Lik fyller gatene i Gaddafis fødeby
Byen som strekker seg fra strendene langs Middelhavet og inn mot ørkenen, er lagt i ruiner. Ikke ett bygg i sentrum av byen er intakt.
Vinduer er knust, butikkene er rasert, patronhylser og kulehull vitner om intense kamper.
Den tidligere libyske lederen Muammar Gaddafis fødeby har blitt en dødens by, og for mange av innbyggerne er det ingenting som holder dem tilbake.
– Det er over
Opprørssoldatene strømmet gjennom hele helgen ut av Sirte i lange kolonner av lastebiler, stridsvogner og andre tilfeldige kjøretøy.
– Det er over. Vi drar hjem. Gaddafi er død, ropte en revolusjonssoldat.
Les også: Gaddafi lurte 200 milliarder dollar ut av Libya
Kanskje var han på vei til Benghazi, der Det nasjonale overgangsrådet søndag skulle erklære at friheten var kommet til Libya.
De 120.000 innbyggerne i den tradisjonelt Gaddafi-lojale byen er også frie nå. Men om de vender tilbake, kommer opprydningen til å ta lang tid.
Gatene er fylt av lik, sier revolusjonssoldater på vei ut.
Siste skanse
Det antas at Muammar Gaddafi ble født i et beduintelt utenfor den gamle fiske- og handelsbyen i 1942. Torsdag ble han innhentet på rømmen i byen og senere drept.
Les også: Libya setter punktum for fire tiår med Gaddafi
Personer som var til stede, hevder han rakk å ta ti-femten skritt før han ble skutt og drept av overivrige soldater som ville hevne 42 år med brutalt diktatur.
Utenfor bykjernen forbereder opprydningsarbeidere seg på å begrave mer enn 175 lik som er provisorisk dekket under hvit plast. Dette er de siste av Gaddafis lojale soldater, sies det.
De skal ha blitt drept i det samme NATO-angrepet som bombet bilkolonnen Gaddafi forsøkte å flykte i, da byen falt.
Likstank
Ved al-Mahari-sykehuset er en gressplen dekket av råtnende menneskekropper. Mange er bakbundet, skutt i hodet. Lukten er i ferd med å spre seg.
– Sirte er ferdig. Det er ingenting igjen her for meg, sier Ahmad Ali mens han forbereder seg på å dra.
Mannen har fylt lasteplanet med madrasser, tepper og noen andre eiendeler han har klart å redde. I det fjerne høres kruttsalvene fra soldater som fortsetter feiringen på vei hjem.
– Gaddafis menn og revolusjonsstyrkene har gjort dette, sier Omar Befaila og viser fram det raserte toetasjes familiehuset. Kjøpmannens butikk er fylt med bygningsrester og ikke dagligvarer.
– Det er bare trist, sier han.
Lesernes kommentarer
Leif Andersen
23. oktober 2011 - 18:32
Gratulerer NATO
Ass Faltum
24. oktober 2011 - 7:49
Tror du verden blir litt mer
Leif Andersen
24. oktober 2011 - 12:37
Ja
Atter en gang har vesten vist verden at de ikke respekterer internasjonal lov. De truer til seg en FN resolusjon ved å bruke sin dominans i FN og sin standard bevis føring: -"hør på oss ellers...". Deretter misbruker de sågar denne resolusjonen.
Dette feies under teppet i vår egen euforiske forherligelse av hvor rettferdig, nobel og vi er. Så hva tror du?
Helge Larsen
23. oktober 2011 - 18:40
Etter en slik krig, må man bli mer ydmyk!
Hva om han hadde valgt ydmykhet, og vilje til rettferdighet for folket?
Da kunne han ha vunnet seg et navn stort, med varig minne, men sørgelig så valgte han å knuge folket. Han valgte grådighetens veg, tok alt det han kunne raske med seg av guld og penger, og skulle robbe folket. Han valgte å sette sin lit til Gullet.
Paulus sa til den syke: "Sølv og Gull har jeg ikke, men det jeg har gir jeg deg. I Jesu kristi navn bli helbredet! Og mannen stod opp, tok sin båre og gikk.
Det er altfor mange som setter sin lit i Norge til Gull og Penger, og som ofrer ingen tid til Gud. Hva får du med deg inn i evigheten?
Kun dine bønner, og det gode som du har gjort her i livet, kan vitne framfor Gud, om du skal kjennes rettferdig eller ikke. Selv sa Jesus: Jeg er veien sannheten og livet... Om du velger å la ditt hjerte fylles av Guds visdom og kjærlighet og deler ditt brød med den fattige, så skal din lysestake flamme opp og skinne for deg.
Jeg ser at Gaddafi`s død viser klart dårskapen i å sette sin lit til gull og sølv og våpen. Alt dette fører til slutt til evig død.
Ass Faltum
24. oktober 2011 - 7:46
Krig bør bli litt mer