ABC Nyheter

Flere av sikkerhetsvaktene har i møter med 22. juli-kommisjonen fortalt at de var uten beredskapsplaner i flere timer etter eksplosjonen, melder NRK, som skal kjenne innholdet i rapportene fra ansatte.

Til slutt måtte krisestaben få vaktsentralen til å hente beredskapsplanene ut fra et låst skap på sjefens kontor.

Uten kontroll

Flere av de ansatte skal senere ha blitt sendt hjem fra et hotell de hadde etablert seg på, uten å ha fått snakke med psykolog.

Les også: Rapporten om høyblokken i Oslo er klar

Ingen skal heller ha sjekket om de hadde folk rundt seg hjemme. To av dem skal ha vært «svært preget av fredagens hendelser, og skulle aldri vært sendt hjem uten tilsyn fra lege eller psykolog,» heter det i en av rapportene.

En annen sikkerhetsvakt forteller også at flere ble sendt hjem uten en såkalt debrifing. Vakten sier det var en kamp for å få tak i personell og at det ikke var mulig å få tak i samband og verneutstyr.

«Generelt vil jeg legge til at jeg ikke på noe tidspunkt hadde inntrykk av at staben satt med en oversikt eller kontroll over situasjonen. Staben har for mitt vedkommende vært fraværende i forbindelse med selve hendelsen og flere dager i etterkant,» skriver vakten.

Helt vitalt

Det er flere enn regjeringen som må være forberedt, og når en stor ulykke skjer, må kriseplanen være tilgjengelig, sier avdelingsdirektør Per Brekke i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til NRK.

– Det gjelder ikke bare departementet, men det gjelder alle de som har ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner. De må ha helt klart for seg at det vil være situasjoner hvor de kanskje kan måtte operere fra andre steder, at man ikke sitter og ser på hverandre og lurer på hvor kriseplanen er og hvor de andre hjelpemidlene vi trenger for å håndtere situasjonen er. Da kommer man helt galt av sted, sier DSB-direktøren.

Les også: Hever grensen for voldsoffererstatning

– I en kriseplan står det hva vi skal gjøre først, hva som er våre varslingsrutiner, hvem vi skal varsle og så videre. I en innledende periode av en krise så er dette helt vitalt å ha tilgjengelig, sier Brekke.

Forsømmelse

Ifølge NRK har det vært stor frustrasjon blant de ansatte i Departementenes servicesenter (DSS) lenge. De har varslet om manglende beredskapsplaner og uttrykt bekymring for at det ikke har vært øvelser på store, alvorlige hendelser som 22. juli, kun mindre brannøvelser.

– Det er veldig alvorlig. Det dreier seg om både rikets og regjeringens sikkerhet, sier forsker Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– Dette er et eksempel på at man ikke har prioritert kvalitet og sikringen høyt nok, mener NUPI-forskeren som ikke legger skjul på at han er overrasket.

Verken DSS-direktør Kjell Arne Knudsen eller avdelingsdirektør for sikkerhetstjenestene, Ole Peder Nordheim, vil kommentere saken overfor NRK.

Les flere nyheter her