ABC Nyheter

– Jeg tror alle er berørt av det vi har sett de siste dagene, og det gjør inntrykk å selv se de ødeleggelsene Dagmar har gjort, sier Faremo til NTB om onsdagens besøk.

Fylkesmann Lodve Solholm var glad for at justisministeren selv fikk se hva Dagmar har ført til.

– Det er også flott at hun kan komme så raskt, og at vi har fått til et bra program. Det er ikke bare lett å få logistikken til å gå opp når vi har seks timer til rådighet og bare har dagslys i fire av dem, påpeker Solholm.

Les også: Skader for over 360 millioner etter «Dagmar»

Første stopp

Faremo berømmet de mange som har gjort en stor innsats i hjelpearbeidet under og etter stormen. Hun ønsket også å få møte mange av dem.

Det fikk hun allerede ved første stopp, Stordal kommune på indre Sunnmøre. Ordfører Charles Tøsse (H) tok imot på torget og forklarte at der hadde vannet for få dager siden stått opp til riksveien. I fjæresteinene lå en katamaran som var løftet på land av bølgene. Tøsse kunne også fortelle om andre store ødeleggelser i kommunen.

– Det er vannskader her i sentrum, skade på bygninger, nedblåste trær og knuste vinduer. Lenger inn i landet er det ødelagt skog, sier Tøsse, som mener skadene fordeler seg over hele kommunen.

Les også: 5.000 husstander fortsatt strømløse etter Dagmar

Tøft på campingplassen

På Stordal camping ble justisministeren møtt av bestyrerparet Hans Verwer og Irma van Diepen fra Nederland, som har drevet campingplassen i fire sesonger. De har aldri opplevd noe lignende.

– Det blåser i Holland også, men jeg har aldri vært borti noe som dette før forklarer van Diepen. Både trær og campingvogner har blåst over ende, og fortsatt gjenstår det å få full oversikt over hvor store verdier som er gått tapt.

Les også: Dagmar tok 100 år gammel turisthytte

De to bestyrerne ser det som hell i uhell at det er lavsesong på campingplassen.

– Nå har vi bare noen gjester i helgene, men i julehelgen sto det tomt, forteller van Diepen.

Også langs veien fikk justisministeren med selvsyn se noen av ødeleggelsene uværet førte til.

– Forberedt på det meste

Etter Stordal reiste Faremo med følge videre mot Valldal i Norddal kommune og ordfører Bjørn Inge Ruset (Ap). Med Åkerneset som truer med å rase ut i fjorden, er beredskap spesielt viktig i Rusets kommune.

– Her er det døgnkontinuerlig overvåking. Vi er også forberedt på dårlig vær, men det vi ikke var forberedt på, er at telenettet skulle falle ut, sier han og får gehør hos statsråden.

– Vi har gjort oss veldig avhengige av elektronisk kommunikasjon, noe som også gjør oss sårbare, vedgår Faremo. Mange har vært kritiske til at telenettet mange steder falt ut ganske kort tid etter at strømmen ble brutt. Onsdag morgen var det fortsatt mange som var uten strøm eller telefon.

Ruset presenterte også kommunens beredskapsarbeid. Han pekte på både lokale tiltak og ønsker han hadde til hva sentrale myndigheter kan bidra med. Strengere krav til driftstid for mobilnettet og et nytt og bedre nødnett sto på ønskelisten, i tillegg til fortgang i konsesjonsarbeidet for beredskapsstrøm.

Les også: Ingen savnet i rasbygd

– Da kan vi forsyne oss selv med kraft når nettet bryter sammen, forklarte Ruset.

Justisministeren var tydelig imponert av det hun fikk se i Norddal og takket for innsatsen.

– Dere har fulgt opp akkurat det som legges til grunn i beredskapsarbeidet, lokalt ansvar og lokal kunnskap, sa Faremo og håpet å kunne ta med seg Rusets erfaringer videre.

– Kan ikke sko for oss alt

Noe av det som skapte størst problemer og mest bekymring under romjulsstormen var kollapsen i telenettet. Mange basestasjoner ble satt ut av drift da strømmen gikk, og flere steder falt også nødnettet ut.

Faremo understreket flere ganger at det er for tidlig å konkludere med hva som kunne vært gjort bedre og hva slags tiltak som eventuelt bør komme i etterkant av det som har skjedd de siste dagene.

Hun minnet også om at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) allerede er i gang med en sårbarhetsanalyse etter problemene med mobilnettet under vårens flom.

– Samtidig skal vi huske at vi kan sko oss for mye, men ikke for alt. Men kanskje skal vi sko oss litt annerledes.

Les flere nyheter her