ABC Nyheter

EU vil ytterligere trappe opp overnasjonal kontroll med medlemslandenes statsbudsjetter.

Det går fram av et utkast til en ny avtale medlemslandene fikk utsendt torsdag.

Der får EU-kommisjonen og medlemslandene rett til å trekke EU-land inn for EU-domstolen dersom de i framtida får underskudd i statsbudsjettet.

Les også: - 60 prosent sjanse for euro-brudd i år

I utgangspunket skal statsbudsjettene gjøres opp i null, eller med overskudd. I nødsfall kan enkeltland unntaksvis operere med et underskudd på opptil 1 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Fra suverenitet mot union

Et slikt inngrep i suvereniteten har vært kontroversielt, og ville normalt krevd en endring av selve EU-traktaten. Det kunne imidlertid utløst langdryge prosesser der også befolkningen i noen land ville få uttalt seg i folkeavstemninger.

Løsningen euro-myndighetene prøver å få til, er å lage en egen avtale landene i mellom.

Enda ett toppmøte

EU-president Herman van Rompuy har innkalt til et nytt EU-toppmøte 30. januar i håp om å få banket gjennom den nye traktaten som begrenser medlemslandenes frihet til utforming av egne budsjetter.

Les også: - Viktigere å redde økonomien enn euroen

Utkastet slår fast at medlemslandene har plikt til å innføre reglene for budsjettbalanse i sitt nasjonale lovverk – og ikke minst: Gjør de ikke det, kan de trekkes for EU-domstolen.

Giske: - Vi sa det i 1994

- EU går med dette i sin logiske retning, sier nærings- og handelsminister Trond Giske til ABC Nyheter.

Han er en av EU-motstanderne i Arbeiderpartiets rekker.

- Når man først har laget en felles valuta, må man også ha en felles budsjettpolitikk. Det sa vi jo fra om i EU-debatten i 1994, sier Giske.

Bjerke: - Må stålsette seg

DNB-sjef Rune Bjerke, som har en fortid som Ap-politiker, fastslår at finanskrisen gjør det nødvendig å stålsette seg for beslutninger som vil påvirke landene i mange år framover.

- Beslutningene vil påvirke finans-arkitekturen i flere år framover, sier Bjerke til ABC Nyheter.

- Mye må besluttes om finanspolitikken, hvordan krisefond skal finansieres og anvendes og om sanksjoner overfor land som bryter reglene, sier DNB-toppen.

Hva med suvereniteten?

- Vil de nye tiltakene gå på landenes suverenitet løs?

- Det vil jeg ikke gå inn på. Men begynner du med sanksjoner, vil det jo være en tettere samarbeidsmodell enn i dag, sier Bjerke.

- Vil de nye reglene gjøre det umulig for statene å føre motkonjunkturpolitikk i nedgangstider?

- De kan ha høy statlig aktivitet ved at sentralbanken tilfører med penger og endrer vilkårene for flyten mellom euro og andre valutaer. Men når du har store underskudd, vil det gjøre ting verre å øke pengebruken, framholder Bjerke.

Grenser og overvåking

Utkastet til traktat forplikter landene seg til en strengere samordning av sin økonomiske politikk. Det innebærer også at de underkaster seg strengere overvåking for å styrke disiplinen.

Landene forplikter seg til ikke å ha underskudd på statsbudsjettet sitt. De kan unntaksvis gjøre det i enkeltår, men bare opp til 0,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Et land der statens gjeld ligger godt under 60 prosent av BNP, kan det årlige underskuddet unntaksvis økes til 1,0 prosent av BNP.

Landene må på forhånd melde fra hvis de skal ta opp ny gjeld.

Må ta det inn i grunnloven

Avtalen innebærer at deltakerlandene forplikter seg til å innføre rammene i sin nasjonale grunnlov.

Hvis et land bryter grensene for gjeld, skal det legge fram en plan om hvordan og hvor fort statsgjelda skal reduseres. Planen skal godkjennes av EU-kommisjonen og ministerrådet.

Alle landene som deltar i pakten, skal kunne trekke et annet land inn for EU-domstolen hvis man mener dette landet har brutt reglene.

Kan bli dømt

EU-domstolen kan med bindende virkning dømme en medlemsstat til å redusere underskuddet innen den fristen domstolen bestemmer.

Et eget kapitel pålegger statene å koordinere sin økonomiske politikk mer enn før.

Minst to ganger i året skal det avholdes euro-toppmøter der konkerete spørsmål om hvordan landene følger opp sitt ansvar, skal diskuteres. Her skal man også se til at landene samordner sin økonomiske politikk mer.

Her er hele utkastet til ny finanspakt i EU.

Kinkig med Kommisjon

Nytt i dette siste utkastet til pakt, er at også EU-kommisjonen skal kunne saksøke et land ved domstolen.

EU-observer skriver at dette skaper juridiske problemer, fordi Kommisjonen jo er EUs felles organ. Og pakten skal liksom være frivillig og ikke være en del av EUs traktat.

Les flere nyheter her