Kaizers storoffensiv

Kaizers Orchestra anno 2010. Fra venstre: Helge Risa, Geir Zahl, Terje Winterstø, Janove Ottesen, Rune Solheim, Øyvind Storesund. Foto: Aleksander Andersen (Scanpix)

OSLO (ABC Nyheter): Når Kaizers Orchestra skal feire tiårsjubileum i Oslo Spektrum 9. april neste år så er det ikke for å hvile på sine laurbær.

Singelen «Philemon Arthur And The Dung» (sjekk ut låten nederst i artikkelen) som slippes denne uken markerer startskuddet på nye Kaizers Orchestra. Og fansen kan komme ut av likevekt et sekund.

Ny signaturlåt

Jubileumskonserten er planlagt på selveste invasjonsdagen, og det er neppe tilfeldig. ABC Nyheter har møtt Janove Ottesen og Geir Zahl og kan melde om at de er like entusiastiske som lilleputtspillere. De påstår at den nye singelen blir bandets nye signaturlåt. At den nye Kaizers-verden som tar form gjennom den kommende albumtrilogien «Violeta, Violeta» er større enn alt de tidligere har gjort. «Volume 1» slippes i januar neste år.

- Vi er fortsatt bare et rockband som gir ut musikk, men vi har begynt å tenke annerledes i måten å gjøre vokalen på, og vi leverer en beat som vi aldri har gjort før. Når du hører en trefjerdedels vals blant materialet vi kommer med, så vil du aldri tenke på at det er en vals. Det er blitt sånn på grunn av måten det hele er skrudd sammen og arrangert på, understreker Janove.

Vi møter gutta midt i et tomt Oslo Spektrum. Arenaen for den store kvelden neste år.

- Det låter fortsatt Kaizers. Det er fortsatt vårt språk og dynamikk, men samtidig tror jeg folk vil tenke: «Oj – kan de gjøre en sånn sang også?».

Et bedre band enn før

Sammenlignet med bandet som startet for snart ti år siden er dagens utgave en hel himmel og et helt hav bedre. Mener de selv. De mener de fremstår mer nakent og ærlig, våger å si mye, og har blitt et mye bedre band.

- Før var det litt sånn «vi klarer ikke denne låta bedre – vel da får den bli sånn da». Nå vet vi hva vi holder på med, vi er gode nok, og vi gir oss aldri før bildet vi diskuterer sammen stemmer med hva som kommer ut. På et ribbet betonggulv fremstår de litt som Mini foran en landskamp. Tar nesten fyr av den forventningen de har til at Kaizers-fansen skal få høre dette.

Skaper sin egen sjanger

Janove tror at dersom bandet får holde på i ti år til så vil de ha skapt sin egen sjanger. En musikkstil som går utenom alle trender og kjente sjangere.

- Vi er Kaizers-musikk. Jeg føler at vi har klart å skape noe som er vårt og bare vårt. På de årene vi har holdt på har det ikke kommet ett band som låter som oss, mens det kom mange band som hermet etter deLillos og DumDum Boys i kjølevannet av deres suksesser. Det er et kompliment. Journalistene finner ikke ut av oss, og vi har heller aldri sett på oss selv som et streit rockband. Vi mikser sjangere og samtidig holder vi en rød tråd. Vi kom med ompa og rockens energi. Det kjente og det ukjente sammen.

- Mange sier at vi er en av de fire store i vår tid sammen med Turboneger, Madrugada og BigBang. Vi føler ikke behov for rating på det viset. I utlandet har vi kred. Der ses vi på som sære. Vi liker å variere mellom å være headlinere og store i Norge og være undergrunnshelter i utlandet.

«Gi faen»-holdning

Tittelen på den nye singelen «Philemon Arthur And The Dung» er hentet rett fra navnet på en obskur svensk vise/prog-duo som ga ut sin eneste plate i 1971. I likhet med at bob hund har latt seg inspirere av en plate som kuppet Grammis-utdelingen i Sverige den gangen, med et uttrykk som tuller og driter i alt, førte faktisk til at den svenske Grammis-tradisjonen ble nedlagt de 15 neste årene. Kaizers har også hørt mye på dem. Ingen vet hvem Philemon Arthur And The Dung var. Ryktene skal ha det til at det er Thomas Wiehe og hans mer berømte bror Mikael (Hoola Bandoola Band, Björn Afzelius).

- Tilnærmingen de hadde til musikk, «gi faen»- holdningen om du vil, er nesten viktigere enn musikken de gjorde. Vi har også laget tullesanger for å få kompiser til å le, så det er som sirkelen slutter seg for oss her, skyter Geir inn.

- «Philemon» var litt syrete på sitt lavterskel-vis. Vi elsker den plata, og lar oss inspirere såpass at jeg kan si at det ikke er strengt vers/refreng-mønster på albumet vi slipper i januar. Vi er kanskje blitt Bowie-progga på en måte, skyter Janove inn. Og blottlegger bandets storoffensiv.

- Vi må prøve noe på kanten av det som er mulig. Alle sa vi var gale da vi prøvde å ta Europa med tekster på norsk, men det gikk jo bra det. I Tyskland er de knallharde på at vi aldri må gå over til å synge på engelsk.

Krever mer

Det skal kreves noe av fremtidens Kaizers-fans, og bandet gjør sine nye grep helt betingelsesløst overfor den posisjonen de allerede har som et av Norges mest populære band.

- Det kommende albumet vil nok kreve mer av lytteren enn det forrige gjorde. Det er litt som med «Maestro» føler jeg, som er det beste vi har laget. Vi går ett skritt tilbake for å ta to skritt frem. For dette blir enda bedre.

- Nå er vi først og fremst glade for å slippe «Philemon Arthur And The Dung» nå. En sånn sang har vi aldri laget før. Folk vil kanskje si noe sånt som: «Kaizers holder på med helt ny musikk». Så får de velge om de er Kaizers-fans videre eller ei. Vi holder ikke på med noe fra forrige tiår. Vi vil noe mer, avrunder Janove.

Og det blafrer ikke i lyset i øynene hans. De lyser sterkt. Kaizeren har fått nye klær.