Vil ha lavere minstelønn

KRAFTIG RESEPT: Kristin Clemets kur for velferdstaten inneholder blant annet lavere minstelønnsatser og kraftige kutt i sykelønnen. Foto: Lars Inge Staveland
KRAFTIG RESEPT: Kristin Clemets kur for velferdstaten inneholder blant annet lavere minstelønnsatser og kraftige kutt i sykelønnen. Foto: Lars Inge Staveland
Artikkelen fortsetter under annonsen

Civita-leder Kristin Clemet mener de som tjener minst i Norge bør tjene enda mindre, for å komme seg ut i arbeid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): Høye minstelønnsatser gjør det nemlig vanskelig for lavt kvalifisert arbeidskraft å komme seg ut på markedet, ifølge Clemet.

- Det er ikke en helt sprø mening, men noe som kan gjøre det enklere å få folk med lave kvalifikasjoner ut i arbeidslivet, selv om de ikke er så produktive, sier Clemet.

Minstelønnsatsene er et av flere tema som blir berørt i Civita-rapporten «Den norske syken», som den høyrevridde tenketanken presenterte torsdag.

"På kort sikt er det positivt for de som får et ekstra lønnsløft, men det kan også bidra til å begrense antallet lavproduktive jobber. På lengre sikt er bildet mer usikkert. En som ender opp som arbeidsløs eller trygdet, får normalt en lavere inntekt enn vedkommende ville fått ved å være i arbeidslivet på et noe lavere lønnsnivå, heter det i rapporten."

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les hele rapporten her.

- Tør ikke si det samme

Mens partene i arbeidslivet og staten forhandler om å redusere sykefraværet uten å redusere sykelønnen, sier Clemet det hun mener andre ikke tør si: At kutt i sykelønna er en forutsetning for å få ned sykefraværet.

- Vi vet at disse tiltakene virker. Mange er enige med oss, men de tør ikke si det, sier Clemet.

Rapporten foreslår en kraftig hestekur, der sykelønnen blir redusert til 70 prosent. Samtidig skal uføre få mer penger. Et hovedpoeng er å redusere forskjellen mellom sykelønn og uføretrygdede.

- Dersom jeg taper penger på å være hjemme på grunn av influensa, så er det noe jeg kan leve med. Men dersom jeg fikk beskjed om at jeg ikke kan jobbe hele livet, vil det være skremmende.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvorfor skal uføre få mindre enn de som er syke av influensa? Spør Clemet.

I mars skal forhandlingene om en ny avtale om Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) være ferdig. Formålet er å redusere sykefraværet rundt 20 prosent. Regjeringens ekspertutvalg kom i forrige uke med en rapport der gradert sykemelding ble presentert som det viktigste virkemidlet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tror på 30 prosents reduksjon

Lenge før utvalget la fram sin rapport, ble det klart at det ikke ville bli aktuelt å redusere sykelønnen. Dermed var regjeringens egen eksperter forhindret fra å bruke sitt viktigste våpen, mener Clemet.

- Utvalget mener at tiltakene de har foreslått vil få ned sykefraværet med 20 prosent? Er det da noe galt med ambisjonene eller tror dere ikke på virkemidlene?

- Vi er litt usikre på om det er mulig med de tiltakene. Men vi skulle jo også ha redusert sykefraværet enda mer, sier Clemet.

Hun tror reduksjonen i sykefraværet vil ligge omtrent på linje med reduksjonen i sykelønnen, det vil si at Civitas forslag ville gitt 30 prosent lavere fravær.

- Handikappede partier

Selv om Clemet tror på sykelønnskutt, er det ikke et eneste parti på Stortinget som har programfestede kutt.

Den tidligere høyre-statsråden mener mange stortingspolitikere ikke tør si hva de mener, av frykt for å tape velgere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Flere partier har bestemt seg for ikke å gjøre noe med dette. De er handikappede i denne saken, sier Clemet.

Hun tror bråket rundt forslag om endring i sykelønnen i 2001 har satt en støkk i politikere både på høyre- og venstresiden.

- Man har blitt skremt på grunn av det bråket LO lager. Så frykter man at man skal tape velgere, sier Clemet.

Les også: Vil ha Frp-omkamp om sykelønn