ABC Nyheter

En enstemmig redaksjonskomité på Fellesforbundets landsmøte oppfordrer regjeringen til å nekte å overføre EUs omstridte vikarbyrådirektiv til Norge. Forslaget ble vedtatt mot én stemme blant de 470 delegatene.

Dermed har både Jens Stoltenberg og Fellesforbundets leder Arve Bakke, som ble gjenvalgt på landsmøtet, mislyktes i å berolige skeptikerne. Bakke gikk inn for å godkjenne direktivet på visse betingelser - betingelser Stoltenberg ikke kunne love å innfri.

Les: Jens Stoltenberg ga ikke etter for kravene fra Fellesforbundet

Med vedtaket Landsmøtet i dag banket landsmøtet gjennom kravet om veto mot vikarbyrådirektivet.

Les redaksjonskomiteens innstilling nederst i artikkelen.

Ny EØS-strid i bevegelsen

Dermed er det oppstått ny knute på tråden i «arbeiderbevegelsen» i en opphetet EØS-strid.

Mot Ap-ledelsens vilje fikk de postansatte Arbeiderpartiets landsmøte til å vedta veto mot EUs siste liberalisering av sitt postdirektiv.

Nå sier landets største fagforbund i privat sektor, Fellesforbundet, at den rødgrønne regjeringen må si nei til vikardirektivet. Dette direktivet ville innebære at norsk Arbeidsmiljølov måtte lette på begrensningene for bruk av midlertidig arbeidskraft.

Les også: Fellesforbunds-topp vil ha EU-åpning for vikarbruk

Advarselen fra Bals

Blant de mange på landsmøtet som advarte mot ytterligere frislipp for vikarbruk, var Oslo-delegaten Jonas Bals.

Han har reist rundt på alle de store byggeplassene og kan fortelle at over halvparten av dem som jobber hos de tretten største entreprenørene, er innleid arbeidskraft.

- I over ett år har vi forsøkt å organisere de vikaransatte. Bare i ett tilfelle klarte vi å få til det. Da vi skulle etablere et klubbstyre, måtte det skje som et SMS-valg. To uker etter var halvparten av styret borte, forteller Bals. 

- Og dette er suksesshistorien. Vikarbyråene tilbyr ikke fast ansettelse. Du behøver ikke engang å sparkes hvis du er tillitsvalgt. Arbeidsgiveren kan rett og slett la være å gi deg oppdrag, sa Bals.

Vil ha alternativer til EØS

Grunnplanet på landsmøtet virker mer skeptisk til hele EØS-avtalen, enn ledelsen. Et forslag om at Fellesforbundet skal bli med i et pågående prosjekt om å utrede alternativer til EØS, ble bare støttet av én representant i redaksjonskomitéen, Bjørn Sigurd Svingen fra Oppland. De andre 14 gikk imot.

Men landsmøteflertallet vedtok at Fellesforbundet skal slutte seg til prosjektet for å utrede alternativer til EØS-avtalen.

Brundtlands løgn

Da partilederne lørdagen før EU-avstemningen i 1994 hadde partilederdebatt på NRK, beskyldte daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) Senterpartiets leder og nei-dronning, Anne Enger Lahnstein, for løgn.

Ifølge Brundtland var det direkte løgn å hevde at et EU-medlemskap ville påvirke norsk arbeidsliv. I ettertid viser flere tilfeller at arbeidslivets regler blir påvirket også av en løsere tilknytningsform, som EØS-avtalen.

Les også: Betaler i EU - må redusere hjemme

Dette er landsmøtets innstilling:

Her er den endelige teksten som landsmøtet får på bordet:

«Landsmøtet har hatt en grundig debatt om EUs vikarbyrådirektiv. Direktivet har som formål å sikre beskyttelse av innleide arbeidstakere, og å bidra til å anerkjenne vikarbyrå som arbeidsgivere.

Landsmøtet er enig i direktivets formål om at innleide arbeidstakere skal ha lønns- og arbeidsvilkår m.m. lik vilkårene i innleiebedriften. Dette er et godt formål og må innarbeides i norsk rett.

Vårt lov- og avtaleverk har i seg sterke begrensinger i muligheten for midlertidige ansettelser og innleie. Dagens lov- og avtalebestemmelser har blitt til innenfor rammen av EØS-avtalen. Men ved å godkjenne vikarbyrådirektivet er landsmøtet usikker og urolig for hva som kan skje med disse bestemmelsene i framtida. Landsmøtet frykter også at direktivet vil føre til mer innleie fra bemanningsselskaper.

Derfor ber landsmøtet om at Norge reserverer seg mot direktivet.»

Artikkelen er oppdatert med resltatet av avstemningen.