Til ordkrig mot selvforsyning av mat: WTOs generaldirektør Pascal Lamy i heftig diskusjon med FNs spesialrapportør for retten til mat. Foto: Thomas Vermes
WTO til ordkrig mot FNs spesialrapportør:

- Selvforsyning av mat er farlig!

WTOs generaldirektør Pascal Lamy angriper landenes rett til å beskytte egen landbruksproduksjon mot import. Han går i strupen på FNs spesialrapportør for retten til mat.

GENÈVE, SVEITS (ABC NYHETER): Generaldirektør Pascal Lamy i Verdens handelsorganisasjon WTO trapper opp en ordkrig om frihandel med matvarer fremmer eller fjerner sult:

- Jeg er grunnleggende uenig i din påstand om at land har behov for å begrense sin avhengighet av handel for å sikre mat til befolkningen.

Det skrev Lamy onsdag i et brev til FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier De Schutter.

- WTO tar de sultne som gissel

Brevet er svar på tiltale til Olivier De Schutters. Før WTOs ministermøte som pågår denne uka, sendte De Schutter en appell til delegatene.

- Frihandels-dragkampen i WTO kan være direkte skadelig for kampen mot sult, advarte menneskerettighets-sjefen De Schutter.

- Verden står midt oppi en matkrise som krever et raskt politisk svar. Men WTOs dagsorden mislykkes i å ta hensyn til dette, skrev De Schutter til delegatene.

- Og utviklingslandene er med rette bekymret for at hendene deres blir bakbundet av nye handelsregler, la han til.

Les: - Verdens sultende er tatt til gissel av WTO.

- Selvforsyning er farlig!

På en pressekonferanse fredag underbygget WTOs landbruksdivisjon, nederlandske Clemens Boonekamp, Lamys forsvar av frihandel med landbruksvarer.

- Selvforsyning er relativt farlig. Regjeringer har rett innenfor avtalen de har undertegnet, til å utøve politik. Men selvforsyning undergraver kjøpekraften, sier Boonekamp.

- Forsøk på selvforsyning vil gå utover brutto nasjonalprodukt. Da går den nasjonale inntekten ned. Det undergraver evnen folk har til å kjøpe mat. Det er ikke mangel på mat i verden, men mangel på kjøpekraft til å skaffe seg mat, slår han fast.

- Stiller det på hodet

Blant tilhørerne var også nestleder Berit Hundåla i Norges Bondelag, som er med i den norske delegasjonen i WTO-møtet.

- Hva sier du til at norsk selvforsyning hindrer økonomisk vekst i andre land, og dermed befolkningen der sin tilgang til mat?

- Jeg vil snu det på hodet: For verdens matforsyning er det av betydning, ja det er en plikt for alle land, å produsere den maten du kan produsere. Da må handelsregimet legge opp til det. Boonekamp snakker om internasjonal arbeidsdeling, ikke utnytting av alle ressurser, svarer nordlandsbonden Hundåla.

- Vi har diskutert disse spørsmålene i et stort nettverk av bønder fra mange land. Vi er enige om at handelssystemet ikke skal være slik at bønder ødelegger for hverandre, sier Hundåla.

Siste: De Schutter slår tilbake

Fredag ettermiddag kom Olivier De Schutter med et krasst svar:

- Det er skuffende at WTO fortsetter å kjempe fortidens kriger. På lang sikt vil fattige, matimporterende land ikke ønske hjelp til å fø seg selv. De vil ønske hjelp til å gjøre det, skriver FNs spesialrapportør.

- Skal vi hjelpe verdens fattigste, småbrukere i utviklingsland, burde handel utfylle lokal produksjon, ikke berettige at mange gir opp lokal produksjon.

- Dagens politikk skapt av det internasjonale handelsregimet støtter ikke disse småbrukerne, men påfører dem tap-tap, lyder De Schutters beske kommentar til Lamy.

Rundsnu fra Lamy

Den WTO-kritiske franske gruppa Solidarité benyttet anledningen til å spre tidligere sitater fra Pascal Lamy fra den gang han var fransk handelsminister, på WTO-ministermøtet:

- Vi eruopeere nekter å underkaste landbruket fullt ut under loven om komparative fordeler, som er ren liberalisme. Landbruk er ikke kull, og våre bønder skal ikke bli det 21. århundres gruvearbeidere, dømt til å forsvinne på grunn av sin antatte økonomiske ineffektivitet, skrev han sammen med daværende EU-landbrukskommissær Franz Fischler i avisa Le Figaro 8. september ifølge Solidarité.

Les Pascal Lamys brev til Olivier De Schutter her.

Les Olivier De Schutters svarbrev her.

Les flere nyheter her.

 

Lesernes kommentarer

Nei, det er

nok ikke mangel på mat i verden. Men verdens urettferdige økonomiske system bevirker at de rike lever i overflod og i et utidig fråttseri kaster mat på dynga, mens de fattige sulter. Ellers kan det sies, at et lands rikdom, burde måles i evnen til å være selvforsynt med matvarer.

Mye vil ha mer, Fanden vil ha flere

WTO ødelegger ulands muligheter til å utvilke egen matvareproduksjon hvis Pascal Lamy ønsker å fjerne importavgift og tollsatser som slike land ønsker å opprettholde. Er det hungersnød burde slike land kanskje ta i bruk en eller annen form for unntaksregel eller fritak for toll/importavgift, men så fort hungersnøden er over burde de ha avgifter på matimport hvis frihandel skader egen matvareproduskjon. Rike iland og matprodukjons giganter støtter for det meste bare storbønder og firmaer som er industrialisert, dvs at matproduksjonen bærer preg av at mest mulig skal produseres med minst mulig innsats og innvesteringer. Dette kan i mange tilfeller bare gjøre det vondt verre for en fattig befolkning som ofte jages vekk av (vakter/millitære) ulands ofte korrupte styresmakter som bare ønsker egen fortjeneste, hvor bare noen få personer tjener på produksjonen. Man burde heller støtte opp om småbønder eller sammensluttninger av småbønder, slik at de i første rekke kan brødfø seg selv før man vurderer å la storindustri som krever lange kontrakter på mange hundre mål få etablere seg.

Planøkonomi gir

tomme mathyller, selv om folk har penger. Markedsøkonomi gir fulle mathyller, men noen har ikke penger til å kjøpe.
De dårlig organiserte landene har ingen av delene. Og der kan like gjerne være distribusjonsnettet sammen med korrupsjon den store utfordringen. Lite vi kan gjøre med det her på berget.
Smør kan vi i hvert fall ikke sende. Hyllene er tomme! Selvforsyningen har sviktet! Ikke blir det kastet heller ;-)

Såkaldt

planøkonmi, der menneskene utdeles et tilnermet matematisk likt pengebeløp til livsopphold, har intet for seg, og skaper ingen rettferdig verden, selv om dette er sosialisters sneversynte oppfatning av rettferdighet. Nei, en rettferdig verden, eller en ny Himmel og en ny Jord, kan bare oppstå etter at menneskene har fått sin rettferdige dom, og erkjendt sine synder mot sin Skaper, seg selv og moder jord og blitt fornyet i sinn og ånd. Så at Sannhet og Kjærlighet tar plassen for egoistisk, sneversynt, profittbasert pengetjeneste og forfengelig eiendomsbegjær. Til fordel for samhørighet og samarbeid om en nødvendig og bærekraftig bruk av jordens resurser, til et verdig liv for alle, der ingen påberoper seg noen fortrinnlig eiendomsrett framfor andre. Men i stedet at alle har en veltilpasset, rundhåndet og likeverdig bruksrett til de materielle verdier, i bytte mot en broderlig fordelt arbeidsinnsatts etter den enkeltes evne og talent.

"restrukturering og privatisering"

"Pascal Lamy (født 8. april 1947 i Levallois-Perret, Frankrike) er en fransk politiker. Han var EUs handelskommissær fra 1999 til 2004, og ble i 2005 utnevnt til generaldirektør for Verdens handelsorganisasjon. Han tiltrådte i stillingen 1. september 2005.

Han studerte jus, statsvitenskap og forvaltningsvitenskaper (bl.a. ved Sciences Po og ENA), og arbeidet først i den franske forvaltningen. I 1981 påbegynte han sin politiske karrière som rådgiver for den daværende finansministeren og senere presidenten for EU-kommisjonen, Jacques Delors. Fra 1985 til 1994 var han kabinettsjef for Delors. Deretter arbeidet han frem til 1999 i den franske bank Crédit Lyonnais som stedfortredende leder for dens restrukturering og privatisering."

(Wikipedia)

Mens Norge ikke hadde noen særlig

annet enn de redskaper man kunne koble en hest til, sammen med ljå og sigd, var landet over 60% selvforsynt. Det pussige er at befolkningsantallet heller ikke var så mye lavere.

Dette mens Norge i dag med alle verdens produktive oppfinnelser man setter på en traktor og monterer til videreforedling innendørs, har selvforsyningsgraden sunket til 40%, og det med en av verdens snart mest proteksjonistiske jordbrukspolitikk.

Altså proteksjoniske og reguleringer gjennom statlige kontrollorgan værre enn i kommunistland som i det minste produserte litt på si, gjør at Norge mister evnen til selvforsyning, og at landbrukseiendommer legges ned hele tiden i et stort antall, samtidig som skogen innvaderer kulturlandskapet sannsynligvis for alltid.

Defor tyder mye på at NULL reguleringer, men kanskje noen stimuleringer, vil øke importen, øke produsjonen og eksporten samtidig som lønnsomheten vil øke langt mer.

Norge burde også som de fleste andre land begynne å bruke egne markeder med dagsferske varer slik snart hele verden gjør. Da vil butikkpris tredoble bondens organiserte systempris som da bonden selv kan forvalte til å forbedre og øke produksjonen. Landbruksprisene til forbruker i Norge er i dag ofte fire ganger dyrere enn hva produsenten får. Ingen selvstendige næringsdrivende i andre yrker hadde godtatt et slikt diktatur, og mange viser det gjennom å legge ned....

Fakta er vesentlig

Artikkelen som sådan handler om et viktig men svært kompleks område. Men som i alle debatter er det viktig å forholde seg til fakta, og i dag bommer du kraftig Sæterbø, gjeldende kommentaren om at befolkningstallet ikke var mye lavere. Da vi gikk over fra hesteredskap til traktor, lå folketallet på +/- 3 millioner. Vi passerte 3 millioner i 1942. 60% selvforsyning gir da mat til 1,8 millioner. I dag er vi like ved 5 millioner og 40% selvforsyning gir da mat til 2 millioner. Det er under forutsetning av at dine prosenttall er virkelige, og ikke like unøyaktige som beskrivelsen av befolkningstallet. ;)

Norsk jord/landbruk!

Et brød koster ca. kr. 25.- bondens bidrag til kostnaden utgjør ca. kr. 2.- For de fleste i Norge er problemet disse kr. 2.- De resterende kr. 23.- er det ingen som spør hvor de forsvinner i det svære svart hull som medgår å finansiere ”apekattindustrien” i et statlig galskapens/vannviddets byråkrati. Vi står jo alle og breker hvor dyr maten er, men det et faktum at de som har påtatt seg ” å distribuere” maten er endt med å bli noen av Norges rikeste menn/kvinner m/familier. Hvordan er det mulig og hvem bidrar med at så får lov til å skje? Og hvor tar de pengene ifra og fra hvem? For bann på det, en regning er det alltid et sted. Alle oss andre dødelige blir via media (den lisens og skatte finansierte frie norske presse støtten) fortalt at vi er en uavlatlig utgiftspost. NB: Om du da ikke går på skolen til de fylte 30 år, og derfra får deg en jobb i byråkrati og embetsverk. Og slik kan ha gode muligheter for å bli et subsidiert Mediaskapte meningsløst bablende norsk folkevalgt. Dermed ender med å gi bidrag og så betaler skatt. Nettopp slik alle operaens ansatt sammen med skuespilleren på scenen også er så viden kjent for …

Fra tidskrift Levende Historie gjengis en uttalelse

av den tyske Keiser Wilhelm den 2. som i samtale med den svenske ambassadør Taube straks før unionsoppløsningen 1905 med Sverige hadde sagt.

”Tramp en gang skikklig og nordmennene kommer til fornuft, dere trenger ikke engang bruke landstyrker. Dere kan sulte dem ut, og til det trenger dere bare et par orlogsfartøyer for å blokkere sjøsiden og dermed avstenge all innførsel. I landet selv blir det knapt produsert noe”. Etter Ålesund brannen kom Keiseren med store bidrag og gaver til Ålesund.

Oljen er bare en "gottepose" for den er ikke fornybar, men tar slutt. Slik hele det norsk folk, er lagt opp til å gå til opphør eliminert.... http://vegtam.info/Folkesvikere.html