ABC Nyheter

Den pågående internettkampen i USA har utgangspunkt i det omstridte SOPA-lovforslaget, som blant annet har ført til at Wikipedia stenger nettsidene sine i ett døgn. 

På den ene siden står mektige rettighetshavere anført av Rupert Murdoch. De vil ha sterkere våpen mot ulovlig nedlastning og fildeling. På den andre siden står ytringsfrihetsforkjempere og digitale aktivister. Og Barack Obama.

- I USA heter forslaget «Stop Online Piracy Act», og det vekker betydelig strid. I Norge heter det «Endringer i åndsverksloven», og nesten ingen bryr seg, sier informatikkekspert Gisle Hannemyr til ABC Nyheter.

Brukes allerede i Norge

I begge tilfeller er såkalt DNS-blokkering et sentralt tema. I det amerikanske forslaget ble denne delen forkastet, fordi den ga rettighetshaverne for mye direkte makt.

Det originale lovforslaget tok blant annet til orde for at en rettighetshaver kunne kreve at en nettleverandør stengte et nettsted, uten å gå via rettsapparatet, hvis rettighetsbelagt materiale ble publisert på nettsiden.

Interessant nok har denne teknologien allerede vært i sving i Norge en god stund. DNS-blokkering benyttes i Kripos sitt barnepornofilter CSAADF (Child Sexual Abuse Anti Distribution Filter).

Ifølge Hannemyr er det ikke noe teknisk i veien for å bruke et tilsvarende filter for å blokkere tilgangen til nettsteder som for eksempel krenker opphavsretten.

- Men selv om man DNS-blokkerer et nettsted som The Pirate Bay, så sletter du jo ikke dets eksistens. Det vil riktignok gjøre det vanskeligere for kunder å komme i kontakt med nettstedet, men ikke umulig, forklarer Hannemyr og fremhever signaleffekten av en blokkade som den tydeligste «gevinsten».

Les også: Murdoch: - Obama støtter pirater

- Vil registrere IP-adresser

Og akkurat det kan meget vel snart skje i Norge.

I mai 2011 ble forslaget om DNS-blokkering fremmet i Stortinget, gjennom høringsnotatet «Endringer i åndsverkloven - tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett».

Høringsfristen gikk ut 30.september, og saken er nå under behandling.

Ifølge Kulturdepartementet åpner forslaget for at rettighetshaverne uten noen konsesjon skal kunne registrere IP-adresser som er benyttet til krenkelser av opphavsretten.

Videre ønsker Kulturdepartementet å blokkere sider som gjør innhold i strid med opphavsretten tilgjengelig.

Hannemyr sier til ABC Nyheter at han i prinsippet ikke er imot DNS-blokkering, hvis det kan føre til at opphavsrettet materialet blir beskyttet bedre. Likevel er det en del klare forbehold som må på plass, mener han.

- Pålegg om blokkeringer er et ganske drastisk tiltak. Derfor er det uhyre viktig at slike vedtak fattes av domstolene. Ikke av et administrativt organ som Medietilsynet, slik Kulturdepartementet tar til orde for i sitt forslag.

- Ikke Medietilsynets oppgave

I høringssvaret fra Medietilsynet uttrykkes det støtte til departementets forslag om å gi rettighetshavere adgang til å kreve at nettsteder som krenker opphavsretten blir stengt.

Likevel påpeker tilsynet at ansvaret for å treffe disse påleggene bør legges til domstolen, ikke Medietilsynet selv:

«Medietilsynet har som overordnet mål å fremme ytringsfrihet. En oppgave om å pålegge stenging eller sletting av nettsider har et annet formål, og det er en fare for at en slik oppgave i større grad vil kunne rokke ved de overordnede mål tilsynet styreretter».

Tilsynet argumenter derfor videre at de vil være ukomfortable med en slik vaktrolle:

«Medietilsynet kan i realiteten ende opp med å sørge for å begrense spredning av informasjon ut fra et formål om å verne om rettighetshavernes økonomiske og kunstneriske interesser».

Og legger til:

«(...) Det er, etter tilsynets oppfatning, ikke Medietilsynet som bør vurdere om nettsider skal stanses».

Les også: Er piratkopiering greit?

- Kan ramme uskyldige

I høringssvaret påpeker også Medietilsynet at de tror den ulovlige nedlastingen vil reduseres i takt med økende bruk av lovlige tjenester, og trekker frem suksesser som Wimp og Spotify som eksempler:

«Til tross for dette, ser Medietilsynet at rettighetshavere fortsatt vil ha et behov for å kunne forfølge krenkelser av sine rettigheter. (...) Medietilsynet mener sletting og blokkering av Internettsider som tiltak mot ulovlig fildeling kan være et virkemiddel i så måte».

Les også: Fildeling: drøm eller mareritt?

Men Medietilsynet advarer om at blokkering av nettsider fort kan ramme andre former for ytringer som ikke nødvendigvis er krenkelser av åndsverkloven, og viser til lovlig fildeling og ytringer:

«Tilsynet understreker også at blokkering av nettsider ikke alene vil eliminere problemet med ulovlig fildeling».

Les også:

Spillprodusent frykter milliontap på piratkopiering

Kraftig økning i nettsensur

Fildeling kostet amerikansk kvinne 220.000 dollar

Artister protesterer mot fildeling

Les flere nyheter her