Move And Work Your Body» trekker ned. Ungdommelig appell. Moderne, minner om svenskenes låt fra i fjor. Med litt mindre maskinvare i deler av refrenget kunne den hevet seg ytterligere. Spent på sceneshowet. Kommer nok til å kjempe helt i teten. Sterk firer.

Melodi 2: Marthe Valle - «Si»
Sterk låt, flott fremført av strålende Marthe Valle. En julesang-aktig låt som skiller seg ut fra de andre, ihvertfall på refrenget. Og ikke så klisjefylt semipoetisk tekst. Pent og behagelig. Nydelig arrangert og mange fine detaljer, men mangler vel det lille ekstra. Sterk firer.

Melodi 3: Petter Øien og Bobby Bare - «Things Change»
Køntrylåt som kunne vært kampanjelåten til Obama. Trivelig og bra fremført av Petter Øien og ikke ukjente Bobby Bare. Låten er imidlertid av typen som du hører på radioen i bil – uten at du gidder å skru opp volumet for å ofre samtalen du er i gang med. Likevel befriende å høre et bidrag som ikke handler om kjærlighet. Kunne vært røffere og mer farlig. Muligens for spesiell til å heve seg helt i toppen.

Melodi 4: Yaseen & Julie Maria - «Sammen»
Politisk korrekt rap om å leve sammen med klare hentydninger til 22/7, sunget av tenåringer som vil redde verden. Yaseen & Julie Maria får meg til å tro på fremtiden, og arrangementet er slett ikke dumt. Det er en låt som vokser og vokser, og som topper seg mot slutten når det Michael Jackson-lignende gospelkoret kommer inn. Hovedinntrykket er likevel at låten har havnet i gal divisjon og heller burde vunnet MGP jr. Fire.

Melodi 5: Håvard Lothe Band - «The Greatest Day»
Legger opp til å være en helt annen låt enn det den er. Lovende de første sekundene, men så faller den sammen. Håvard Lothe og «The Greatest Day» vil så mye, men det blir for ustrukturert og retningsløst. På sitt beste er låten ok. På det kjedeligste er den… kjedelig. Virker veldig skrapt sammen. Svak treer.

Melodi 6: Silya Nymoen - «Euphoria»
Fiffig arrangement og en heseblesende låt som starter rett på. Ser for meg lettkledde damer i flosshatt som står på rekke og knipser i cabaretstil. Ville tjent på å ha en tydeligere melodi, og ikke bare tempo og effekter. Men egentlig ikke så dum, og vil kanskje vokse etter flere gjennomlytt. Sterk treer.

Melodi 7: The Canoes - «Seemed Like A Good Idea At The Time»
Drikkelåt om etterpåklokskap. Småkjekt, men litt for snilt. Kunne kjørt på enda mer, med hikk og rap. Pluss for tuba og for allsangpotensialet. Låten vokser seg bedre utover, men alt i alt blir det mer et morsomt bekjentskap enn en bra låt. Treer.

Melodi 8: Lise Karlsnes - «Sailors»
Er du glad i elektropoplåter om seiling kan du glede deg! Lovende begynnelse og kult arrangert, men låten i seg selv føles for svak og repetativ. Det hysteriske ønsket om å være sjømann blir rett og slett litt masete etter hvert. Se for deg Lise Karlsnes som står på en brygge og roper bli med bli med bli med! For da kunne man liksom reist rundt på de syv hav på et containerskip og fraktet biler, bananer og H&M klær.

Er du enig eller uenig i vår anmeldelse? Skriv inn det du mener om årets bidrag i kommentarfeltet under.

Les flere nyheter her