
Europa tatt på sengen av gresk utspill
Fakta om eurosonens problemer:
Sterkere sikkerhetsnett
* EU har lenge fryktet at krisen i små nasjoner som Hellas og Portugal skal spre seg til større land som Spania, og særlig Italia.
* Eurosonens krisefond EFSF er for lite til å redde de største landene og bankene. Fondet på 440 milliarder euro må styrkes kraftig for å kunne redde større land.
* Tyskland og Frankrike har lenge vært uenige om hvordan EFSF skal utvides.
Rekapitalisering av bankene
* Gjeldskrisen har gjort det vanskelig for mange banker å finansiere virksomheten og skapt tvil om hvor sunn bankenes økonomi er.
* Europeiske banker skal ha hatt et totalbehov for en rekapitalisering på rundt 110 milliarder euro, ifølge EU. Med mange euroland dypt forgjeldet har spørsmålet om hvor disse pengene skal komme fra vært et aktuelt tema.
Den andre krisepakken til Hellas
* Det viste seg raskt at den første krisepakken på 110 milliarder euro fra i fjor ikke var nok til å berge landets økonomi.
* I juli ble EU-lederne derfor enige om at også Hellas' private kreditorer skal tvinges til å ta tap på 21 prosent. Men EU har presset bankene til å godta et enda større tap.
– Avstemningen vil være avgjørende for hele Europas økonomi og påvirke verdensøkonomien, sier Stoltenberg, som tirsdag møtte sine nordiske kolleger i København.
Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt overtar fra nyttår EUs formannskap og får den europeiske gjeldskrisen midt i fanget.
– Dette bidrar ikke til å skape ro rundt gjeldskrisen og den løsningen EU kom fram til i forrige uke, sier Thorning-Schmidt.
Les også: Gresk folkeavstemning kan utløse ny krise
- Et stort ansvar for det greske folk
Statsminister Jens Stoltenberg mener at beslutningen innebærer at Europas økonomi legges i hendene på det greske folk.
– Det hviler et veldig stort ansvar på det greske folk. Avstemningen vil være avgjørende for hele Europas økonomi og påvirke verdensøkonomien, sier statsministeren.
Han mener grekerne får en krevende debatt i forkant av folkeavstemningen fordi det handler om at de skal akseptere tøffe innstramninger, men uten innstramninger får de heller ikke lån.
Les også: Hellas' statsminister vil be om støtte fra folket
– Truer euroen
Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt frykter at hele eurosamarbeidet kan settes i fare dersom grekerne forkaster krisehjelpen.
– Alle land har rett til å organisere folkeavstemninger, men dette skaper stor usikkerhet, sier Reinfeldt.
Finlands Europa-minister Alexander Stubb mener folkeavstemningen i prinsippet handler om Hellas' medlemskap i eurosamarbeidet.
Børsene falt
Statsminister Giorgos Papandreous beslutning om å be folket ta stilling til hjelpepakken fra Europa, førte til kraftig fall på børsene tirsdag. FTSEurofirst, en indeks over Europas 300 ledende aksjer, falt med 4,2 prosent.
Franske banker, som er blant dem som har mest å tape dersom Hellas ikke betaler gjelden sin, så sine aksjer falle med over 10 prosent. Også på de amerikanske markedene var effekten tydelig.
EU-lederne og private investorer ble i forrige uke enige om å halvere verdien på greske statsobligasjoner. Dermed blir den greske statsgjelden redusert fra 350 til 250 milliarder euro.
Grekerne er svært misfornøyde med prisen de må betale for den utenlandske hjelpen, blant annet store innstramninger og kutt i pensjoner. Flere observatører tror de vil si nei.
Les også: Europeisk usikkerhet preger amerikanske børser
Hastemøter
Nicolas Sarkozy. Foto: Reuters.
Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Tysklands statsminister Angela Merkel skulle holde en telefonkonferanse for å diskutere saken tirsdag, skriver nyhetsbyrået Reuters. Sarkozy innkalte dessuten flere ministre i sin regjering til et hastemøte.
EUs president Herman Van Rompuy og lederen for EU-kommisjonen, Jose Manuel Barroso, sa like fullt tirsdag at de hadde tillit til at Hellas vil overholde sine forpliktelser.
– Vi er overbevist om at avtalen er det beste for Hellas, sa de to i en felles kunngjøring, ifølge det franske AFP.
Men Papandreous kunngjøring fører til sterk irritasjon blant politikere i eurosonens to stormakter
– Det er en merkelig måte å oppføre seg på, sier tyske Rainer Brüderle, parlamentarisk leder for Fridemokratene, som sitter i regjering sammen med det konservative partiet til Merkel.
– Hellas' egen feil
Brüderle mener det kan virke som om Hellas forsøker å trekke seg fra avtalen.
– Statsministeren var enig i redningspakken, som er en fordel for landet hans. Andre land gjør betydelige oppofringer for flere tiår med vanstyre og dårlig lederskap i Hellas. Det ble tatt feil avgjørelser, og landet styrte seg selv inn i krisen, sier Brüderle i et intervju med tysk radio.
Den franske parlamentarikeren Christian Estrosi er også skuffet.– Vel vitende om strevet Sarkozy og Merkel hadde med å få denne modige avtalen igjennom, er jeg svært skuffet over denne uansvarlige beslutningen, sa han til radiostasjonen France Info.
Les også: Dette betyr krisen for Norge
– Situasjonen er slik at det i prinsipp er en ny avstemning om deres euromedlemskap, sier Stubb.
Hellas' statsminister Giorgos Papandreou sa mandag at hvis folket sier nei, så vil EU-planen ikke bli iverksatt.

Masseødeleggelse
Lesernes kommentarer
Gunnar Celius
1. november 2011 - 14:19
Statsminister Stoltenberg
Hellas gjør helt rett med å la folket være med på å bestemme over sin egen skjebne. Det kaller jeg demokrati!
Jon Martin
1. november 2011 - 15:05
Statsminister Stoltenberg
Tore Mikkelsen
1. november 2011 - 15:17
Trukke det.
Jan Pedersen
1. november 2011 - 15:33
bindersforbruket
Spørsmål om innvandring, straffereaksjoner i kriminalsaker, skatteforhold, privatisering av offentlige tjenester og infrastruktur o.l. er forhold som typisk burde være gjenstand for folkeavstemminger i et velfungerende demokrati.
Tore Mikkelsen
1. november 2011 - 15:53
Og hvem
Personlig synes jeg at det du sier ikke vil være gjendstand for noen folkeavstemming. Når det derimot gjelder antall katter per husstand snakker du mitt språk.
Dette vil kun føre til folkeavstemming over hva vi skal ha folkeavstemming for, eller folkeavstemming over folkeavstemming over folkeavsemming......
Vi kan være enige om at endringer i grunnloven kan være grunn til folkeavstemming, men der går også min grense. Ellers vil det bli umulig å styre.
70-talls bedriftene som skulle ha allmannmøte for hver lille beslutning er vel et godt eks. på det mest inneffektive styresettet vi har sett.
Jan Pedersen
1. november 2011 - 15:54
Hvem skal sette grensen?
Jarl Waage
2. november 2011 - 14:15
Her kan du se til Sveits
Henry Hansen
1. november 2011 - 22:45
Binders.
K E
1. november 2011 - 16:12
Når ble du eller jeg eller deg spurt om
Henry Hansen
1. november 2011 - 22:48
1972 og 1994.
Demokratiet i Norge ble borte i 1970.
T. A. G
2. november 2011 - 13:28
??????????
Å styre land etter folkavstemningsprinsipp, er jo pent sagt lite hensiktsmessig og demokratisk.
I ett hvert nogenlunde fungerende rettstat er respekten for minoritet, ett viktig prinsipp, når marioteten skal styre.
Frank Overå
1. november 2011 - 15:09
Dette har vi visst lenge...
Gunnar Celius
1. november 2011 - 15:17
Helt enig...
Tore Mikkelsen
1. november 2011 - 15:45
Grunnloven?
Bryter dette med grunnloven? På hvilket punkt?
K E
1. november 2011 - 16:33
Hellas gjør helt rett...
Store deler av det norske oljefondet er borte som ett trylleslag. Vi har investert mye i europa.
Folk som her heier på Hellas, gjør det mot bedre vitende.
Gunnar Celius
1. november 2011 - 16:45
Hva så?
K E
1. november 2011 - 20:23
Oljefondet er jo en saga
Job
1. november 2011 - 20:10
Mer åpenhet
Men han ser jo ikke helt frisk ut heller. Trodde det hjalp med den forsonende utblåsningen om kongehuset i Skavland som hans rådgivere sikkert hadde snekret sammen.
Papandreo har skjønt hvilken vei det bærer!
Frode
1. november 2011 - 14:16
Hvah?! Demokrati?!
Forøvrig gleder jeg meg til den dagen vi alle innser at vi ikke kan løse problemene våre med de samme midler som skapte dem...
Per Olav Husum
1. november 2011 - 14:23
Utrolig modig gjort
Dette kaller jeg demokrati i det å la folket få si sin mening. Den greske statsministeren er ihvertfall ikke redd for sin posisjon.
Og så håper jeg samtidig at diskusjoenen her går på sak og ikke blir nok en farsje om Stoltenberg.
Bodil Eikeset
1. november 2011 - 14:39
Den greske statsministeren
Per Olav Husum
1. november 2011 - 22:52
Mulig det Bodil
Helen Netland
1. november 2011 - 14:41
Hellas ( Per O Husum)
Per Olav Husum
1. november 2011 - 22:52
Nei, jeg gjør ikke det
Vi har vært en selvstendig nasjon siden 1905, hvor lenge har grekerene vært det????
Grekere vil alltid overleve, og her har vi blitt en flokk sauer. Men sauer er jo ålreite dyr.....
Thor Jensen
1. november 2011 - 14:45
Tenke seg til...
Det som skremmer meg, er Stoltenbergs og andre europeiske topp-politikeres holdninger. De jobber med nebb og klør for å holde befolkningen utenfor politiske prosesser og beslutninger. De burde skamme seg.
Også Jens da, som etter 22 juli har stått frem med påstander om at vi må verne om vårt styresett og slå tilbake alle forsøk på å svekke demokratiet. Dersom han vil forsvare demokratiet, så har han her en gylden mulighet! Han trenger bare å bifalle Grekernes beslutning om folkeavstemming!
Jan Pedersen
1. november 2011 - 15:24
Enig i at Jens
Og Støre, tross noen bomskudd, er en større politiker enn Stoltenberg noengang har vært.
Steinar Stormer
1. november 2011 - 14:46
-folkets eller penningfiflernes mann?
Jan Pedersen
1. november 2011 - 15:16
Det Greske folk
Jeg vil tro det ligger til grunn for Papandreous beslutning å ta hensyn til at den vanlige greker nå lider nok under EUs kreditorkrav.
Hele finanskrisen er tuftet på finanselitens og myndighetenes grådighet og systematiske undergraving av demokratiske grunntanker (som nærmest kan defineres alene av konseptet "folkeavstemming").
Oppløftende at Hellas minner EU om demokratiske prinsipper.
Arild Karlsen
1. november 2011 - 14:50
Stoltenberg og Hellas
Nei da ,Jens må blande seg inn og prakke på Grekra sine meninger Ligg Unna la de finne ut løsninger selv.
Bjørnar Strand
1. november 2011 - 14:53
Dette er demokrati.