Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) mener det fjerning av kontantstøtten vil være positivt for integreringen og likestillingen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) mener det fjerning av kontantstøtten vil være positivt for integreringen og likestillingen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

Kon­tant­støt­ten til toåringer fjernes i 2012

Regjeringen fjerner kontantstøtten for toåringer fra august 2012. Samtidig økes satsen for barna mellom 13 og 18 måneder til 5.000 kroner i måneden.

– Det at vi fjerner kontantstøtten for toåringer gjør at vi får flere kvinner i arbeid og at flere innvandrerbarn får verdifull språkopplæring i barnehagen slik at de kan lykkes bedre i skolen. Samtidig støtter vi opp under et mer likestilt arbeidsliv, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) i en pressemelding.

Viktig for integrering

Kontantstøtten har fungert som en økonomisk støtteordning som har holdt flere kvinner hjemmeværende eller i deltidsjobb, understreker han.

– Dagens kontantstøtte gir ikke først og fremst foreldre større valgfrihet til å være hjemme med egne barn, men belønner alle som ikke velger barnehageplass. Dette er derfor en viktig endring for likestillingen og integreringen i Norge, fortsetter Lysbakken.

Han viser til at den rødgrønne regjeringen siden 2005 bygget nesten 60.000 barnehageplasser i arbeidet for å sikre retten til barnehageplass.

– Det har gjort det mulig å fjerne kontantstøtten for toåringer. Nå skal regjeringen jobbe videre for å styrke barnehagene som en arena for fellesskap, mangfold og læring, sier Lysbakken.

Økes til 5.000

Samtidig økes støtten for barn mellom ett og halvannet år.

– Så lenge det bare er ett årlig barnehageopptak, kan denne løsningen være en håndsrekning til familier som venter på plass. Det er snakk om en så kort periode med økt støtte at det ikke vil bidra negativt til likestilling eller holde barn hjemme for lenge, sier Lysbakken.

I dag utgjør kontantstøtten 3.303 kroner i måneden per barn. For barn mellom ett og halvannet år økes denne satsen til 5.000 kroner, mens den går ned fra barnet er halvannet år, melder NRK.

– Angrep på valgfrihet

KrF-leder Knut Arild Hareide reagerer kraftig på regjeringens avgjørelse.

– Jeg opplever dette som det sterkeste angrepet noen gang på barnefamiliers valgfrihet fra denne regjeringen, sier han.

KrF er opptatt av at alle foreldre skal ha et reelt valg mellom gode omsorgsformer for sine barn, understreker partilederen.

– Det innebærer at det må finnes gode alternativer å velge mellom. Derfor ønsker KrF tvert imot å øke kontantstøtte til 7.000 kroner per måned for ettåringene og til 4.000 kroner for toåringene. Nå har de fleste kommuner endelig fått full barnehagedekning. Regjeringen burde heller øke kontantstøtten slik at valgfriheten styrkes, sier Hareide.

Regjeringen skyver hensynet til integrering foran seg for å avvikle en ordning de aldri har ønsket, hevder KrF-lederen.

– De ville aldri kuttet i andre velferdsordninger med begrunnelse i at innvandrere er overrepresentert blant brukerne. KrF vil at alle foreldre uavhengig av etnisk bakgrunn og økonomi skal ha mulighet til å tilbringe mer tid med ett- og toåringene sine, sier Hareide. (©NTB)

Les flere nyheter

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter.

Her finner du regler for kommentering.

Tor Strand, redaktør

Diskuter artikkelen her:

comments powered by Disqus