ABC Nyheter

Slik lyder det glemte, men revolusjonerende miljø-budskapet fra en av Norgeshistoriens største økonomer, Trygve Haavelmo.

I dag tirsdag ville økonomi-professoren ved Universitetet i Oslo ha fylt 100 år.

– Mer vekst i de rike landene er en forferdelig tanke. Det går ikke i hop med miljøet, sa Trygve Haavelmo til Klassekampen for 21 år siden.

I mellomtida er Norges brutto nasjonalprodukt mer enn tredoblet, fra 846 milliarder kroner i 1994, til 2.496 i 2010.

Og 60 prosent av tjenestene verdens økosystemer gir oss, er i ferd med å bli brutt ned, ifølge The Millenium Ecosystem Assessment.

Til angrep på Brundtland

Ifølge Brundtland, som ledet Verdenskommisjonen om bærekraftig utvikling, er økonomisk vekst i rike land ikke bare forsvarlig, men ønskelig.

For ellers drysser det ikke ned vekst på de fattige.

En vekst som ifølge Haavelmo vil overbelaste naturens evne til å yte oss tjenester.

Mellom to fiaskoer

Haavelmos minnedag kommer inneklemt mellom to verdens-fiaskoer som budskapet hans angår:

FNs klimatoppmøte som nettopp er avsluttet i Durban, og ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon WTO, som åpner i Genève torsdag.

Resultatet i Durban ble nedslående.

Ingen forventer noe særlig på WTO-toppmøtet heller. Men kanskje ville ikke den nå avdøde økonomikjempen blitt så lei seg for det siste?

– Frihandel en forbannelse

I 1989 fikk han som andre nordmann Nobelprisen i økonomi. Det var for hans arbeid med det som kalles økonometri i økonom-faget.

Men i større intervjuer jeg hadde med ham i Klassekampen, kom hans anvendelse av økonomifaget på økologi, til syne.

– Frihandel er en fare for jordas miljø, sa Haavelmo 3. november 1990, og advarte mot liberaliserings-press i EU og i forgjengeren til WTO, Gatt.

I WTO-forhandlingene er målet nettopp å oppnå mer fri flyt av varer, tjenester og kapital - i litt mindre grad mennesker - over landegrensene.

– Mer vekst er en forferdelig tanke

– Handelsliberalisering pisker opp lysten til å kjøpe ting. Dette har ulemper som ikke er lett å se i første omgang, sa Haavelmo og fortsatte:

– Hadde det ikke hatt bivirkninger, ville det vært en fordel å bytte varer og tjenester. Men fra mijøsynspunkt er det en form for stimulering som er sterkt uheldig.

Han snakket om energiforbruk og utslipp ved å «bytte fisk mot fisk», altså å sende varer på kryss og tvers på kloden.

Lite ante Haavelmo om at utsagnet hans skulle bli så bokstavelig, som norskfanget fisk som sendes til Kina for å bli filetert, før fisken ender i frysediskene her hjemme.

... og tapper fattige land

Også ut fra utvikling i fattige land, var Haavelmo mildest talt skeptisk:

Liberalisering «former verdens produksjonsstruktur i retning av press for markeder, markedsføring og så videre for allslags mindre nødvendige varer og påfunn. Det frister de fattige landa til å ødelegge sine egne, verdifulle ressurser til gjengjeld for importerte maskiner og forbruksvarer.», skrev Haavelmo i en rapport til den Asiatiske utviklingsbanken ADB i 1990.

Les også: Norsk taushet om handel og klima.

«De kaller det bærekraftig utvikling»

«De kaller det bærekraftig utvikling og passer seg for å bruke uttrykket «vekst». Mer vekst i de rike landa er en forferdelig tanke. Det går ikke i hop med miljøet. Dette er en selvfølgelighet for fagfolk.», sa Haavelmo i intervjuet.

Rett foran FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio i 1992, ga Haavelmo sammen med en annen nobelprisvinner, Jan Tinbergen og verdensbank-ekspertene Herman Daly og Robert Goodland ut et skrift som tok oppgjør med Brundtlands tanke om at det er økologisk rom for vekst både i fattige og rike land.

Stort sett ble de overhørt, selv om Klassekampen 12. august 1995 kunne rapportere om at Statens forurensningstilsyn SFT, nå kalt Klif, også var kommet til at nivået på norsk forbruk må begrenses hvis vi ikke skal sprenge naturens tålegrenser.

Avfallet er problemet

Siden skrev Haavelmo sammen med en annen norsk økonom, Stein Hansen, mer om problemet, som ifølge dem var mest presserende: Opphopning av av avfall etter at råvarer hadde strømmet gjennom menneskenes økonomiske system.

Daværende miljøminister Thorbjørn Berntsen (Ap) tok fatt i spørsmålet om forbrukets uheldige påvirkning på miljøet. Men han avgrenset problemet til å være forbruksmønsteret.

Økonomien kunne og skulle vokse, bare man gjorde det på bærekraftig vis, var budskapet fra flere internasjonale konferanser han arrangerte.

Les også: - Norge bidrar til å øke strømmen av klimaflyktninger.

På'n igjen

Neste år skal FN avholde et nytt toppmøte om miljø og utvikling, 20 år etter det første store Rio-verdensmøtet.

Som norsk innspill dit slås det fortsatt fast:

«Norges bidrag bygger på viktigheten av å balansere naturvern med behovet for økonomisk vekst. Vår erfaring er at det i stor grad er mulig å kombinere disse to kravene.»

(ABC Nyheters oversettelse).

Les om Trygve Haavelmo hos wikipedia og Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Les nyheter her