ABC Nyheter

I 18 år har EØS-avtalen vært en verkebyll - eller en redningsplanke for Norge, alt etter som en ser det.

Og i 18 år har kritiske spørsmål om EØS-avtalens eksistensberettigelse vært et tabu for de store stortingspartiene.

Kan det skje noe med det tirsdag?

I to år har utvalget som regjeringen nedsatte, utredet denne stort sett utskjelte, men av noen elskede, avtalen.

Tirsdag legger utvalget fram sine fakta og vurderinger.

I dag mandag kommer en kritisk gruppe det regjeringsoppnevnte utvalget i forkjøpet, ved å invitere pressen til en briefing om sin alternative utredning.

Bakteppet for utredningene er at det politiske etablissementet hele tiden har vedtatt at EØS-avtalen er eneste utvei for Norge for å få lov til å drive handel med EU.

Samtidig medfører EØS-avtalen at Stortinget reelt sett har overført sin lovgivende myndighet på et gallopperende antall politiske områder, til Brussel.

Plusser og minuser ved EØS vil bli grundig dokumentert av Europautredningen.

Men utenriksminister Jonas Gahr Støre ga den et mandat som opprettholder flertallets tabu i norsk debatt om forholdet til EU:

Utvalget skal ikke komme særlig inn på alternativer til EØS-avtalen, bare drøfte hvordan den virker.

Utvalgsleder Sejersted har for lengst konkludert på et viktig spørsmål:

- Norge avstår masse suverenitet gjennom EØS-avtalen.

- Men for Grunnloven gjør ikke det noe så lenge det dreier seg om reell, og ikke formell avståelse av norsk suverenitet, slo Sejersted fast på et møte i Brussel.

Europautredningens folk vil trolig dele seg i et flertall og et lite mindretall i sin konklusjon om hvor viktig EØS er for norsk næringsliv.

Utvalget vil komme med masse fakta, trolig også kritiske fakta om demokratiunderskuddet, og hvordan EØS legger Norge under Brussel på langt flere områder enn det Stortinget ble fortalt ved inngåelsen.

Men verken denne eller den alternative utredningen vil slippe ånden ut av flasken og utløse debatt om EØS-avtalen virkelig er et nødvendig onde, et onde det bare skal finnes ett alternativ til:

EU-medlemskap.

For det som har hindret denne debatten, er ikke mangel på den kunnskapen utvalgene nå vil forsyne oss med.

Hindringen har vært partiene som ikke ønsker noen debatt om alternativer finnes, for eksempel slik vår EFTA-partner Sveits har klart å få til.

Dette vil ikke bli rokket ved av utredningene.

EØS-flertallet i Stortinget, med Ap, Fremskrittspartiet og Høyre i spissen, for ikke å snakke om Kristelig Folkeparti, har stemt imot SVs og Senterpartiets forslag om å utrede alternativer.

De har kunnet fortelle at Sveits sine avtaler er mye dårligere, og ikke noe alternativ - uten å skaffe fakta om det.

Ikke det? Forrige uke la Eurostat fram sin ferskeste handelsstatistikk.

Den viser at det umulige er mulig:

Sveits, som sa nei til EØS-avtalen, er landet med 5. største eksport til EU, hårfint slått av petroleumslandet Norge.

Denne type fakta vil heller ikke løsne debatten i Norge. Den er bundet av den politiske beslutningen i Ap, H, KrF og Fremskrittspartiet om at alternativer ikke skal utredes.

Og da blir det ingen debatt denne gangen heller.

Det eneste som på sikt kan lette lokket på trykk-kokeren, er dersom det bygger seg opp et indre press i partiene.

Fagbevegelsen begynner å røre på seg, slik vi så da den til nå EØS-vennlige ledelsen i Fellesforbundet ble overkjørt av sitt eget landsmøte, som krever veto mot EUs vikarbyrådirektiv.

Det direktivet vil fagbevegelsen demonstrere og streike mot i Oslo dagen etter Sejersted-utvalgets rapport blir lagt fram, onsdag denne uka.

- En skjebnetime for oppslutningen om EØS-avtalen i fagbevegelsen, skriver Fri Fagbevegelses kommentator Torgny Hasås, foran en dom over norsk arbeidslivspolitikk som er ventet i EFTA-domstolen 23. januar.

- Dramatisk, utbrøt Fredrik Sejersted selv, da Arbeiderpartiets eget landsmøte stemte for å forkaste en annen omstridt EU-lov, Postdirektivet.

Men hvor dramatisk ville det egentlig vært, å si som så at mandatet til å utforme norske lover skal tilbakeføres til Stortinget, og at samhandlingen med EU skal skje på et annet grunnlag enn EØS-avtalen?

Det skal bli spennende å se hvor dypt utvalget graver seg ned i det spørsmålet.

Andre har besvart det tidligere.

Etter å ha hemmeligholdt i lang tid en utredning Statistisk sentralbyrå SSB gjorde for Utenriksdepartementet, fikk jeg omsider tilgang til det i 2002 og offentliggjorde SSBs konklusjon i avisa Nationen 20. august:

En velferdsøkning på 0,77 prosent var gevinsten ved EØS-avtalen og WTO-avtalen til sammen, sammenliknet med frihandelsavtalen Norge hadde med EU før EØS-avtalen.

Vi får se om Sejersted-utvalget på vitenskapelig grunnlag klarer å påvise at det er feil og betydningen langt større.

Hvis ikke, ender Europautredningens flertall opp med å bevise at bittelitt betyr veldig mye.

Les flere nyheter