Boikott Duban II

Er arbeid mot rasisme og diskriminering i trygge hender hos FNs generalsekretær Ban Ki-moon (t.h) og Libyas diktator Moammar Gadhafi? Foto: Scanpix
Er arbeid mot rasisme og diskriminering i trygge hender hos FNs generalsekretær Ban Ki-moon (t.h) og Libyas diktator Moammar Gadhafi? Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pAnti-rasismekonferansens fremste tema er å angripe Vesten og viktige frihetsverdier. En slik konferanse bør ikke gis legitimitet gjennom norsk deltakelse. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Om skribenten

Jan Arild Snoen er en norsk forfatter, skribent og debattant. Han er fast skribent i tidsskriftet Minerva, med særlig fokus på mediekritikk.

Tidsskriftet Minerva er en liberalkonservativ publikasjon som både kommer som kvartalstidsskrift og nettpublikasjon.

Om tre uker åpner FNs anti-rasismekonferanse i Genève, også kjent som Durban II . Forrige gang en slik konferanse ble gjennomført, i Durban i Sør-Afrika i 2001, endte det i en orgie av fordømmelser og hatefulle ytringer mot Israel, kolonialisme og Vesten. Canadas regjering kalte det hele et "rasistisk sirkus", og boikotter årets utgave.

Komiteen som arbeider med sluttutkastet til Durban II-konferansen ledes av Libya, et av verdens minst frie land, mens Iran er viseformann. Utover den ensidige og rituelle kritikken av Israel er den meste betente saken en kampanje fra Organisasjonen av Islamske Land (OIC) for å gjøre krenkelser av religionen til et brudd på menneskerettighetene, og pålegge FNs medlemsland å innføre lover mot slikt.

Villy Søvndal, som er leder av SF, SVs danske søsterparti, uttalte allerede 8. september til Jyllandsposten: - Det er prisverdig å arbeide mot rasisme og diskriminering [men] i ly av det fine formålet forsøker representanter for en rekke udemokratiske regimer å gjøre religionskritikk til et brudd på menneskerettighetene. De samme land som steiner kvinner og homofile i religionens navn og forbyr sine borgere å ytre seg fritt, vil nå forsøke å lukke munnen på mennesker verden over som våger å kritisere islam, kristendom og øvrige religioner. Det skal de ikke få lov til."

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere i vinter trakk USA seg fra forberedelsene til konferansen, Italia og Nederland varslet boikott og etter hvert truet hele EU med det samme. I kulissene har Norge og andre land jobbet for å få de mest kontroversielle punktene ut av utkastet til sluttdokument. I forrige uke ble det lagt frem et nytt utkast av den russiske delegaten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

USA hadde krevd at dokumentet ikke skulle gjenta innholdet i sluttdokumentet fra Durban I, ikke peke ut enkeltland (slike FN-uttalelser peker alltid ut et eneste enkeltland, og alltid det samme, nemlig Israel), og ikke kreve tiltak mot religionskritikk, som på FN-språket kalles "defamation of religion". De to siste kravene er innfridd - enn så lenge, selv om det fremdeles finnes formuleringer om religion som lett kan tolkes i samme retning.

Flere muslimske land vurderer å fremme forslag om å ta det mest kontroversielle inn igjen på selve konferansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Betyr det at så at alt er i orden? Dette er et typisk FN-kompromiss. Som Jyllandspostens debattredaktør Flemming Rose (han som sto bak trykkingen av Muhammed-karikaturene i 2005) sa i intervju med meg for en uke siden:

- Det er fremdeles røde linjer som er overskredet, eller formuleringer som er uklare og vidtfavnende. Min frykt er at vi får et dokument som gjør det mulig for EU-landene å konkludere med at vi nå har et dokument vi kan leve med, mens ikke-demokratiske land kan tolke det slik at dokumentet sier at det skal være forbudt å krenke religionen. Et sentralt "knep" er at det siste utkastet til sluttdokumentet viser til Durban I-dokumentet og bekrefter dette.

Durban I inneholder nettopp disse uakseptable formuleringene.

Det er nærliggende å tro at regjeringens mislykkede forsøk på å innføre en utvidet blasfemiparagraf i Norge var en del av samme valgkampanje. Den norske regjeringen har gjort det helt klart at det ikke er aktuelt for Norge å boikotte Durban II, uansett. Det er ikke så rart, siden Norge nå kjemper for å bli valgt inn i FNs dysfunksjonelle Menneskerettighetsråd . Da er vi avhengige av stemmene til verdens diktaturstater, mens de selv har ordnet seg så viselig at demokratiene i Vesten ikke har noen påvirkning på hvem som velges fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er nærliggende å tro at regjeringens mislykkede forsøk på å innføre en utvidet blasfemiparagraf i Norge var en del av samme valgkampanje. Dette er nemlig noe av det aller viktigste som foregår i Menneskerettighetsrådet - stadige fremstøt for å begrense ytringsfriheten på dette området, nå sist gjennom et forslag fremmet av de muslimske landene 11. mars.

På onsdag tok omkring 200 organisasjoner verden rundt, inkludert noen muslimske, til orde for å avvise forslaget . Det ble likevel vedtatt torsdag med 23 mot 11 stemmer.

Jeg er enig med Flemming Rose som fremhever at "ved å delta, gir demokratiene legitimitet til en prosess som ikke fortjener legitimitet". Han står fast på Jyllandspostens oppfordring til boikott.

Forhåpentligvis får heller ikke Norge noen plass i FNs såkalte Menneskerettighetsråd.


ABC Nyheter oppfordrer til en saklig debatt og fjerner alle kommentarer som ikke er i henhold til våre retningslinjer fortløpende. Debatten overvåkes.