Norge eksporterer oksesæd til utlandet
I begynnelsen var kua. Så kom avlen. Og med mer og mer målrettet avl fikk gårdbrukerne rundt om i landet etter hvert besetninger med ulikt særpreg. 1854 ble starten på den formelle rasehistorien, da ble Telemarkskua definert som en egen rase.
Cirka hundre år senere, nærmere bestemt i 1947, ble en nasjonal rase etablert: Norsk rødt fe (NRF). Og det har blitt en suksesshistorie som stadig flere utenlandske bønder vil ta del i.
Godt samarbeid
– NRF ble skapt etablert ved å bruke de beste dyra fra alle de andre norske rasene, samt noen gode kyr og okser fra Sverige og Finland, forteller Nina Hovden Sæther, leder av Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for skog og landskap.
Utover 1960-tallet ble NRF helt dominerende her i landet. Og mens utenlandske kuraser ble avlet fram av kommersielle firmaer med ensidige mål for øye – for eksempel bare høyest mulig melkeytelse, eller mest mulig kjøtt – samarbeidet de norske bøndene om en sunn avl. Avlsselskapet Geno eies i dag av 12.000 norske storfebønder.
– Dette sameiet er nøkkelen til suksessen. Det at bøndene selv eier hele verdikjeden, har nemlig gjort at man har vært opptatt av langsiktig lønnsomhet, og ikke bare kortsiktig gevinst ved salg av sæd, forklarer Sæther.
Les også: Spleiser kyr og mennesker
Helsa over bord
Utenlandske kuraser er som regel avlet fram uten hensyn til to livsviktige egenskaper: Helse og fruktbarhet. Sæther forklarer med et eksempel:
– Holstein-kua, som er representert i 128 land, melker VELDIG mye. Og selskapet som selger Holstein-sæd, reklamerer typisk med at «denne oksen gir døtre som produserer så og så mye melk». Melkemengde er en egenskap som er lett å selge.
Les også: Kyr med navn gir mest melk
I dag er Holstein-rasen preget av de kortsiktige valgene: Bruk av veldig få okser, såkalte avlsmatadorer, har gitt store problemer med innavl, og helsa er blitt dårlig fordi ingen har brydd seg om å avle på sunnhet.
Et sunt eksempel
Da FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) i 2007 utga «State of the world» for verdens husdyrgenetiske ressurser, ble NRF-kua trukket fram.
Kua ble beskrevet som et eksempel på at det faktisk er mulig å avle på både melk og helse/fruktbarhet samtidig.
– Holstein-bønder som sliter med å få kalv på kua, og som har store veterinærutgifter, har lagt merke til NRF, forteller Sæther.
Nå har mange Holstein-bønder begynt med innkryssing av NRF i annenhver generasjon. Og Geno, de norske bøndenes avlssamvirke, tjener penger på sædsalget.
– Det kommer godt med nå som den norske kuproduksjonen går ned, kommenterer Sæther.
I dag finnes det rundt 220.000 NRF-kyr i Norge, av totalt ca. 240.000 melkekyr. For femti år siden var det over tre ganger så mange melkekyr. Så selv om ytelsen per ku har økt voldsomt (fra ca. 3100 kilo per år i 1955 til ca. 6550 kg i dag), produseres det stadig mindre melk i landet med de suksessrike kuene.

Drillo-statistikken sprakk i jubileumskampen
Masseødeleggelse
Lesernes kommentarer
Knut Oterholm
26. november 2011 - 22:57
løyn og bedrag
Den som sier det lyver.NRF er vel det nermeste man kommer "streetmix" det er hummer og kanari,det er et produkt av norsk bondesamvirke på sitt verste.Snakke om moldbønder,at det går an..
Sannheten er vel denat det finnes vel knapt en kurase i europa som ikke er inne i denne mixen
Hvilken idiot ville kjøpt en pointer med kvart elghund og kvart puddel i,og stilt på jaktprøve med den????
HEIA NORGE
Erling Søyland
27. november 2011 - 11:22
Kva er løgn?
http://no.wikipedia.org/wiki/Rase
Som det går fram i artikkelen, har NRF den enorme fordelen at ein har avla på fleire eigenskapar enn berre mjølk og kjøt. Viss ei ku til dømes har dårlege bein, men mjølkar svært godt, vil denne inseminerast med ein okse som har anlegg for gode bein, sjølv om dette kanskje går på bekostning av mjølka.
Resultatet av denne systematiske avlen er låge veterinærutgifter, og ikkje minst betre velferd både for dyr og bønder.
Så korleis kan du seia at dette er norsk bondesamvirke på sitt verste? Slik eg ser det er dette resultatet av norsk bondesamvirke på sitt beste.
Og til sist, viss denne pointeren med elghund og puddel i seg faktisk viste seg å vera ein betre jakthund enn ein reinrasa, kunne det ikkje vore ein fordel og stilla på på jaktprøve med denne?
Niri Baklid
27. november 2011 - 13:26
Heilt samd med deg
Norsk avlsarbeid er i verdstoppen. Det ser ein og på populariteten til Norsk Svin..
Pål Magnus Arnesen
27. november 2011 - 21:25
Tullsnakk
Knut Oterholm
27. november 2011 - 15:34
HUSDYRAVEL
Far min var den første her i distriktet som kjøpte seg NRF ku,selv han var enig i at den har utspilt sin rolle i landbruket.
En kolega av meg i tyskland sa til meg en gang:avlsystemet dere nordmenn bruker er ikke så verst,dere skulle bare hatt en rase å utvikla den på.
Jeg kutta den ut fordi jeg ikke fikk bruke såmange av eliteoksene jeg ville,og at det gav myebein,lite kjøtt og mye vann og lite protein.
jeg hadde da en av de fem beste besetningene i produksjonslaget.
Da jeg gikk over til melkesimental,gikk proteinprosenten opp med 0,7%på samlamelka,og kjøttilveksten med en halv kg.pr dag på okseslakta.har tilgode å bruke antibiotika i et simentaljur,de er mye friskere dyr,og mye bedre lynne.
Skulle jeg derimot holdt på med melkeku i dag,så hadde jeg valgt uten tvil Brown Swiss
Feilen med norske bønder er at de har ingen mening om noe som helst,de stemmer senterpartiet,er medlem i bondelaget,eller småbrukerlaget,leverer ale sine produkt til samvirke,og da tror de de kommer til himmelen.
De som kritiserer de høye herrer i organisasjonene,blir mobbet og trakasert.
Jeg har ALLTID vært stor i kjeften ,sakt hva jeg mener om det meste,og er stolt av og være annerledes,jeg finner meg ikke i å bli trakasert av pampeveldet,jeg er en ekte OTERHOLM
det verste var den gang TINE skulle temme meg,jeg fikk tredje kl.på melka jeg leverte.dårlig lukt og smak,samt at den hadde lavt frysepunkt,men de de glemte helt var at proteinprosenten lå på 3.7 på samlmela,dvs.tanken.og da jeg sjekka nermere,så hadde det overhode ikke vært tatt prøve av frysepunkt eller lukt smak.
de beskylte meg for å vanne ut melka,og samtidig hadde mlka mer potein en noen gang.
Hva gir dere for den?
Pål Magnus Arnesen
27. november 2011 - 22:43
Interessant
Marianne Dolpen
27. november 2011 - 15:58
Perspektiv
Hvorfor en sunn frisk rase, som er god på det meste, skal være så forferdelig skjønner jeg ikke helt. NRF er en velfungerende kurase, som er etterspurt i resten av verden, nettopp pga god helse og gode egenskaper. Når mennesket av og til klarer å avle fram noe som er bra, så skal vi være glade for det. Som regel blir ikke resultatet spesielt bra for dyrene.
Norsk husdyravl er i en særklasse i verden. Seriøs avl med gode registreringer, er en forutsetning for å lykkes.
Knut Oterholm
27. november 2011 - 19:09
Nrf
For å bli ein rase må det avles på en bestemt linje i århundre kansje før en kan si det er en rase
Spør hvem dere vil ute i den store verden,som har drevet og driver med avl av dyr,og spør hva som må til for å kunne kalle det en rase.
Norsk landbruk kan bare legge ned det de kaller geno for kuavl har de mislytes med fra starten av.
Hadde det vært en privat bedrift hadde de sultet ihel forlengst.
Erling Søyland
27. november 2011 - 21:21
Det høyrest ut som om du har
Dette med definisjon av kva som kan kallast ein anerkjend rase er eit diskusjonsspørsmål, men det er forsåvit lite å seia kva ein kallar NRF. Så lenge NRF har gode eigenskapar som er ettertrakta i mange land utanfor Noreg, utgjer det liten forskjell om det er definert som rase eller "streetmix", som du kallar det.
Og til sist, avslprogrammet til Geno har ikkje vore mislukka. Med NRF er dei beste eigenskapane frå fleire opprinnelege kurasar kombinert. Sjølv om rasar som belgisk blå har meir kjøt, og holstein har meir mjølk, gjer likevel den totale summen av eigenskapar hjå NRF denne rasen til ein vinnar.
Kvifor trur du eksport av NRF-gener ville vore interessant i utlandet viss dette ikkje var tilfelle?
Knut Oterholm
28. november 2011 - 19:32
tviler
Og husk,er du samvirke bonde,er du bondedreper1