Siv Jensen og Frp får både ris og ros fra forskerhold for sin tilnærming av integreringspolitikken i Norge. FOTO: Scanpix

Siv Jensen og Frp får både ris og ros fra forskerhold for sin tilnærming av integreringspolitikken i Norge. FOTO: Scanpix

– Siv Jensen over­dri­ver

Frp-formann Siv Jensen tegner et skrekkens bilde av feilslått integreringspolitikk i Malmö og frykter svenske tilstander i Norge. Fra forskerhold får hun både ros og ris.

– Segregasjonen er mye sterkere i Sverige enn i Norge, men det er grunn til å være oppmerksom på tendensene, sier sosiologiprofessor Grete Brochmann til NTB.

Brochmann har forsket mye på følgene av innvandringen til Norge. Hun mener Frp-formannen inviterer til en viktig debatt, men kjenner seg ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen.

LES OGSÅ: Siv Jensen opprørt over Hitler-sammenligning

LES OGSÅ: Slakter Frps skremselsrapport

– Siv Jensen overdriver og bruker ord og uttrykk som neppe noen forskere vil stå inne for, men hun peker på sensitive og viktige ting. Hvis man ser en fortsatt tendens til opphoping av sosiale problemer i bestemte bydeler i Oslo, og myndighetene ikke klarer å tilrettelegge for en mer sammensatt befolkning, er det grunn til bekymring.

Gettoisering er ingen tjent med, sier hun.

– Snikislamisering

Siv Jensen advarte mot «snikislamisering» av Norge i sin tale til Frps landsstyre på lørdag. Hun trakk fram Malmö-bydelen Rosengård som et skrekkens eksempel på feilslått integreringspolitikk, og hevder sharialovgivning er i ferd med å erstatte svensk lov enkelte steder.

– Det er ikke tvil om at det er store problemer i Rosengård. Arbeidsledigheten er høy og gjengkriminalitet har ført til frykt blant utrykningspersonell. Men å si at knapt noen tør å bevege seg der eller at sharialovgivningen har erstattet svensk lov, er jo ikke riktig, sier Brochmann.

Hun mener Norge står langt bedre rustet enn Sverige til å takle utfordringene med innvandring.

– Norge har i større grad prøvd å styre bosetningen, ved at mottak er spredt over hele landet og at velferdsgoder er knyttet til bosetning i bestemte kommuner. Den nye introduksjonsloven tegner også til å bli temmelig vellykket. Den kan bidra til at folk slår seg til ro der de har fått tilbud om lønnet skolering til arbeid. Svenskene har en lignende lov, men den er ikke obligatorisk for kommunene, sier Brochmann.

Parallelle samfunn

Siv Jensen har fått høyst ulik respons på lørdagens tale. Kritikerne er opprørt over ordvalget, men mange mener hun likevel er inne på noe viktig.

– Frp har truffet spikeren på hodet når det gjelder hovedproblemstillingene, sa Venstre-politiker Abid Raja til Aftenposten i helgen. Og Klassekampen ønsket på lederplass mandag en debatt om gettoisering velkommen.

– Klassekampen har ved flere anledninger problematisert utviklingen av parallelle samfunn både i Norge og i andre land, heter det i lederen.

Ifølge Grete Brochmann har parallelle samfunn fått utvikle seg i Rosengård.

– Dette er samfunn i samfunnet som består av mennesker uten arbeid, som ikke snakker svensk og stort sett bare forholder seg til mennesker fra egen etnisk gruppe, sier hun.

I hvilken grad en lignende utvikling er på gang i norske byer, finnes det lite forskning på. Men feltstudiene til sosialantropolog Viggo Vestel ved Nova kan gi en pekepinn. I en periode på tolv år fulgte han tett et flerkulturelt ungdomsmiljø i Groruddalen i Oslo.

– Miljøet var preget av sterkt samhold og vennskap, på tvers av etniske skillelinjer. Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet Siv Jensen tegner, sier Vestel til NTB.

(NTB)

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter.

Her finner du regler for kommentering.

Tor Strand, redaktør

Diskuter artikkelen her:

comments powered by Disqus