- Ekstremt sterkt støttende. Det sier Gurdial Singh Nijar om Norge her i FN-forhandlingene om naturens mangfold. Foto: Thomas Vermes

- Ekstremt sterkt støttende. Det sier Gurdial Singh Nijar om Norge her i FN-forhandlingene om naturens mangfold. Foto: Thomas Vermes

FNs naturvern-for­hand­lin­ger:

Roser Norge for ABS-brems

Forhandlinger om bokstavene ABS bremser FN-forhandlinger om verdens naturmangfold. U-land roser Norge for unike holdninger blant de rike.

Bakgrunn og fakta

Natur-konvensjon i krise:

Samtidig med at FNs klimakonvensjon ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, ble også FN-konvensjonen om vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet vedtatt.

Sorter, arter og økoysystemer utryddes i stor fart på kloden. Det kan ha like stor betydning som klimakrisen sies å ha. De to utfordringene innvirker også på hverandre. Men alarmen har runget mye høyere om klimaet enn om naturens mangfold.

2010 er erklært som året for biologisk mangfold av FN.

Også under FN-konvensjonen om biologisk mangfold pågår det årelange forhandlingsprosesser om bindende avtaler.

Både EU og Norge hadde som mål å stoppe ødeleggelsen av mangfoldet innen 2010. Både Norge og EU har oppsummert at det ikke har lyktes.

Les om FN-konvensjonen om biologisk mangfold på Miljøverndepartementets hjemmeside.

Her er hjemmesiden til FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

NAGOYA, JAPAN (ABC Nyheter): Forhandlinger i FN-konvensjonen om bevaring og bærekraftig bruk av jordas planter, dyr, mikroorganismer og landskapsformer går inn i sin siste uke – idet det kan se ut som å gå med klimaforhandlingene: Full brems.

Men her får Norge ros for å spille en helt unik rolle blant de rike landene:

- Hovedsakene er ikke løst her ennå, sier Malaysias sjefsforhandler Gurdial Singh Nijar, som er talsperson for en gruppe likesinnede u-land i Asia og stillhavsområdet, til ABC Nyheter.

Unik blant de rike

- De rike landene vil ikke gå med på forpliktelser til å dele utbyttet ved bruken av genressurser fra u-land. EU ønsker det ikke, sier Nijar.

- Men Norge er ekstremt sterke støttespillere for utviklingslandene, for å unngå gen-røveri, sier Nijar.

- EU består av 27 land. Får dere ikke støtte fra noen av dem?

- Hvordan det er på innsiden av EU-delegasjonen, vet jeg ikke. Jeg kjenner bare EUs offisielle posisjoner, sier Nijar idet han haster inn til neste forhandlingssesjon søndag ettermiddag.

ABS bremser

Her er det altså temaet ABS, den engelske forkortelsen for tilgang til, og rimelig fordeling av utbyttet ved industriell bruk av genressurser, som bremser.

- Vi har forhandlet dag og natt og holder på hele helgen. Det er så veldig viktig at vi kan gi signaler fra ABS-forhandlingene til resten av møtet. For alt står og faller med dette.

Det forteller Norges forhandlingsleder Birthe Ivars til ABC Nyheter, som følger miljøforhandlingene her i Japan.

Les også: Erik Solheim raser inn i ny FN-krise

Tar genene gratis

Forklaringen er denne: Rike land forsyner seg av genressurser fra fattige land, som ofte er rike på mangfold i naturen. Genteknologisk industri bruker så råmaterialet til å utvikle kostbare produkter.

Birthe Ivars: - Alt avhenger av disse forhandlingene. Foto: Thomas VermesBirthe Ivars: - Alt avhenger av disse forhandlingene. Foto: Thomas Vermes

FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), som denne og kommende uke avholder sitt 10. toppmøte (COP10), fastslår prinsippet om at utbyttet av bruken av genressurser skal deles rettferdig mellom dem som har genene, og dem som utvikler disse.

Men 17 år etter at konvensjonen trådte i kraft, er dette forblitt bare ord.

- Vil ha gjengjeld

- Det er ganske store motsetninger her på ABS, sier forsker Morten Tvedt ved Fridtjof Nansens Institutt, som sitter på bakerste benk i forhandlingssalen og noterer seg det som skjer.

- Saken er at u-land ikke vil være med på noen avtale om en forpliktende handlingsplan for å hindre tap av naturens mangfold, hvis de ikke får garantier for deling av utbyttet, forklarer Tvedt.

2010-målet sviktet

Den forrige handlingsplanen som er vedtatt i Naturmangfolds-konvensjonen, besluttet å sterkt begrense de menneskeskapte tapene av naturmangfold innen 2010. Ja, Norge var blant landene som forpliktet seg til å stoppe dem helt i år.

Ingen av delene er oppnådd. Når ministrene til uka kommer hit for å få i land en avtale, er målet å få til en avtale som gjøre et nytt forsøk.

Les også: Full svikt i alle land

Nye beregninger viser at tap av arter og økosystemer vil ramme menneskeheten hardt økonomisk.

Les: Så mye er verdens arter verdt

Mandag kan det skje

- Hvor lang tid kan dere bruk på å få en løsning på ABS, hvis det skal komme noe ut av forhandlingene, Birthe Ivars?

- Vel, vi skal rapportere til plenum i morgen mandag, sier hun.

En annen erfaren norsk CBD-forhandler, Grete Evjen fra Landbruks- og matdepartementet, forteller at de vestlige landene har fem plasser i forhandlingene. Av disse har EU  to, mens Norge og Sveits skifter på å dele én plass.

- Det er et ønske om å få det til. Men alle nærmer seg grensa for hvor langt de kan gå, sier Evjen.

Bakgrunn og fakta

Natur-konvensjon i krise:

Samtidig med at FNs klimakonvensjon ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, ble også FN-konvensjonen om vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet vedtatt.

Sorter, arter og økoysystemer utryddes i stor fart på kloden. Det kan ha like stor betydning som klimakrisen sies å ha. De to utfordringene innvirker også på hverandre. Men alarmen har runget mye høyere om klimaet enn om naturens mangfold.

2010 er erklært som året for biologisk mangfold av FN.

Også under FN-konvensjonen om biologisk mangfold pågår det årelange forhandlingsprosesser om bindende avtaler.

Både EU og Norge hadde som mål å stoppe ødeleggelsen av mangfoldet innen 2010. Både Norge og EU har oppsummert at det ikke har lyktes.

Les om FN-konvensjonen om biologisk mangfold på Miljøverndepartementets hjemmeside.

Her er hjemmesiden til FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter.

Debatt om saker og hendelser er viktig for demokratiet. Men det er også viktig at debatten er uten sjikane, uønsket språkbruk eller personangrep. Derfor blir debatten hos ABC Nyheter overvåket av moderatorer som fjerner innlegg som bryter med reglene. Husk imidlertid at din ytringsfrihet ikke betyr at vi må publisere det du mener.ABC Nyheter krever at du registrerer deg med fullt navn.

Her finner du regler for kommentering.

Tor Strand, redaktør

Diskuter artikkelen her:

comments powered by Disqus