Ledere i helsesektoren tjener langt bedre enn sine kolleger i lavere stillinger. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Helsetopper får kjeft for lønnsøkning

Riksrevisor Jørgen Kosmo langer ut mot styrene i Helse-Norge. Han mener de har vært altfor rause med lønnsøkning til sine ledere.

Riksrevisjonen påpeker at lederne i foretakene har hatt en sterkere lønnsvekst enn det de ansatte har hatt. Oppfordringen om moderasjon har vært særlig sterk fra 2007. Likevel var ledernes lønnsvekst sterkere fra 2007 til 2010 enn i foregående år.

– Jeg må si at de styremedlemmer i de regionale helseforetakene som ikke har fått med seg at man skal vise moderasjon, de har ikke fulgt mye med i den politiske debatten, sier Kosmo.

I Riksrevisjonens rapport stilles det også spørsmål om Helsedepartementet har fulgt opp i tilstrekkelig grad. Men Kosmo mener ansvaret først og fremst ligger hos styrene.

Les også: Lot lederlønningene skyte i været

– Det må da være måte på hvor detaljert man skal styre virksomheten. Virksomhetsnivået må være i stand til å lytte til politiske signaler, i hvert fall bør det gjelde styreleder og styret, sier han.

– Dårlig signal

Lederne i helseforetakene hadde en lønnsvekst i perioden 2003-2010 som var 7,9 prosent høyere enn de ansatte, mens tallet var 12,2 prosent for lederne i de regionale helseforetakene.

– Det synes jeg er beklagelig. Det gir dårlige signaler til ansatte i virksomheter som stilles overfor store utfordringer i omstillingsprosesser, sier Kosmo.

Helse- og omsorgsdepartementet skriver i sitt tilsvar at problemstillingen ble tatt opp på foretaksmøtet både i 2010 og i 2011. Dessuten vil departementet vedtektsfeste et krav om at styrene årlig skal legge fram en erklæring om ledernes ansettelsesvilkår.

Helse Midt-Norge mener lønnsutviklingen har vært innenfor rammen av lønnsoppgjøret de siste ti årene.

Les også: 1 lederlønn = 1.000 ansatte

– Når det gjelder lønnsdannelsen i ledergruppen har man lagt til grunn den rammen som gjelder for sektoren, sier kommunikasjonssjef Tor Harald Haukås.

Det lyktes ikke NTB å få kommentar fra de øvrige regionale helseforetakene tirsdag.

Flere ligger på gangen

Riksrevisjonens gjennomgang viser at antall korridorpasienter ved norske sykehus økte igjen i 2010. Ingen av de regionale helseforetakene når målene som er satt. Bare Helse Midt-Norge viste bedring på dette området fra 2009 til 2010.

Riksrevisjonen minner om at korridorpasienter normalt ikke skal forekomme. Riksrevisor Kosmo spør om Helsedepartementet gjør nok.

Helsedepartementet viser til at det er innført oppfølgingsmøter tre ganger i året med ledelsen i de regionale helseforetakene der de diskuterer hvordan man skal nå styringskravene. Helsetoppene fikk i fjor også beskjed om å utrede økonomiske sanksjoner for å unngå korridorpasienter.

Les også: Her tjener lederne mest

– Varierer fra sted til sted

Riksrevisjonen er også bekymret over at pasienter får ulik behandling avhengig av hvor de bor i landet. Rapportene fra de regionale helseforetakenes viser fortsatt store forskjeller i andelen som får rett til nødvendig helsehjelp. Dette varierer både mellom regioner og mellom fagområder.

– Det er usannsynlig at andel alvorlig syke skal være så skeivt fordelt for hvor du befinner deg i landet. Prosentvis burde det egentlig være ganske likt. Det betyr at prioriteringsforskriften brukes forskjellig, og det er ikke tilfredsstillende. Det er tydelig at ulik praktisering fører til ulike helsetilbud, sier Kosmo.

Les også: Hagen ut mot «groteske lederlønninger»

Lengre psykiatrikø

Pasientkøer og ventetid er et annet området som tas opp i rapporten. På landsbasis økte ventetiden fra 2009 til 2010 for somatikk (fysisk sykdom) og for voksenpsykiatri. For barnepsykiatri og rusbehandling gikk ventetiden ned. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har satt som mål at ventetiden skulle ned i 65 løpedager innen utgangen av 2011.

Riksrevisjonen påpeker at det også her er forskjeller mellom ulike landsdeler.

– Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt er store regionale forskjeller i ventetid for rettighetspasienter, spesielt innen somatikk og psykisk helsevern for barn og unge, skriver Riksrevisjonen.

Les også:

Advarer mot bonusfest

Helsetoppens Roma-opphold får krass kritikk

Helsesjefen dropper Roma-kurs


Les flere nyheter her

Lesernes kommentarer

Kosmo......

.......er en fin fyr som tør å si i fra.
Det er helt utrolig hvor lenge og mange ganger toppledere bevilger seg selv høye lønninger.

Tror de at de er uerstattelige ?
Det går vel an å skifte dem ut når de ikke lyer.

Helsetopper får kjeft for lønnsøkning.?

De drifter foretak med 60 talls milliarder i gjeld og grabber til seg, ifra kontoer og plyndrer fellesskapets for midler med maks ødeleggelse for folket, bekjent av slike folkevalgte som de siste 20-30 år har hånet både folkestyret og folket, når de offentlig selv har sagt: Det er "et fett" om Ali eller Ola bor bebor Norge. For min egen del svarer jeg tilbake. ”Om selv apekatten Julius hadde regjert landet” ville han ha vært rik.

Styrene har skylda.

Det er styrene i helseforetakene, ikke topplederne selv som bevilger de høye lønningene. Men topplederne argumenterer nok også for høyere lønn.

Styrene (stort sett tidligere politikere fra alle partier) har tydeligvis hverken evne eller vilje til å ta politiske signaler, og ser jo ut til å ha mistet bakkekontakten fullstendig.

Men slik blir det antagelig når alle sammenligner seg med oljebransjen og vil ha sammenlignbare goder.

Lederlønninger

Atter engang viser gjennomgangen at styrer og ledere ikke har respekt for politiske styringssignaler. Er dette noen av de samme lederne som om kort tid skal stå frem i pressen å mane til moderasjon i vårens lønnsoppgjør? Stoltenberg har allerede slått fast at det vil bli svært vanskelig å gjennomføre en ansvarlig lønnspolitikk i dette landet om denne utviklingen får fortsette.
I tillegg antyder jo riksrevisjonens rapport at lederne i helseforetakene kun i svært liten grad oppnår de mål som settes, både de som settes av dem selv og de som settes på samfunnsnivå. Så mine spørsmål blir da:
- Hvor stor del av disse lederlønningene er resultatbasert?
- Hvilke konsekvenser skal manglende måloppnåelse egntlig få, og på hvilket nivå i organisasjonene bør dette ligge?
I lys av dette blir styrenes argument om at lederlønningene bør være på dette nivået for å sikre de beste lederne med den beste kompetansen til disse jobbene nokså hul.
For mannen i gata er det tydelig at høy lønn og kompetanse og personlig egnethet til disse jobbene pr. i dag ikke henger veldig tett sammen.

Lønninger

Hadde lønna til offentlig ansatte vært resultatorientert så hadde fellesskapet sluppet billigere unna, og det hadde vært lenger mellom dårlige ledere. I dag blir man ikke lenger overrasket over dårlig administrasjon spesielt i det offentlige. Men dere får det dere velger.

På direktesendt

tv stod jensemannen frem og proklamerte moderasjon for alle disse gruppene da han ville ha et moderat lønnsoppgjør. Da tenkte jeg: har jeg ikke hørt dette før? I femti år har jeg hørt disse og lignenede taler. Like lenge som det har vært holdt møter nedi midt-østen. Har det nyttet? Er det noen som har hørt på dette? NEI!
De som driver Oslo universitetssykehus og de andre store helseforetakene har ihvertfall prøvd å ta inn noe penger igjen ved å spare på medisinbruken til pasientene Jfr oppslaget: "Sparer penger på omstridt medisin" på nrk nyheter. Her gir man pasienter legemidlet "Arterenol" for å spare inn de økte leder lønnskostnadene. Noen flere pasienter dør, men pytt pytt. Eller tar jeg feil?
Det er pussig med alle disse store lederne i Norge som bevilger svære tillegg til seg og sin omgangskrets fordi de er så attraktive . Man skulle tro at disse oxo var attraktive i utlandet ettersom de fortjener så høy lønn her hjemme. Men det skjer sgs aldri at noen av dem får tilbud om jobber der ute.