ABC Nyheter

Da bomben gikk av i regjeringskvartalet 22. juli i fjor, sendte Sunniva Meyer (29) følgende e-post til sine kolleger i Transportøkonomisk institutt (TØI):

«Til dere som fortsatt er på jobb: Hvis dere skal hjem, ikke dra via sentrum! Et terroranslag kommer ofte ikke alene…».

Også på Facebook varslet hun vennene sine om å komme seg ut av sentrum. Åtte personer ble drept i bombeeksplosjonen, og mindre enn to timer senere ble 69 mennesker skutt og drept på AUF-leiren på Utøya.

Meyers melding om at det trolig kom til å smelle andre steder var ikke basert på antagelser, men på kunnskap.

Meyer er nemlig en av få i Norge som har forsket på terror mot offentlige mål. I dag disputerer hun doktoravhandlingen, som hun har jobbet med i over tre år, ved Universitetet i Oslo.

Les også: Regjeringskvartalet dårlig sikret i flere år

FORSKER PÅ TERROR: - Også jeg var i sjokk, sier Sunniva Meyer ved Transportøkonomisk institutt, om 22. juli. Foto: TØI

Naive Norge

- Har norske myndigheter vært naive i forhold til å sikre oss mot terror?

- Jeg tror nesten alle var naive. Relevante myndigheter forberedte seg på at det kunne skje, men jeg tror likevel det var en generell tanke i samfunnet at dette skjer ikke oss, sier Meyer til ABC Nyheter.

Meyer synes blant annet at det er merkelig at regjeringskvartalet har vært så tilgjengelig som det har vært.

- At biler praktisk talt kunne kjøre inntil et bygg der landets statsminister holder til, parkere bilen og spaserer derifra, er svært uvanlig og naivt, sier hun i et intervju med Samfunnsviterne.

Les også: - Ingen av oss hadde tenkt at det kunne skje

Frykter budsjettsprekk og publikumssvikt

I doktoravhandlingen har Meyer intervjuet 14 personer som har ansvar for sikkerheten på fly, tog, cruiseskip og andre offentlige transportmidler. Her kommer det frem at de sikkerhetsansvarlige mangler systematiske, nasjonale retningslinjer for hvordan de skal prioritere hvilke mål som skal beskyttes, og hvilke tiltak som skal iverksettes mot terror.

I stedet er det stramme budsjetter og internasjonale forpliktelser som avgjør hvordan terrorsikringen blir. Flere av sikkerhetssjefene ga uttrykk for at de ønsket flere sikkerhetstiltak, men at de ikke hadde råd.

Noen var også bekymret for at de reisende ikke ville akseptere ulempene med økte sikkerhetstiltak fordi det ville kunne føre til forsinkelser og økt reisetid.

Les også: Regjeringen kjøper sikkerhet for 350 mill.

Fly og tog førsteprioritet

Dersom det ikke er mulig å avskrekke terroristene fra å angripe, bør myndighetene forsøke å påvirke terroristene til å angripe mål som enten er godt beskyttet, eller mindre sårbart, ifølge avhandlingen.

- Når myndighetene skal beskytte offentlige mål mot massedrapsangrep bør de prioritere mål hvor man kan risikere et høyt antall døde, hvor det er mange utenlandske reisende, få ansatte, mange innganger og gjemmesteder, og hvor de reisende i stor grad er anonyme, skriver Meyer i den ferske doktorgraden.

Fordi et terroranslag mot et fly trolig vil ta flest liv, er det her norske myndigheter bør prioritere terrorsikringen innenfor transport, ifølge Meyer.   

Når det gjelder skinnegående trafikk, bør man prioritere tiltak som reduserer skaden av et bombeangrep, fremfor tiltak som reduserer sannsynligheten for at et bombeangrep lykkes. Årsaken er sikring av glass og styrking av bygninger koster mindre enn tiltak som reduserer sannsynligheten for et bombeangrep.

Les også: Trusler mot AUF og regjeringen i mars i fjor

- Norge handler ikke optimalt

Meyer tar opp spørsmålet om norske myndigheter handler optimalt for å forsvare innbyggerne sine mot terror. Bare delvis, er svaret hun gir.

- Hver sikkerhetsmyndighet forsøker å fordele tilgjengelige ressurser så godt de kan fremfor å gjøre det som er optimalt på et nasjonalt nivå, skriver hun i avhandlingen.

Les også: PST vil ha nye lover for å hindre terroforberedelser

Ettersom Norge stort sett har vært forskånet for terroranslag, har Meyer brukt hendelser i Vesten som basis for sin avhandling. Hun mener Norge har mye å lære av Storbritannia, der offentlige bygg og departement er skjermet for biler og trafikk.

Kan lære av England

I en kronikk i Dagbladet peker Meyer på at økte sikkerhetstiltak ikke nødvendigvis fører med seg skjemmende barrierer – men at det tvert imot kan skape et hyggeligere bymiljø for gående og syklister.

Hun viser blant annet til næringsområdet Canary Wharf i London, der de har plantet en spesiell tresort, som kan absorbere energien fra en bombeeksplosjon, samtidig som trærne er pene å se på.

Meyer mener det er viktig å tenke forebygging allerede ved planlegging av nye bygg og anlegg. For eksempel kan rask ventilasjon av gasser ved en innvendig eksplosjon i et tog, betydelig redusere skadene som påføres passasjerene.

Les flere nyheter